+ mer
Foto: Elisabeth Eriksen

Fem flotte fjellturer i Norge

For den aktive kan sommerferie her til lands by på en rekke muligheter. Dette er bloggeren GlobetrotterElisas favoritturer i den norske fjellheimen.

Slogen

– Slogen må være hele Sunnmøres stolthet? Dette er virkelig en juvel som er verdt et besøk, sier Elisabeth Eriksen, som står bak GlobetrotterElisa, en blogg med fokus på aktive reiser.

Det majestetiske fjellet med sine 1.564 meter ruver høyt med sin karakteristiske spiss ved Norangsfjorden i Ørsta kommune i Møre og Romsdal.

Foto: Elisabeth Eriksen

– Etter å ha kavet deg opp denne toppen får du en helt fantastisk 360 graders utsikt over Sunnmøre. Sunnmøre, med sine dype fjorder og mange fjell, er ekstra vakker fra en fjelltopp, sier Eriksen, som også arrangerer fjellturer på Balkan gjennom sitt nye foretak, Vandring på Balkan.

Nyt utsikten: På vei opp til Slogen går man i et variert terreng med formidabel utsikt store deler av turen. Overnatt på Patchellhytten og ikke glem å gjøre som Eriksen; ta et kult bilde på toppen av fjellet. Foto: Elisabeth Eriksen

Mange bestiger Slogen på dagstur fra Øye, men Eriksen anbefaler å legge inn en overnatting på Patchellhytta. Hun advarer folk med høydeskrekk å gå turen, da man “må klyve, men ikke klatre” på noen av de bratteste partiene.

– Slogen er også et fint skue fra Patchellhytta, som ligger ved foten av fjellet. At man kan overnatte så nære toppen er skikkelig fjelluksus.

Patchellhytta Foto: Elisabeth Eriksen

Opprinnelig er Patchellhytta en gammel steinbu. Den ble satt opp på 1920-tallet av Charles Watson Patchell, en ivrig fjellvandrer og -klatrer som ferierte sommer etter sommer i dette området. Av mangel på sted å overnatte fikk han satt opp den første hytta. 

Etter flere års forfall ble den restaurert på slutten av 1970-tallet, har siden blitt jevnlig vedlikeholdt, og kan fortsatt benyttes av turfolk. I 1964 kom den nye Patchellhytta som senere ble påbygd i 2011. I 2014 kom også den siste bygningen opp med 15 ekstra sengeplasser og et nytt toalettanlegg.

Slogen Foto: Elisabeth Eriksen

Praktisk informasjon om turen opp til Slogen:

  • Lengde: Fra Patchellhytta er det tre bratte kilometer til toppen.
  • Tidsforbruk: Beregn fire–fem timer tur/retur. 
  • Pakk: Dagstursekk med litt drikke, snacks, tørr trøye og ekstra vindjakke.
  • Sesong: Juni–september
  • Nivå: Krevende
  • Fra Skylstad (parkeringen) til Patchellhytta er det 3,5 km, og turen tar ca. tre timer.
  • Patchellhytta har 72 sengeplasser, hvorav 21 senger kan reserveres.
Fem flotte dager: Turbloggeren Eriksen anbefaler å tilbringe fem dager i Tafjordfjellene for å virkelig få oppleve mangfoldet i terrenget og turløypene som finnes i denne delen av Møre og Romsdal. Foto: Elisabeth Eriksen

Fieldfarehytta i Tafjordfjellene

Tafjordfjellene er et fjellområde i Møre og Romsdal. Navnet stammer fra bygda Tafjord, som ligger ved fjorden med samme navn. Her kan man bestige høye topper som Puttegga (1.999 m.o.h.) og Karitinden (1.982 m.o.h.). I det sørøstlige området av Tafjordfjellene er du også inne i Reinheimen nasjonalpark. 

– Denne turen har så mange variasjoner i terrenget. En dag vandrer du i grov ur, og neste dag ender du nede i den grønne og frodige Reindalen. Videre vandrer du ved foten av steilbratte fjellvegger før du passerer blankskurte svaberg og turkisblå fjellvann. Dette fjellområdet har alt. Høydepunktet var turen til den historiske Fieldfarehytta, forteller Eriksen.

Fieldfarehytta er et stykke spennende historie midt i fjellheimen. I 1944 bygde Kompani Linge, bestående av Joachim Rønneberg, Birger Strømsheim og Olav Aarsæther, Fieldfarehytta. I et helt år gjemte de seg for tyskerne her.

Fieldfarehytten Foto: Elisabeth Eriksen

– Det er nesten å overdrive å kalle dette en hytte. Dette er mer som en nødbu å regne, og er ikke spesielt komfortabel å sove i. Her finnes det to harde benker og det er igrunnen det, sier Eriksen.

Da hytta ikke er isolert, uten ovn og beliggende tett opp mot en fjellvegg med vann skvulpende utenfor, blir det fort rått og kaldt. Ønsker du likevel å teste ut hvordan sabotørene bodde, så er det lov å overnatte her. Liggeunderlag, sovepose og primus må du ha med selv.

Dagens hytte er ikke den Kompani Linge bodde i under krigen, men det er en tro kopi som ble oppreist i 1990 av Rønneberg selv. 

Foto: Elisabeth Eriksen

Eriksen anbefaler fem dager i Tafjordfjellene, bestående av fem ulike etapper.

Første etappe: Grotli (parkering) til Danskehytta

Den første etappen går fra Grotli som ligger ved riksvei 15 over det som kalles Strynefjellet. Her forlater man sivilisasjonen, suset fra hovedveien og mobildekningen. Turen tar ca. 5,5 timer inkludert pauser, og er 12 kilometer lang. Man overnatter på Danskehytta, en selvbetjent DNT-hytte med 26 sengeplasser.

Foto: Elisabeth Eriksen

Andre etappe: Danskehytta til Reindalseter

Det er lurt å komme tidlig i gang, da dette er turens mest krevende etappe, råder Eriksen. Etappens høyeste punkt er 1.550 høydemeter. Den 13 kilometer lange etappen, som tar ca. syv timer inkludert pauser, byr på vakker utsikt og noen bratte partier. Sov på Reindalsseter, en betjent DNT-hytte med 76 senger.

Foto: Elisabeth Eriksen

Tredje etappe: Reindalseter til Veltdalshytta (gjennom Nedre Veltdalen)

Det er store kontraster i Tafjordfjella. Mens andre etappe byr på goldt månelandskap, byr denne på grønn og frodig skog, forklarer Eriksen. Etappen er på 12 kilometer og tar ca. fem timer med pauser. Veltdalshytta er en stor, selvbetjent DNT-hytte med 51 sengeplasser. Fieldfarehytta ligger 15 minutters gange fra Veltdalshytta.

Foto: Elisabeth Eriksen

Fjerde etappe: Veltdalshytta til Torsbu

Over halvparten av etappen går langs Heimste og Fremste Veltdalsvatnet, og når dette er passert, er man nesten fremme ved Torsbu. Flere steder må man krysse elver og bekker. Terrenget blir, ifølge Eriksen, enklere for hver dag som går, og denne etappen stiger bare litt over 200 høydemetere. Turens siste hytte, Torsbu, ligger ved Tordsvatnet – som skal være et bra fiskevann. Torsbu består av to små hytter med totalt 19 senger.

Siste etappe: Torsbu til Billingen (parkering)

Fra Torsbu og ned til Billingen er det 15 km. Turens lengste, men letteste etappe, som ifølge Eriksen går nedover en myk og behagelig sti. Man følger Tverrådalen til man møter elven Torda. Den følger man hele veien ned til Billingen. Turen tar ca. fire timer.

Populær tur: Turen langs Aurlandsdalen er ikke bare én av Eriksens personlige favoritter, den står også oppført på DNT sin liste over de 10 mest populære fjellturene i Norge. Foto: Elisabeth Eriksen

Aurlandsdalen

Aurlandsdalen er en lang, steil og vakker dal beliggende i Vestlandet fylke. Dalen strekker seg 40 km fra Geiteryggen til Vassbygdi. I flere århundrer har handelsmenn ferdes her mellom markedene i Sogn og Hallingdalen i godt selskap med bønder, stølfolk og en og annen ungkar på frierferd. Turen langs Aurlandsdalen står på DNTs liste over de ti mest populære fjellturene i Norge.

– Det er noe eget med å starte turen i høyfjellet og avslutte ved sjøen. Aurlandsdalen er frodig og vakker, og de stupbratte fjellene som ender i dype elvegjel kan ta pusten fra de fleste. Ikke minst er det hyggelig å stoppe ved den gamle gården Sinjarheim og få med seg litt historie fra denne gamle handelsveien mellom øst og vest. Bonusen er den fine togturen med Flåmsbanen opp igjen til fjells, forteller Eriksen.

Foto: Elisabeth Eriksen

Turen starter på Finse, og går 16 km til Geiterygghytta. Geiterygghytta er en betjent DNT-hytte med 88 sengeplasser. Den første etappen tar rundt fem timer uten pauser. Det høyeste punktet på denne strekningen er 1.600 meter over havet, og stien er godt merket hele veien.

Den andre etappen går fra Geiterygghytta til Aurlandsdalen Turisthytte Østerbø, en betjent DNT-hytte med 90 sengeplasser. De 21 kilometerne tar ca. seks timer uten pauser. Stiene i dette området er myke og brede, og kun noen få områder har steinur, forteller Eriksen. Det stiger jevnt fra start ved Geiterygghytta på 1.229 m.o.h. til i underkant av 1.400 m.o.h. Eriksen anbefaler å ta en liten avstikker til sukkertoppen Bolhovd på 1.507 m.o.h.

Foto: Elisabeth Eriksen

Den tredje og siste etappen mellom Østerbø og Vassbygdi er, ifølge Eriksen, “kremetappen”. Dette er den mest populære etappen, og mange velger å bare gå denne strekningen. Nesten hele strekningen er en gammel kløvvei, og man kan ta flere interessante stopp på veien. Som f.eks. ved Vetlahelvete og Sinjarheim – “hjemmet ved det bratte stup”. Fra Sinjarheim bærer det bratt ned til Vassbygdi, som er turens endestasjon. De 19 kilometerne som går over Bjørneggi tar mellom seks og syv timer uten pause.

Foto: Elisabeth Eriksen

Fra Flåm, som ligger en busstur via Sogn unna, kan man ta Flåmsbanen opp til Myrdal, hvor toget korresponderer med Bergensbanen til Oslo og Bergen. Flåmsbanen er kåret til en av verdens vakreste togreiser og er nå en av Norges største attraksjoner. 

– Den knappe 60-minutters turen opp til Myrdal er en fin avslutning på turen.

Mye å by på: Ryfylkeheiene har en rekke flotte turer man kan gå, inkludert den forholdsvis enkle turen opp til ikoniske Preikestolen, som nå har blitt verdenskjent gjennom film, TV og sosiale medier. Foto: Elisabeth Eriksen

Ryfylkeheiene

– Dette området har fått en egen plass i hjertet mitt. Mange drar hit for å besøke både Preikestolen og Kjeragbolten, men denne turen går i et like vakkert område, bare uten alle turistene. 

Ifølge Eriksen er heiene behagelige å gå i, men hun ber folk være forberedt på at terrenget går en del opp og ned. 

DNT-hyttene Skåpet Foto: Elisabeth Eriksen

Turmulighetene i Ryfylkeheiene er mange, og det finnes flotte muligheter for å sove i telt underveis – avhengig av været så klart. Eriksen anbefaler blant annet å ta turen fra Vinddalen og opp til de ikoniske DNT-hyttene Skåpet. 

Foto: Elisabeth Eriksen

Vinddalen ligger en drøy times kjøretur fra Stavanger gjennom den nye Ryfasttunnelen som åpnet i fjor. Om man liker å kjøre båt, kan man også ta den gamle veien, som inkluderer en kort ferjetur fra Lauvvik til Oanes. 

Fra parkeringsplassen i Vinddalen tar det en god time å gå opp til hyttene, som ligger 600 meter over havet. Om man blir svett på turen opp, kan man ta seg en kald og deilig utendørs dusj med utsikt over den flotte naturen – gjerne i kombinasjon med et besøk i den glovarme badstuen. 

Foto: Elisabeth Eriksen

Fra Skåpet kan man gå nedover mot Flørli og de berømte trappene via Flørlistølen, hvor DNT også har hytte. Man kan også ta turen andre veien, ved å å ta båten fra Lauvvik til Flørli og begynne turen her.

– Utsikten over Lysefjorden er fin fra denne vinkelen også. Flørli og de 4.444 trappetrinnene opp til toppen er verdt et besøk. Dette er en idyllisk plass med mye historie.

Best om sommeren: Eriksen anbefaler å gå Snøhetta på Dovre om sommeren, når DNT-hyttene er åpne. Er man heldig kan man skue etter de flotte moskusene på veien. Foto: Elisabeth Eriksen

Snøhetta på Dovre

– Terrenget er fint og oversiktlig. Turen gir deg fin utsikt til Snøhetta fra flere vinkler før du siste dagen går helt til topps på det som kalles Stortoppen. Snøhetta er det høyeste fjellet i Norge utenfor Jotunheimen, og siden man ikke er omringet av høye fjelltopper, får man en fin og vid utsikt fra toppen. 

Turen Eriksen anbefaler kan gjøres på tre eller fire dager, hvor man blant annet overnatter på den betjente hytta Snøheim, som kun er åpen i sommersesongen på grunn av villreinbestanden i området. Villreinen er nemlig svært sky, og trekker seg opp mot 1.000 meter unna hvis de ser eller lukter mennesker.

Dyreliv: Se opp for moskusene på veien! Foto: NTB Scanpix

Man kommer seg til Snøheim med buss fra Hjerkinn. Fra Snøheim anbefaler Eriksen å ta turen videre til den selvbetjente hytta Reinheim, som ligger syv kilometer unna. På denne ruten kan man være heldige å se moskus på veien.

– Jeg synes det er noe eget med Dovre, og det er ekstra spennende å skue etter de flotte moskusene – bare pass på å holde avstand!

På dag to går man videre til Åmotdalshytten, som er drøye 4,5 timers gange unna med pauser – gjerne inkludert noen stopp for å fotografere moskusene man ser på veien.

Foto: Elisabeth Eriksen

På den siste etappen kan velge å ta med Snøhetta i samme slengen, eller ta den korteste ruten – som Eriksen har testet. På veien får man flott utsikt over Snøhetta, og man når Snøheim på rundt 5,5 timer hvor man overnatter.

Toppen: En fornøyd Elisabeth Eriksen på toppen av Snøhetta. Foto: Privat

Den siste dagen kan man prøve seg på selve “Stortoppen”, som ruver hele 2.285 meter over havet. Turen på snaut 12 kilometer er krevende, og man må beregne rundt ni timer totalt, ifølge Den norske turistforeningen.

Reise
Aktuelt nå