I 1992 tok den bergenske shippingfamilien et utradisjonelt valg og innlemmet lakseoppdrett i porteføljen. I førersetet satt Per Grieg jr., som hadde jobbet som skipsmegler i UK og som ledet familiens skipsmeglerfirma Joachim Grieg & Co med avdelinger i Bergen, Oslo og London.
– Jeg var nok ikke “født” til å være skipsmegler. Jeg er utdannet sivilingeniør og hadde for mange andre tanker i hodet, medgir Grieg jr. og fortsetter:
– Det jeg tok med meg fra skipsmegling var transaksjonserfaringen: å kjøpe og selge og forståelsen av å gripe muligheter når de er der.
Og den egenskapen skulle han få bruk for. Gjennom Griegs engasjementer innen fiskefrakt og forsikring av oppdrettere hadde familien fått en viss kjennskap til laksebransjen, og da store deler av oppdrettsnæringen lå med brukket rygg etter en konkurs i Fiskeoppdretternes salgslag, slo de til og startet Grieg Norwegian Salmon. Gjennom mange små oppkjøp i Rogaland, Hordaland og Finnmark, samt organisk vekst, vokste de seg større og skiftet senere navn til Grieg Seafood.
Fascinert av lokalsamfunnene
Grieg jr. satt som styreleder og merket at engasjementet hans økte jo mer han involverte seg.
– Jeg ble fascinert av denne bransjen som jeg ikke kunne noe om. Jeg reiste langs kysten og opplevde kraften i lokalsamfunnene som jeg mener har skapt Norge som nasjon. Siden har det vært permanent vekst i verdens laksetterspørsel, og ikke noe har tydet på at veksten skulle avta. Alt har “klikket inn” for at lakseoppdrett er et godt sted å være, forteller han.
Jeg ble fascinert av denne bransjen som jeg ikke kunne noe om. Jeg reiste langs kysten og opplevde kraften i lokalsamfunnene som jeg mener har skapt Norge som nasjon.Per Grieg jr.
Grieg Seafood har i dag en markedsverdi på drøyt ti milliarder kroner, og selskapet tar mål av seg til å produsere 90.000 tonn laks i 2022.
– Men alt har ikke gått like bra hele tiden?
– Nei. Vi som kom fra shipping trodde vi kunne litt om risiko da vi gikk inn i sjømat, men fiskeoppdrett har så mange flere risikoaspekter ved seg. Derfor har det vært tider hvor vi ikke helt har visst om dette har vært så lurt. Men når vi ser den lange utviklingstrenden, er hele gruppen begeistret og har et sterkt ønske om å fortsette satsningen på fisk, forteller Grieg jr., som flere ganger måtte gå til sine tre søstre, hvorav Elisabeth Grieg er den mest profilerte, for å spørre om bidrag fra konsernet for opprettholde vekststrategien. Særlig var det tøffe år mellom 2002 og 2005, der ganske mye penger måtte hentes fra andre deler av virksomheten.
Men de siste ti årene har vært gode. I dag står fiskeoppdrett for om lag halvparten av verdien i Grieg Gruppen, mens shipping er det nest største området.
Vi som kom fra shipping trodde vi kunne litt om risiko da vi gikk inn i sjømat, men fiskeoppdrett har så mange flere risikoaspekter ved seg.Per Grieg jr.
– Hva har vært de tøffeste kneikene?
– Av enkelthendelser kan man trekke frem to. EUs minstepris i 2002 som førte til at vi gikk inn i en tre år lang krise, fordi vi ble utestengt fra det viktigste markedet. Likeledes har det vært plutselige biologiske hendelser som har ført til utfordringer. Spesielt hadde vi tidligere endel utfordringer i Canada, Britisk Columbia, hvor resultatet har vært stor dødelighet av fisk. Det er slike hendelser som sliter mest på organisasjonen, fordi det gjerne pågår over lang tid og innebærer mye håndtering og ekstraarbeid, gjerne både dag og natt, så ja, det har vært veldig slitsomt fra tid til annen. I dag har vi en betydelig bedre biologisk kontroll i Britisk Columbia, forteller Grieg jr.
140 årig historie
Grieg-familien er samlet vurdert til 12,65 milliarder kroner på Kapitals siste liste over Norges 400 rikeste, og formuen er fordelt på Per Grieg jr. (3 mrd.), Camilla Marianne Grieg (2,8 mrd.), Elisabeth Grieg (2,6 mrd.), Elna-Kathrine Grieg (2,6 mrd.) og Per Grieg sr. (1,65 mrd.). Familieforetaket går nesten 140 år tilbake i tid med shipping og skipsmegling.
– Aksjekursen i Grieg Seafood er nesten halvert siden toppen i desember 2019, hva er din oppfatning om årsaken?
– Forventningene om vår utvikling var kanskje litt for optimistiske. Ting tar tid i oppdrett. Og så er det ingen tvil om at det vi har levert i utlandet ikke har vært godt nok. Vår produksjon i Finnmark og Rogaland går veldig bra, men det er endel som stiller spørsmål ved vår strategi i Canada. Der er vi optimistiske og positive. Vi tror det amerikanske markedet kommer til å bli det sterkeste i verden, og der ønsker vi å være til stede. Vi ser at vi etter hvert har greid å møte de driftsutfordringene vi har hatt i Britisk Columbia på en god måte, og vi har mye mer stabil produksjon nå enn tidligere, forteller Grieg, som nylig solgte anleggene sine på Shetland for å fokusere investeringer og ressurser på regionene i Norge og Canada.
Forventningene om vår utvikling var kanskje litt for optimistiske. Ting tar tid i oppdrett.Per Grieg jr.
– Hvordan synes du oppdrettsbransjen har møtt nye krav om bærekraft og kritikken fra miljøvernere?
– Lakseoppdrett i sjø er et samspill med natur som endrer seg hele tiden. Vi har økosystemer som påvirker laksen, og den påvirkningen må vi minimalisere. Men all menneskelig aktivitet påvirker naturen, og fiskeoppdrett er en av aktivitetene som gjør det. Men vi får høre på våre forskere.
Lav risiko for overgjødsling
Ifølge Grieg er hovedutfordringen lakselusen som utgjør en trussel mot villaksen, og dette tar man på alvor.
– Mens de andre tingene man snakker om, som at man slipper ut “avfall som store byer”, er nok misforstått. Havforskningsinstituttet vurderer i sin risikorapport om norsk fiskeoppdrett at risikoen for overgjødsling i norske fjorder som følge av oppdrett er lav. Den biologiske produksjonen i havet er så enorm at utslippene fra et anlegg i en normal fjord er kanskje 2–3 prosent av den biologiske produksjonen, og brakklegging mellom produksjonssyklusene gjør at det marine miljøet får restaurere seg, avslutter han.
