Statnett-topp Hilde Tonne fikk strømopprør i fleisen

– Plutselig gikk vi fra å være et selskap som ingen brydde seg om til å bli en blanding av rockestjerne og syndebukk. Det snakker jeg om på allmøtene våre. Vi har brukt halvannet til to år på å venne oss til denne oppmerksomheten og på å komme oss med i dialogen, sier Tonne, som har “gearet” om organisasjonen og preppet for en ny, mer sentral rolle.

– Hvordan mener du Statnett var før?

– Statnett har alltid vært et svært kompetent selskap som har levert imponerende resultater ut fra sitt oppdrag. Så har nok kraftbransjen vært “alene hjemme” og foretatt seg ting på en litt innesluttet, nerdete måte. Veldig faglig orientert, med utrolig mye kompetanse. Men vi har snakket på en måte som kun engasjerer de som jobber i bransjen.

– Brukt et uforståelig språk for menigmann?

– Ja, jeg mener det. Da en pressemelding ble lagt på mitt bord og tittelen var: Åpning av aFRR-markedet ... Da sa jeg at når vi skal kommunisere, må vi snakke med mennesker. Det er det ene, det andre er at det ikke har vært noe krav til oss om annen kommunikasjon, sier Tonne. 

Årsaken er at det norske folk langt på vei fikk “gratis” energi. Derfor brydde heller ingen seg om bransjen, og få så noen grunn til å begrense sitt strømforbruk, mener hun.

– Vi har bygd svære hytter og oppvarmede inngangspartier. Når det så brått blir åpenbart at strøm blir viktig for folk, og ikke minst deres lommebøker, da fikk vi et slags clash of the titans.

– Du fikk et folkeopprør midt i fleisen?

– Ja, det ble det, noe som jo er forståelig. Samtidig fikk vi krigen i Ukraina, som satte dette på steroider, og skapte enda større endringer enn noen hadde trodd. Da ble vi bare nødt til å stå i det, forklare energisystemet, ta dialogen, inkludert populistiske politiske diskusjoner. Jeg tror det er helt umulig å gjennomføre det grønne skiftet uten en åpen og god dialog, sier Tonne.

Flodbølge av raseri

Og hett er det blitt. Flodbølgen av rasende stemmer har rommet alt fra Partiet Rødt til investor Øystein Stray Spetalen på Bygdøy. Fra nærbutikker som måtte legge ned, til industri som slo alarm og alpinsentre og hockeyhaller som i perioder måtte stenge. Et av fortrinnene Norge hadde, stabilt råbillig strøm, falt bort nesten over natten, samtidig som det kom nye utenlandskabler som forbandt oss med Tyskland og Storbritannia. Det var i hvert fall opplevelsen til mange nordmenn. Ikke rart det ble bråk. Mer om det senere.

– Noen ganger har strømdebatten vært veldig utfordrende å stå i. Jeg, og flere med meg, har måttet ta telefonnumrene ut av listene, fordi det medførte trusler og slike ting. Det er jo ekstreme situasjoner, men det har skjedd, og det er ubehagelig, sier Tonne. 

For hennes egen del går det ganske greit. Men hun tolererer ikke at hennes ansatte mottar hets.

– Når kompetente eksperter i organisasjonen blir hengt ut ved navn i populistiske diskusjoner som foregår svært nær makten i Norge, da blir jeg temperamentsfull. Det kan de få lov til å slippe.

– Klarer Statnett å skille ut hva som faktisk kan være gode poenger, selv debatten er opphetet?

– Ja. De som ikke forholder seg til fakta og faglig basis er jo én ting. Men det er viktig at vi holder dialogen med de som er frustrerte og som mener vi tar feil, men som ønsker å skjønne! Vi skal ta den dialogen på en åpen og profesjonell måte, lover Tonne.

Brikker faller på plass

Statnett-sjefen mener det er ganske imponerende å se hvordan nasjonen etter hvert, etter mye leven, er i ferd med å samle seg om en felles forståelse av strømsystemet og utfordringene som må løses fremover. Likevel er det enormt behov for kunnskap. Også i finansbransjen, poengterer hun.

– Jeg tror forståelsen av hvordan kraftsystemet over tid blir det nye energisystemet er viktig for de som jobber i finansbransjen, som skal gi råd til investorer og sørge for flyt av penger. Noen ganger ser vi misforståelser derfra, og jeg tror finansmiljøet, noen ganger på kort sikt og mange ganger på lengre sikt, kommer med løsninger som ikke er realistiske. Også for disse aktørene mener jeg det er viktig at de lærer seg energisystemet slik det er, og slik det kommer til å utvikle seg, for dette er nytt for alle.

– Du driver endel med voksenopplæring?

– Ja, av meg selv også, men jeg vil ikke si det på den måten. Vi trenger en dialog mellom alle deler av samfunnet om energisystemet. Sammenlignet med før er det blitt så sentralt både for folk og næringsliv. Det er veldig mange beslutningstagere, segmenter og bransjer som skal forstå energisystemet på en helt ny måte, og da må man også være opptatt av å forstå det.

– Dette kommer ikke av seg selv?

– Nei, det gjør ikke det. Jeg skal ikke si Statnett har svaret på alt, men vi er et analysehus, en kompetansebedrift med nær 2.000 ansatte som kan veldig mye. Vi bidrar gjerne.

Statsministeren svarte Kjærstad

Nylig gikk statsministeren ut med en kronikk i Aftenposten hvor han forsøkte å forklare hvordan kraftsystemet henger sammen. Utspillet fra SMK kom etter kraftige utfall mot kraftpolitikken fra en kjent skjønnlitterær forfatter.

– Jeg synes det var kjempebra. Spørsmålene fra Jan Kjærstad, som Støre besvarte, var også bra. At Kjærstad skriver slik setter jeg pris på. Han spør nok på vegne av flere.

– Så du oppfatter ikke Kjærstad som en strømpopulist?

– Nei, jeg oppfatter ham som en klok mann som stiller kloke spørsmål. Svaret til statsministeren var godt. Vi skal sende Kjærstad en liten informasjonsbrosjyre som han etterspurte. Det besluttet vi i dag, sier hun med et smil.

Og bare for å avgrense: Strømpopulistene mener hun er de som ikke holder seg til faglige sannheter, plukker fakta vilkårlig, setter dem sammen til sin egen historie og presenterer den som virkeligheten. Da blir det vanskelig å entre debattscenen med korte, medievennlige svar. Mye av kritikken går på utenlandskablene.

– For 60 år siden begynte vi å knytte oss sammen med nordiske land, i hovedsak for å unngå å overinvestere i vannkraft. Det hadde kostet oss mye mer enn det strømprisene representerer i dag, og ville betydd veldig store inngrep i naturen. De siste tre–fire årene fikk vi kablene til Tyskland og Storbritannia, som sammen med andre kabler utgjør totalt 18 forskjellige utvekslingspunkter med utlandet. Det har vært gode løsninger for oss.

– Ville du støttet disse utskjelte utenlandskablene i dag, med det vi vet nå?

– Jeg ville ikke nødvendigvis støttet en ytterligere utvidelse, men det nivået vi har i dag har hjulpet oss gjennom en høst med tørre magasiner. Dette er utvekslingskabler, ikke eksportkabler, så vi baserer oss ganske mye på import gjennom disse store kablene. Når det blåser kraftig på kontinentet, ender vi opp med å tiltrekke oss den kraften, fordi vår vannkraft setter prisen. Det er en veldig god energikombinasjon med vann og vind. Vi ender opp med å få god import og lavere priser, og det har vi sett mye av de siste månedene.

Advarer mot “øydrift”

– Så vi hadde ikke hatt nok strøm om vi hadde isolert oss og brukt vår rene, norske vannkraft?

– Vi kunne ha gjort det, men da måtte vi ha rasjonert innimellom, i tørrår. Se på Island, hvordan de hadde det i høst: Hele Europa var tørt, og det samme gjaldt Island, som baserer seg mye på vannkraft og ikke har strømutveksling. De driver øydrift. De måtte rasjonere kraftleveransene til industrien, så det er alternativet – at vi har mindre kraft å tilby.

– Så utvekslingskablene er livsnødvendige?

– Jeg mener de er helt nødvendige i det energisystemet vi har i dag, og det energisystemet er godt. Når det nå investeres voldsomt i værbasert energi i Europa og dette går inn i systemet, vil vi få høy volatilitet. Vi får behov for fleksibilitet, lagring og utveksling. Skal vi klare å håndtere det, må vi investere mer i produksjon i Norge, samt investere i nok nett i Norge – i kombinasjon med strømutveksling på tvers av landegrenser. Vi må gjøre begge deler. Det må en nasjonal satsing til.

– Journalister er glade i å finne noen å legge skylden på. Du mener ingen har skylden for strømkrisen – bortsett fra en viss russisk statsleder?

– Skyld er et litt feil begrep. Jeg vil heller snu på det og si at det krever handlekraft, tydelig ledelse og et samlet Norge, Norden og Europa for å få oss gjennom det grønne skiftet. Det er beintøft. Også uten krigen hadde det vært kjempevanskelig. Men krigen rev bort all den energien som kom fra Russland, hvilket gjorde dette til en dyp krise. Før krigen var det ingen dyp krise, men det var utfordrende, og det kommer til å fortsette å være utfordrende.

Kun en tredel får

Et av dilemmaene Tonne og Statnett står i, handler om å velge hvilke nye bedrifter som skal få knytte seg til strømnettet. Tonne mener bestemt at det grønne skiftet kom til Norge i 2019, da antallet søknader om tilknytning til nettet gikk fra fem–ti til nærmere 200 pr. år. Det fører henne til valg som hun nylig ble presentert for etter en lang kjøretur i snødrevet på E18 mot Telemark.

– Vi er i en situasjon hvor både Yara og Google ønsker 700 megawatt i Grenlandsområdet, og flere andre gjør det samme. Hvem skal du prioritere da? Hvem skal få nei?

– Mange vil ikke få den kraften de ber om?

– Kun en tredel av de som nå søker om totalt 20.000 megawatt vil få, basert på det eksisterende nettet og det som planlegges. Det er en situasjon vi må gjøre noe med. Og vi jobber med saken.

– Hvordan er opplevelsen når grønne industrisatsninger må vente, fordi vi mangler kraft?

– Det synes jeg er synd. Som leder av Statnett brenner jeg for at vi skal levere på klimamålene våre og at vi skal posisjonere Norge basert på grønn kraft. Da trenger vi i omtrent 50 terawattimer mer ny fornybar kraft før 2030. Nordmenn har gjort dette før. Birkeland og Eyde gjorde det i 1905 og skapte historie med etableringen av Hydro, gjennom fremstilling av nitrogenoksid til bruk i gjødsel.

– Nå har man en følelse av at nye løsninger haster endel også.

– Å gjøre noe med klimakrisen er en hovedsak. En annen hovedsak er å posisjonere Norge i verdiskapningsøyemed. Innenfor bærekraftig verdiskapning er Statnett en del av løsningen, sier Tonne, som mener dette innebærer å ta noen ganske tunge valg.

– Hva betyr det å produsere mer kraft i Norge? Den debatten har vi unngått. Vi ønsker ikke å snakke om vindmøller på land, vi snakker ikke om oppgradering av vannkraft. Alt dette fordi det betyr inngrep i naturen. Men vi får ikke i pose og sekk. Ingen inngrep i naturen og masse kraft – det funker ikke. Men vi får ikke verdiskapning og velferd av ikke å foreta oss noe. Havvind vil være en del av løsningen, men kommer for sent til å unngå at Norge havner i negativ kraftbalanse.

Jordbær fra isolatorskål

Først jobbet Tonne 17 år i oljebransjen, så satt hun i ledelsen i Telenor i nesten ni år, deretter fulgte tre år som konserndirektør i det globale rådgivningselskapet Rambøll Group, før hun begynte som konsernsjef i Statnett i mars 2021. Statsforetaket er systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Det innebærer blant annet å drifte om lag 11.500 kilometer med høyspentlinjer, 2.000 kilometer kabel og 200 stasjoner over hele landet. Blir du invitert til sjefens sjøhytte i Vestfold, kan du være så heldig å få servert jordbær fra isolatorskåler, slike i glass som man kan se i hopetall på høyspentlinjer.

– Jeg fikk dem i gave av gutta i Sauda da jeg hadde rundet 100 dager i jobben. Det går omtrent 20 kilovolt pr. skål, så hvis du kan telle ti skåler på kabelen er du på Statnett-nivå, forklarer Tonne.

Konsernsjefjobben innebærer for henne en fin mix av ledelse og industri pluss nasjonale og internasjonale hensyn.

– Jeg er en industrinerd! Jeg er minus fem nærsynt. Du ser det bare ikke på grunn av linsene. I tillegg er jeg en internasjonalt orientert person. Jeg har alltid jobbet med nesa ut av Norge før jeg begynte i Statnett.

Hun var rask med å søke ut fra barndomshjemmet på Svartskog i Nordre Follo kommune. Først var hun utvekslingselev i Oregon, så tok hun et års studiepause fra NTH (nå NTNU) med surfing i Australia før hun tok diplomoppgaven som oljeingeniør i Tyskland. Deretter tilbragte hun et år i Libya, i fødselspermisjonen med sitt første barn. Siden jobbet hun for Telenor i Bangkok og for Rambøll Group i København.

– Vi prøvde å tvinge vår yngste datter til å studere mikrobiologi i Melbourne, fordi vi liker den byen så godt, ler hun.

– Sånn er vi, vi liker å reise, vi liker at barna våre er ute. Vi er internasjonale, men i bunn er vi veldig glade for at vi kommer fra Norge.

Svømte med haier

Mest kjent er Tonne for tiden i Telenor, hvor hun hadde flere roller i konsernledelsen fra 2007 til 2015. I 3,5 år var hun eneste kvinne i konsernledelsen, før Kristin Skogen Lund og Berit Svendsen kom inn og ble del av ledergruppen. De tre etablerte vennskap som varer fortsatt. Da Sigve Brekke erstattet Fredrik Baksaas som konsernsjef i statsinfluerte Telenor – når man hadde tre kompetente damer å velge blant i konsernledelsen – brøt det ut ramaskrik i mediene. Flere profilerte næringslivskvinner raste mot beslutningen. Det hjalp ikke at Kapital avslørte at Sigve Brekke hadde jukset med CVen.

– Vi prøvde å få deg i tale i årevis.

– Dere var ikke de eneste for å si det mildt, he-he. Hele det norske pressekorpset var ute etter å få vite hva jeg mente om det.

– Hvorfor sa du ikke noe?

– Nei, jeg sa hva jeg mente til Sigve Brekke. Det eneste jeg har sagt om det, står i portrettboken med åtte næringslivskvinner Fordi det er verdt det av NRK-journalist Lilla Sølhusvik.

– Og der står det bare at du aldri mer vil svømme med haier. Hvem var haien?

– Åh, det var mange! Jeg tror ikke at du skal henge deg opp i Sigve Brekke der. Husk at Telenor på den tiden var Norges store tech-selskap, som lå langt fremme og var veldig internasjonale. Du kommer ikke dit uten å ha en ganske tøff kultur, sier Tonne.

Hun minner om at telekomselskapet var influert av serbere, ungarere, thaier, bangladeshere, pakistanere, svensker og dansker pluss noen nordmenn.

– Det skaper en kultur som er profesjonell, men også utfordrende og tøff. Vi var en del av det alle sammen, og i en slik situasjon oppstår endel “haier”. Når det noen ganger smalt, var det ganske slitsomt. Jeg er tøff selv og lærte mye av det, men noen ganger var det nesten for vanskelig, forteller hun.

Da portrettboken kom ut i 2019, hadde DN et oppslag hvor Tonne ble sitert på at det var en “machokultur i Telenor”.

– Samme dag ringte Fredrik Baksaas meg og sa: “Jeg må bare si Hilde, hvis det var noen som var macho i den konsernledelsen, så var det deg!”

– Og det hadde han nok innimellom rett i!