Sax and the City test

Her er CEOen som kombinerer spillejobber på by'n med management consulting i down town Oslo City. 

Man skulle kanskje tro at sjefen for det tredje største revisjons- og konsulenthuset her til lands ville oppgi økonomiutdannelsen fra Handelshøyskolen i Bergen som sin beste investering eller vise til den første kalkulatoren eller PCen han kjøpte, men slik er det altså ikke. Tenorsaksofonen han ervervet som 15-åring er den beste pengeplasseringen Gaaseide har gjort, sammen med, i nyere tid, familiehytta på Beitostølen.

For sax’n ble starten på alt. På 40 år i blåserrekka i ulike band, for tiden i Skedsmo Storband. I tillegg ble den også begynnelsen på lederkarrieren. Pr. dato teller hans entourage 1.500 revisorer, advokater og konsulenter samt 6.000 kundegrupperinger.

– Musikken har vært en veldig viktig del av livet mitt hele veien, noe jeg aldri har lagt bort, uansett livssituasjon. Det var faktisk i den settingen jeg skjønte at jeg hadde en leder i meg, lenge før jeg skjønte det i jobbsammenheng. Det går helt tilbake til tenårene og studietiden hvor jeg ofte endte opp i lederroller – som dirigent eller orkesterleder. En som tok ansvar for å dra ting fremover, forteller Gaaseide, som i vår ble stemt frem til CEO av 140 norske Deloitte-partnere. Den første ikke-revisoren på topp i Norge i moderne tid.

– Føler revisorhæren seg nå forbigått og tilsidesatt?

– Dette har vært et tema som vi har diskutert. På en måte er det en naturlig utvikling, fordi vi i dag er et balansert kunnskapshus. Førti prosent av omsetningen er revisjon, tyve prosent er advokatvirksomhet, og de siste førti er rådgivning. Så når man bare ser på tallene, så burde det ikke være grunn til bekymring.

– For du kan forskjell på debet og kredit?

– He he. Ja, jeg er økonom, så jeg klarer det. I så måte er det en styrke at jeg har vært her såpass lenge (32 år, red. anm.) og jobbet opp mot revisjonsvirksomheten og forstår viktigheten av dette for merkevaren vår. For selv om vi er et mer balansert hus nå enn vi var for 10 og 20 år siden, så er det ikke noe tvil om at revisjonsvirksomheten er den opprinnelige kjernen og der brand-verdien vår i hovedsak er blitt skapt, sånn er det bare.

Vekselbruk er noe Gaaseide har praktisert med hell lenge. For endel år siden var konsulenten utleid til en stor offentlig kunde og tilfeldighetene ville det slik at samme virksomhet hadde booket bandet Gaaseide spilte i til å underholde på julebordet. I en pause rundt midnatt kom sjefen for etaten bort til vår mann og uttrykte sin begeistring for musikken, og så la han til:

– Og vet du hva som er det morsomste av alt? Jo, det er mye billigere å bruke deg på natta enn på dagen!

Og nattarbeid med messingrøret blir det fortsatt på 56-åringen. Siste spillejobb var på Cosmopolite tidlig i februar. Du danser ikke bedre i Oslo-natten, har bandet brukt som teaser. Og fra informert hold får vi høre at amatørmusikerne også viser god kommersiell teft, både med vokalbaserte repertoar og sound. Heller dans og moro enn komplisert, sær instrumental. Betalingen kommer ved billettsalg i døren eller via en konsertarrangør. I Gaaseides verden er tilfredse kunder viktig – døgnet rundt.

Skjuler børst

– Ikke ta bilde av dette! Gaaseide har koblet inn næringslivslederen og ser nødig at de fem trillevognene med alkohol på Deloittes uteområde i 12. etasje vises i Kapital. Noen på huset planlegger fest. Og særlig med digitaliseringsbølgen som skyller over Norge har det vært mye å feire for alle de som selger råd om slikt. Mange kunder er i villrede; de synes veivalg er vanskelig og at utviklingen går fryktelig fort.

– Hvordan trives du i det kaoset som råder nå?

– Jeg kan også føle ubehag ved at ting går fort og det er mye som skjer, men fordelen ved å sitte i et kompetansemiljø som vårt, er at vi har eksperter som følger med på alle teknologier og trender. Om det er analytics, automation eller blockchain, så sitter det jo ekspertise rett borti gangen her, og det gjør jo at vi har de aller beste forutsetninger. Det høye utviklingstempoet gjør også noe med ledelsesprosessene, den strategiske tenkningen og måten å drive strategisk planlegging på, svarer managementkonsulenten.

– Er det digitaliseringsbølgen som drar lasset for dere?

– Det er ikke tvil om at vi på rådgiversiden har dreiet mot en mer teknologitung kompetansesammensetning. Vi har alltid vært en tung aktør på teknologiområdet, men andelen har definitivt økt de siste årene. Og veldig mye av det vi jobber med av omstillinger, strategi og transformasjoner har digitale komponenter som en kjerne. Men også på revisjons- og advokatsiden endrer dette måten vi leverer tjenestene på. Så derfor er digitalisering og automatisering kjempeviktige også i våre egne prosesser.

Plass på pallen

Innenfor noen hundre meter i Barcode ligger tre av de fire største revisjons- og konsulenthusene i Norge. EY, PwC og Deloitte er alle plassert i Bjørvika, mens KPMG holder til på Majorstuen. I inneværende regnskapsår kommer Deloitte til å omsette for 2,3–2,4 milliarder kroner. Det holder til en plass på pallen i heatet som kalles The Big Four. I denne buketten er Deloitte kjent for litt flatere organisasjonspyramide og litt lavere lederlønninger.

– Er det sånn at alle i Deloitte egentlig helst ville jobbet i EY eller PwC?

– Nei, det er det ikke! Totalvolum er egentlig ikke så veldig interessant, vi har færre i kontorer rundt i landet enn de du nevner, mens i Oslo og de andre store byene er vi ganske like i størrelse. Så nei, jeg opplever at de som jobber her er blitt lokket hit av en kultur og en teamspirit som er preget av “vi og ikke jeg”.

– Så du trives godt som en slags lillebror?

– Jeg opplever ikke at vi er noen lillebror. I de segmentene vi legger vekt på å konkurrere innenfor, er vi helt klart en ledende aktør i det norske markedet. Dessuten er det jo flere enn Big Four som er våre konkurrenter. På advokatsiden kan det være alle de store advokatfirmaene og på rådgiversiden aktører som BCG, Accenture, Sopra Steria eller Cap Gemini.

- Om noe, hvor er dere best?

- Der vi opplever vår store styrke som firma, er bredden av vår kompetanse. Vi kan bidra på hele kompleksiteten av utfordringer, ikke bare innenfor smale siloer.

Signaturoppdrag

I studietiden på NHH var Gaaseide med på å etablere studentstorbandet Big Business Band. Han var også en sterk bidragsyter i UKE-orkesteret. Dessuten var han med i styret i studentforeningen som hadde en egen gin & tonic-bar under en parasoll på styrerommet. Ifølge medstudenter var han ikke en typisk Alfa-hann, men relativt beskjeden. En veldig hyggelig kar med et lunt smil og en kul saxofonist. Og i likhet med samtidig NHH-student Arne Fredly gikk han alltid i rød skinnjakke og svarte sykkelsko, får Kapital høre.

I 1987 ble han siviløkonom, og året etter var han ute i yrkeslivet som Deloitte-konsulent. Han fikk tidlig et opphold for selskapet i USA. Fra en relativt umoden konsulentbransje i Norge tok han store steg i et mer profesjonalisert konsulentmarked i statene. Etter at han kom hjem jobbet han i tre–fire år som konsulent for Norsk Hydro, og så ble han partner i 1997. Deretter ble han trebarnsfar i løpet av et par år rundt årtusenskiftet. Det forhindret ikke at han med tiden steg i gradene og ble sjef for den norske og deretter den nordiske konsulentvirksomheten i Deloitte, hvor sistnevnte enhet teller 1.400 konsulenter.

-Hvilke oppdrag har gått galt?

-Det er sjelden ting går akkurat etter planen. Når du jobber så mye med implementering som vi gjør, er du eksponert for virksomhetens vilje og evne til å stå løpet ut. Det er ikke tvil om at vi noen ganger har overvurdert særlig toppledernes evne og vilje til å stå i det.

– Tradisjonelt finnes det en oppfatning av konsulenter som folk i dyre dresser som serverer løsninger fra en litt hemmelig verktøykasse og siden stikker av og etterlater seg kaos og en helt drøy regning. Hvordan passer dette bildet med din konsulentvirksomhet?

– He he. Det sier seg vel selv at jeg ikke er helt enig i det bildet. Man finner helt sikkert konsulentmiljøer som har ulik kultur, for det er helt klart noen forskjeller, uten at jeg vil nevne navn. Jeg opplever at hvis ikke vi klarer å fremstår som en partner i hva norsk næringsliv og offentlig sektor ønsker å skape av verdier og forbedringer, så har vi ingen relevans. Om vi ikke greier å spille bra ball med de organisasjonene vi jobber for, så har vi jo ikke noe å leve av.

– Er norske toppledere litt feige som springer til anerkjente konsulenthus for enhver endring for å få et stempel, en godkjenning?

– Jeg opplever det som en feil persepsjon at de bruker oss som alibi. Det jeg derimot opplever, er at ledere skjønner at vi kan bidra med å utfordre deres egen tenkning og at vi kommer frem til løsninger som de ikke helt hadde evnet å finne på egen hånd. Fordi vi kan trekke på andre eksempler og fordi det kan være nyttig å ha med sånne som oss for å få nok trøkk i prosessene – slik at ting faktisk blir gjennomført.

Synger business

Saksofonen regnes som det instrumentet som ligger nærmest den menneskelige stemme; et instrument som “synger”. Og lytter man til Gaaseides vyer som sjef, finner man også en ganske klar, human røst. Han har i hvert fall ikke lyst til å fremstå som leder for en testosteron-virksomhet.

– Som revisjons- og rådgivningsorganisasjon må vi bygge en kultur basert på samarbeidsevne og – faktisk – en ganske velutviklet empati, evne til å samarbeide med mennesker. Dessuten må vi være preget av et mangfold som gjør oss i stand til å jobbe med virksomheter med forskjellige kulturer.

– Hvor stor kvinneandel har dere på partnernivå?

– Vi har en kvinneandel på 21 prosent. Jeg er ikke spesielt stolt av det tallet, men det er bedre enn det var før og – til bransjen å være – til å leve med. Men dette er noe vi jobber hardt med å forbedre.

– Hvorfor er det viktig å ha høy kvinneandel?

– Å telle antall kvinner er i seg selv ikke så interessant, men det er viktig fordi det gjør oss til en bedre virksomhet, som tar bedre beslutninger. Det gjelder både internt, men like mye eksternt. Endel virksomheter der ute sier allerede at vi gidder ikke leke med dere om dere ikke kommer inn med en bedre kjønnsbalanse.

– Hva gjør dere for å få inn flere kvinner?

– Vi har ikke noe problem med å få dem inn. Vi tok inn 150 nyutdannede i fjor, så der er det 50/50 kvinner og menn. Problemet er å videreutvikle og beholde dem.

Frir til kvinner

– Hvordan løfte flere kvinner inn på partnernivå?

– Vi har et bredt sett av virkemidler vi jobber med: mentorprogrammer og kvinneforum. Og vi har fått frem mange gode kvinnelige rollemodeller. Det kan ikke være sånn at den eneste måten å komme seg frem på er ved å fakturere så og så mange timer. Vi må bygge individuelle utviklingsplaner. I småbarnsperioden kan både unge kvinner og menn synes det er vanskelig å gi full gass.

– Det høres flott ut, men i praksis er det ikke så lett å gjennomføre. Hvis du mange nok ganger ikke melder deg på store oppdrag er det lett å sakke akterut, eller?

– Vi skal ikke lyve, vi kjemper mot det, og det er ikke lett. Men hvis det er noen type virksomhet som skal få dette til, så er det sånne som oss. Vi har store fagmiljøer, mye folk, hvor alle lever i en verden med prosjekt og oppdrag, så vi skal kunne klare å være fleksible og tilpasningsdyktige på hvordan vi leverer, hvem som leverer og hvordan vi kan støtte hverandre, reklamerer Gaaseide.

Det spiller kanskje mindre rolle i jakten på de beste hodene, men lyden av en smektende tenorsaxofon blir sjelden krøll i det kvinnelige øret.