+ mer
Bud Spencer? Neida, det er Salesforce-sjefen Marc Benioff, som hevder at han vil skape en mer rettferdig kapitalisme.  Foto: NICHOLAS KAMM

Den superrike filantropen

Den rause Salesforce-sjefen Marc Benioff vil skape en bedre kapitalisme. Nå kan Silicon Valley-milliardæren vise om han mener alvor.

Mannen som dukker opp på Zoom-skjermen et kvarter for sent minner litt om Bud Spencer. Men det samme skjeggete bjørneansiktet tilhører Marc Benioff, den 55 år gamle sjefen for programvaregiganten Salesforce. Han er en travel bidragsyter til veldedige formål og en av de mektigste i high tech-metropolen Silicon Valley. Benioff unnskylder forsinkelsen til intervjuet med at “alt er temmelig crazy nå i denne nye virkeligheten”. Mange ganger vet han heller ikke helt hva han gjør. – Det er min første pandemi.

Salesforce er en gigant. Selskapet leverer programvare til bedrifter av alle størrelser, sysselsetter globalt 55.000 personer og er den største arbeidsgiveren i hjembyen San Francisco. Omsetningen endte i fjor på 17 milliarder dollar, og med en formue på 7,4 milliarder dollar er Benioff, ifølge Forbes, en av verdens 300 rikeste. For knapt to år siden markerte han seg da han sammen med kona Lynne kjøpte det amerikanske magasinet Time for 190 millioner dollar. Ingen andre ukeblader noe sted i verden har et større opplag.

Omstridt i sjefsetasjene

I Silicon Valley er Benioff også kjent for at han flere ganger har kritisert sine kolleger. “Facebook er de nye sigarettene i vårt samfunn,” lyder et av disse utsagnene. Han gir sosiale medier ansvaret for en global troverdighetskrise. I Davos fortalte han finanseliten hvordan han støtter et initiativ som skal plante en milliard trær for å bekjempe klimaendringene.

For et par år siden gikk han også ut mot Twitter-sjefen Jack Dorsey, på Twitter selvfølgelig, og kritiserte ham for ikke å gjøre nok for å løse de hjemløses utfordringer i San Francisco. – Han vil ganske enkelt ikke bla opp.

Det er min første pandemi.
Marc Benioff, Salesforce

Derfor overrasker det ikke at Benioff og Salesforce også i coronakrisen forsøker å ta den moralske ledelsen. I USA har mer enn 30 millioner arbeidsledige søkt om stønad, og folk står i kø for å få tildelt et gratis måltid. Som et svar på dette har Benioff i sitt eget selskap kommet med tiltak som i et Amerika preget av Hire-and-Fire nesten virker sosialistiske. Ingen oppsigelser på 90 dager, lovte han, i hvert fall ingen “betydelige”. Naturligvis oppfordret han via Twitter andre bedriftsledere til å kopiere denne modellen.

Salesforce fikk tak i mer enn 50 millioner ansiktsmasker og annet beskyttelsesutstyr, og fordelte dette på sykehus i USA, India og Europa. I tillegg kom selskapet med en slags privat konjunkturpakke (Salesforce Care Small Business Grants), der små selskaper kan søke om 10.000 dollar for å komme seg igjennom krisen.

Med denne nærmest demonstrative velviljen er Benioff blitt en “omstridt figur i sjefsetasjene” (Vox), men også blant de andre superrike tech-filantropene. I lang tid har han snakket om mottoet “Business as a Platform for Change”, og han er overbevist om at “doing well” er det samme som “doing good”. Den som gjør noe bra, og på den måten vinner tillit, vil også tjene på det.

Programvaregigant: Salesforce sysselsetter 55.000 mennesker globalt og har sitt eget Salesforce Tower i New York. Foto: Brendan McDermid

For ham finnes det ingen motsetninger mellom veldedige engasjementer og egennytte. Men hvor troverdig er denne strategien i disse coronatider? Og er Benioff virkelig denne gode tech-sjefen som han gir seg ut for å være?

“Raushetens gigant”

Allerede av utseende skiller Marc Benioff seg fra det knappe dusinet med prominente ledere i den digitale amerikanske økonomien. Med sine asketiske fremtoninger ser Mark Zuckerberg (Facebook), Jack Dorsey (Twitter), Tim Cook (Apple), Jeff Bezos (Amazon) eller Sundar Pichai (Google) alle ut som at de har kommet ut av en 3D-printer. Benioff derimot utstråler avslappet sinnsro. Mannen kunne like gjerne ha ledet et pickup-utleiebyrå. 

Det bildet som vises frem i pressen av Benioff, passer heller ikke helt inn i rekken. For mens Marc Zuckerberg rusher fra skandale til skandale på alle kanaler, Elon Musk beveger seg på grensen til vanvidd på Twitter og Jeff Bezos forsyner sladderbladene med verdens dyreste skilsmisse, blir Benioff stort sett presentert som det gode menneske fra San Francisco – som storkapitalisten med samvittighet.

I magasinet Wired ble han i fjor avbildet med en glorie, og Forbes kalte ham i 2014 en “Giant of Generosity”. En raushetens gigant.

Det riktige er at Benioff er ufattelig rik og bruker vanvittig mye penger. Business Insider har regnet ut at fra 2017 til 2018 økte hans nettoformue hver dag med 2,5 millioner dollar. Med sine mange millioner kjemper han mot hjemløsheten i sin hjemby, han bygger et barnesykehus med sitt eget navn, gir til redning av alt fra hav til skoler, og engasjerer seg for LHBT-rettigheter.

I Salesforce innførte han 1-1-1-modellen, som går ut på at selskapet gir en prosent av egenkapitalen, en prosent av sine produkter og en prosent av de ansattes arbeidstid til veldedige formål. I New York Times oppfordet Benioff en gang sine “fellow business leaders and billionaires” til å skape en mer rettferdig og bærekraftig kapitalisme. En som virkelig er til nytte for alle.

Vinner etter pandemien

Under Zoom-samtalen fra skrivebordet hjemme hos Benioff sitter han med åpen skjorte og bruker hele tiden begreper som medfølelse, harmoni og enhet. Et par dager tidligere presenterte selskapet hans en plattform som virker almennyttig, men som absolutt er veldig kommersiell.

På Work.com tilbyr Salesforce flere nye apper som skal hjelpe både bedrifter og det offentlige med å ta opp igjen arbeidet når det blir lempet på coronareglene, det vil si nå. Der finnes det blant annet en slags kommandosentral, en Covid 19-database eller arbeidstidsplanlegger, fordi alle ikke lenger kan være samtidig på kontoret. På listen er det også et Contact-Tracing-Program, der de aktuelle helsedataene til de ansatte kan studeres. – Salesforce vil teste om de ansatte har feber når ting blir normale igjen, sier Benioff. Og fordi dette også blir nødvendig i mange andre bedrifter, utvikler Salesforce digitale instrumenter som skal holde orden på slike data.

Salesforce har presentert verktøykassen som en slags hjelp mot coronakrisen, men den er slett ikke gratis. Selvfølgelig er den ikke det, slike produkter er kjernebusinessen til Salesforce. Selskapet ønsker å bli den digitale byggmesteren i tiden etter corona. Aktører som Salesforce, som organiserer digitaliseringen for andre, kan bli vinnerne etter krisen, etter pandemien. Salesforce-aksjen falt riktignok litt i begynnelsen av mars, men løftet seg raskt igjen. I begynnelsen av mai brukte det amerikanske analyseselskapet Zacks denne overskriften på en rapport: Salesforce vinner, mens markedene bryter sammen.

Smart skatteplanlegger

Spørsmålet om de andre tech-kapteinene gjør nok i coronastormen, besvarer Salesforce-sjefen uvanlig diplomatisk. – Jeg ønsker alltid at det blir gjort mer. Alle CEOer befinner seg nå i rampelyset og må vise at de er en del av løsningen, ikke en del av problemet.

Tjener på pandemien: Salesforce og Marc Benioff har lansert en rekke digitale verktøy for bedrifter og andre virksomheter som skal tas i bruk etter coronaen. Foto: JUSTIN SULLIVAN

Men kanskje er Benioff også både og, begge deler. Flere har da også gått ut og ment at i den amerikanske linken mellom business og veldedighet skapes det flere problemer enn løsninger. Anand Giridharadas, forfatteren av boken Winners take all, er en av de mest profilerte kritikerne av spandable og superrike amerikanere. Han mener at “filantropi ikke kan være en erstatning for et rettferdig skattesystem”.

Alle CEOer befinner seg nå i rampelyset og må vise at de er en del av løsningen, ikke en del av problemet.
Marc Benioff, Salesforce

I Silicon Valley har man alltid hatt sans for smart skatteplanlegging, og Benioff er heller ikke den eneste som har vært raus med sine egne private midler. Ekteparet Zuckerberg deler ut enorme summer til veldedighet, det samme gjør både Jeff Bezos og Bill Gates. De overtar dermed utgifter som staten tradisjonelt skal ta seg av innen for eksempel forskning, medisin eller fattigdomsbekjempelse. Men til dette mangler det i USA ofte penger. 

Benioff selv virker å være fullstendig klar over denne problematikken med at det offentlige er avhengig av almisser. Han har flere ganger oppfordret til at “ressurssterke personer som meg selv” bør betale mer skatt.

Men den samme rettferdighetssansen har han ikke overført til selskapet sitt. Institute on Taxation and Economic Policy (ITEP), en tenketank i Washington, la i fjor frem en rapport som viste at Salesforce til tross for et driftsresultat på mer enn syv milliarder dollar ikke hadde betalt en eneste dollar i føderal skatt. Like lite som Amazon, Netflix eller IBM, og det rimer dårlig for et selskap som gjerne gjør et nummer av sin ærlighet og hele tiden snakker om en mer rettferdig markedsøkonomi.

Den neste testen for Benioffs trosbekjennelse kommer hvis de amerikanske skattemyndighetene gjør alvor av å beskatte tech-selskapene høyere etter coronaen. Flere eksperter mener at den enorme redningspakken som den amerikanske staten har lagt frem, kan føre til at den lønnsomme tech-bransjen i fremtiden må bidra sterkere for å få ned statsgjelden. Da vil mange av smutthullene bli tettet.

Hvordan vurderer Benioff disse tankene? Tror han at coronakrisen endelig vil få på plass de skatteøkningene han lenge har ønsket – for ham selv, men også for selskapet hans? Han har fortsatt ikke gitt et klart svar på dette. – Det er for tidlig å komme med slike spådommer.

Så unnskylder han seg. Det neste møtet er snart klart. Ansiktet forsvinner fra skjermen.

Tekst: Guido Mingek, der Spiegel 

Oversatt av : Hans Jørn Næss. hjn@kapital.no

Reportasjer