Hendene fulle

Alle som vil være med på å utforme fremtiden føler på presset. Innføring av lavkarbonsamfunn, uten at folk mister jobber og levestandard. Samtidig må nye, hissige virusmutasjoner bekjempes.

– En ganske utfordrende oppgave?

– Ja, men sånn er det. Og det kan gå. Det må gå. Vi lever i komplekse samfunn, og vi må klare å håndtere alt sammen på en gang, sier Almlid.

I høst leide NHO inn konsulentselskapet McKinsey for å måle hvordan Norge ligger an i det grønne teknologikappløpet. Svaret gav Almlid en støkk.

– Den gode nyheten er at det går veldig fort i Norge og at næringslivet leder an. Den dårlige nyheten er at det går enda fortere i Europa. Årsaken er blant annet at det ikke finnes tydelige nasjonale strategier fra myndighetenes side, beklager han.

Kanskje godt at Almlid har møtt utfordringer og motbakker før. Allerede på fødestuen – i Levanger i Nord-Trøndelag i 1969 – stod det såpass dårlig til at legen sendte bud etter presten og moren fant på fornavnet hans “Ole Erik“ i full fart. En lunge kollapset under en for tidlig fødsel, og han fikk liten hjerneskade. Derfra har kurven pekt jevnt oppover for lærersønnen med studier i statsvitenskap, journalistikk og lederjobber i flere medier, sist som nyhetsredaktør i  Aftenposten. I 2013 gikk han til Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Fem år senere ble han utnevnt til NHO-sjef. Vi får si mot alle odds. For der Almlid vokste opp, var 1. mai-toget lenger enn 17. mai-toget. Iskrem gikk på kommunens regning på arbeidernes dag, mens på nasjonaldagen måtte man betale selv. Dertil kommer at han i unge år var politisk aktiv i Senterpartiet, og han er den første med bakgrunn som journalist og redaktør som inntok sjefsstolen i NHOs praktbygg på Majorstuen i Oslo, et bygg som for øvrig før huset industriselskapet Elkem.

Overgangen fra Aftenposten til NHO skjedde omtrent slik: Våren 2013 fikk Almlid en telefon fra Kristin Skogen Lund som spurte: “Har du lyst til å komme og jobbe hos meg?” Etter litt nøling tok Almlid et møte med sin tidligere sjef, og så ble det slik (se egen tekstboks). I rollen som kommunikasjonsdirektør utmerket Almlid seg på en måte som gjorde at pilene vippet i hans favør da NHO-styret skulle erstatte Skogen Lund.

Kilder som fulgte ham i denne perioden har følgende forklaring på kometkarrieren: “Han er ekstremt energisk, utålmodig og en fyr som elsker å jobbe døgnet rundt,” lyder en beskrivelse. Han omtales dessuten som en nettverksbygger av rang. Medarbeidere som knapt trodde Almlid kjente til deres eksistens, kunne få hyggelige og støttende SMSer. Gjennom årene bygget nord-trønderen seg en posisjon som ledet til at han i 2018 seiret i konkurransen om å bli ny adm. dir. i NHO.  Men det var på ingen måte gitt at det han skulle bli han som skulle ta over etter populære og høyprofilerte Skogen Lund.

– Var det store sko å fylle?

– Ja, naturligvis. Men uansett hvem man følger etter må man bare tenke at “dette er mine sko”. Min “pakke” med egenskaper er annerledes enn mine forgjengere, sånn vil det nesten alltid være, svarer Almlid.

– Forfatteren Arto Paasilinna, som begynte som journalist, har sagt: “Blir du gammel i avis, blir du ‘intet stort’ – resonnerte du også slik?

– Nei, for det er jo ikke helt riktig, mener jeg. Noen av de aller beste journalistene i Norge er folk som snart er pensjonister. Skal jeg være ærlig, hadde jeg ikke engang tenkt på å slutte i pressen før jeg ble oppringt av Skogen Lund.

Pappa-sjokk i barnehagen

En historie forteller at en gang den svært hardtarbeidende familiemannen skulle hente i barnehagen, ble datteren såpass overrasket over å se sin far der at hun utbrøt: “Er mamma død?”

Almlid smiler litt beskjemmet.

– Det hører med til historien at datteren min og min kone hadde avtalt å gå ut og handle den dagen, jeg tror det var rundt juletider. Det var nok mer et utslag av det, enn at pappa aldri var til stede. Hvis du spør mine to barn, så tror jeg nok de vil si at jeg har vært ganske mye til stede, selv om jeg også har jobbet veldig mye, unnskylder Almlid seg.

Nå har sønnen flyttet hjemmefra og datteren er russ til våren, så Almlid kan gi full gass, i betydningen nesten umenneskelige arbeidsøkter. Det kan trenges når man ser situasjonen som mange NHO-medlemmer innenfor kultur, uteliv, restaurant og reiseliv står i. Samme dag som Kapital møter Almlid beslutter mange store arbeidsgivere, NHO inkludert, å avlyse julebordet. Kjempenedtur for nesten 200 NHO-ansatte som skulle komme til Oslo fra hele landet. Trøsten er at maten går til en medlemsbedrift, Frelsesarmeen, som finner munner å mette. Noen dager senere strammer regjeringen grepet ytterligere. “Jula er avlyst,” klager restauranteiere og artister i pressen og frykter det verste.

– Det blir nok en julebordsesong uten inntekter?

– Jeg frykter det er mange som får seg en smell, men jeg håper ikke det blir en like stor smell som tidligere i pandemien. Jeg tror, eller kanskje det også er et håp, at denne omicronvarianten, som er veldig smittsom, ikke fremkaller alvorlig sykdom. Så jeg håper vi relativt raskt er tilbake med mindre smitteverntiltak.

– Hvordan vil dette slå ut for en allerede hardt prøvet del av norsk næringsliv?

– Det er et godt spørsmål. For man sitter med et inntrykk av at norsk økonomi går veldig bra, men den delen av økonomien vi snakker om nå har gått dårlig i lang tid. Mange har vært – og er – helt på felgen. Å miste julebordsesongen, som er så viktig del av økonomien, kan føre til at noen går over ende. På toppen kommer en matthet og en frustrasjon som gjør at mye av motivasjonen kan bli borte. Så jeg må bare si at jeg er veldig redd for at mange nå gir opp.

– Livsverk kan gå tapt?

– Ja, men jeg håper ikke det skjer. Men jeg merker jo reaksjonene rundt i medlemsmassen. Dette er folk som allerede har tappet kontoen, og økonomien er derfor på bånn.

– Frykter du en ny, stor runde med full nedstengning?

– Jeg tror vi må ta høyde for at det kan skje. Vi må ha ordninger og et system som tar høyde for at det tar lang tid, for det så vi i fjor, at det tok lang tid, så vi må ikke senke skuldrene, men jeg håper at vi unngår det.

– Pandemien har skapt krise i helsevesenet, men det er også blitt bedriftenes krise. Din jobb er å slåss for bedriftene og deres rammer, hvordan skal du løse denne formidable oppgaven?

– Fra jobben min som journalist og redaktør har jeg med meg at man kan møte uforutsette ting. Da pandemien kom, sa jeg til organisasjonen: “Det er nå medlemmene skal få valuta for kontingenten. Det er nå vi skal jobbe 24/7.” Og det gjorde vi – i mange uker og måneder. Og om noe lignende skjer igjen, så gjør vi det på ny.

– Frykter du at det skjer?

– Jeg drives ikke av redsel og frykt, men jeg kjenner det i magen. Det gjør inntrykk når medlemmer ringer og forteller oss hvordan det går. Det er noe jeg kjenner veldig på.

– Etter å ha overlevd en uvanlig tøff fødsel, er dette din største utfordring?

– Nei, når jeg gjør opp status i livet, så tror jeg mine utfordringer vil knytte seg mer mot privatlivet, ikke jobben min. Dette er en tøff utfordring for endel av bedriftene. Det som gjør det tøft for meg, er at jeg kjenner på stemningen der ute.

– Ikke i lomma på staten

Hittil har norske bedrifter fått om lag 104 milliarder kroner i coronastøtte. Ifølge et høyst usikkert anslag fra NHO har norske fastlandsbedrifter fra mars 2020 til september 2021 tapt i overkant av 200 milliarder kroner i verdiskapning målt mot anslått vekstbane før coronakrisen, og coronastøtte bedriftene måtte ha fått er ikke regnet med.

Støre-regjeringen har lovet kompensasjon ganske lik den Solberg-regjeringen kom opp med. Slik sett har Almlid, mer enn noen annen NHO-leder, blitt avhengig av staten, i form av støtte til bedriftene, mens hans forgjengere tradisjonelt har vært kjent for rop om skattekutt.

– Har du i for stor grad havnet i lomma på staten?

– Nei, overhodet ikke. Vi har også snakket om 100 milliarder i skattelette i denne perioden. Men coronastøtten har kanskje vært mer synlig. Når staten griper inn i muligheten til å drive normal forretningsdrift, så skal staten erstatte det. At bedrifter får støtte legitimerer vår kollektive oppslutning om smitteverntiltak, sier Almlid og legger til:

– Det bedriftene har fått i kompensasjon, dekker bare en liten del av utgiftene. De har ikke fått inntektstapet kompensert i det hele tatt. Når vi gjør opp regnestykket til slutt, så er de skattbare inntektene likevel veldig store.

– Coronastøtten i 2020 kom fort, og det har kommet endel kritikk om feilslått støtte, men det har ikke dere i NHO snakket så høyt om?

– Hvis du spør de som har et overordnet blikk på dette, så vil de si at ordningene har vært treffsikre og virket veldig godt. Man har reddet de bedriftene man har ønsket å redde. Norsk økonomi scorer høyest i verden nå og kommer ut med økt konkurransekraft, fordi man har innført de rette ordningene. At det finnes noen unntak og eksempler som trekkes frem – det må vi tåle.

I sine prognoser regner NHO med stor vekst både for inneværende og neste år. Siste anslag er 3,8 prosent fastlandsvekst i år og 3,4 prosent i 2022, det vil si omtrent det dobbelte av normal marsjfart, og det avspeiler økonomisk gjeninnhenting etter corona, ifølge NHOs sjeføkonom Øystein Dørum. Og mens vi har Dørum i tale, er det fristende å spørre hvordan en sprenglærd og erfaren sjeføkonom synes det er å ha en tidligere journalist som sjef: 

– I mitt yrkesliv har jeg som nærmeste overordnede hatt samfunnsøkonomer (1988–98), siviløkonomer (1998–2018) og siden da en tidligere medieleder og journalist. Det sentrale for meg som fagmann er at jeg blir rådspurt, lyttet til, og ikke uten grunn blir overkjørt på mine ansvarsområder. For meg er Ole Erik en god sjef, svarer Dørum, som har fartstid fra Finansdepartementet og 18 år som sjeføkonom i DNB Markets før han gikk til NHO for fem år siden.

Misfornøyd med statsbudsjettet

Den skal presse hardt på som vil ha et kontroversielt svar ut av Almlid. NHO-sjefen vil for eksempel ikke uttrykke noen mening om at LO har fått sin egen statssekretær på statsministerens kontor og har fått gjennomslag på en rekke viktige punkter om endringer i arbeidslivet, etter å ha sponset Arbeiderpartiet og de rødgrønne med flere titalls millioner under valgkampen. Han synes heller ikke det er verdt å si noe om at de rødgrønne har gått inn for å avvikle au pair-ordningen, som har avlastet med huslige gjøremål og i mange tilfeller bidratt til at kvinner har kunnet påta seg krevende lederstillinger i næringslivet. Ei heller formuleringen i Hurdalsplattformen om at regjeringen skal bidra til mer informasjon om fagforeningenes rolle og trepartssamarbeidet, mens Næringslivets Hovedorganisasjoner ikke er nevnt, lokker frem en skarp kommentar fra NHO-sjefen. Samarbeid, god tone og oppslutning om den norske modellen synes å være viktigere. Men Almlid makter likevel ikke å undertrykke frustrasjonen over neste års statsbudsjett som nylig ble vedtatt.

– Når vi ser budsjettforliket vi fikk i Stortinget i går – som druknet litt i coronaen – så er det et budsjett jeg mener er lite næringsvennlig på mange områder. Store skatte- og avgiftsskjerpelser på 12 milliarder totalt. Det synes jeg var dårlig nytt og en dårlig melding til bedrifter som både skal sikre jobbene til folk og løse det grønne skiftet. Vi må ha en regjering som er mer næringsvennlig – og jeg håper at de kommer etter hvert.

– Kvesser dere sverdene nå?

– NHO har ikke mange sverd, vi er stort sett opptatt av å samarbeide med alle, men vi kommer til å være tydelige på hva som er viktig for bedriftene. Alle er tjent med at bedriftene i Norge går godt, sier Almlid, som svarer rundelig på spørsmål om han hadde foretrukket at Solberg-regjeringen fikk fire år til.

– NHO er over 30 år, og har røtter nesten 140 år tilbake, vi lever med de regjeringene vi har, sier han. Likevel synes NHO-sjefen det er på sin plass å korrigere inntrykket som er skapt av hvor verdiskapningen skjer i samfunnet.

– Sånn som det politiske landskapet og debatten er blitt i Norge, så mener jeg det er verdt å minne om at det er private bedrifter som er ryggraden i verdiskapningen i Norge. Private bedrifter står for tre firedeler av verdiskapningen, og sysselsetter to av tre ansatte. Uansett er det sånn at vi må snakke opp det private! Norge som nasjon, og den norske modellen, er bygget på private initiativ, privat eiendomsrett og muligheten for private til å utfolde seg ved å skape en bedrift og handle med verden, sier Almlid og holder frem:

– Jeg må si at jeg er bekymret for det jeg ser som et kontinuerlig angrep på det private gjennom det siste året. Vi så det gjennom valgkampen, og det vi ser regjeringen gjør nå, ved at den skal utrede nesten et forbud mot privat virksomhet innenfor velferd, er en veldig feil retning. Og en unorsk tilnærming. Husk at den norske modellen er bygget på privat initiativ og at det er godt samarbeid mellom offentlig og det private. Dette engasjerer meg voldsomt!

Alle regjeringens leveranser avgjør

Midt oppi alle dårlige nyheter var næringslivsleder og bedriftseier Jan Christian Vestre (Ap) som ny næringsminister en samarbeidspartner NHO-toppen satte pris på.

– Ja, jeg synes han er veldig bra. Men det er slik at det er summen av regjeringens politikk som avgjør om dette blir bra eller ei. Han er næringsminister, men både arbeidsministeren og finansministeren er også næringsminister. Det er regjeringens leveranser over tid som vil avgjøre. Derfor kommer vi til å “ligge på dem”, selv om jeg også opplever at vi blir lyttet til, men igjen, vi får se hva som blir levert.

– Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sa i valgkampen at vi bør utfordre EØS-avtalen og innlede nye forhandlinger med EU. Det er jo ganske dramatisk.

– Det er en ekstremt dårlig idé. Når det er sagt, så tror jeg ikke det finnes en regjering i Norge som vil si opp EØS-avtalen.

– Det nest største regjeringspartiet ønsker jo det.

– Og det er veldig, veldig dumt. Vi burde jo knytte oss tettere til Europa. Vi burde gjort som Espen Barth Eide sier: Hatt et formelt, strategisk samarbeid med Europa og EU blant annet på klima. Men jeg stoler på at statsministeren holder Senterpartiet i sjakk i dette spørsmålet, og at Senterpartiet blir litt mindre aggressive i tonen sin. For EØS-avtalen er viktig. Vi skal ha en utredning om hvilke tilknytningsformer vi skal ha til EU og hva EØS-avtale betyr, og da blir det slutt på den diskusjonen, spår Almlid.

– Mange mener Norge reelt sett har liten mulighet til å erstatte inntektene fra olje og gass når petroleumsvirksomheten skal fases ut. Alt det grønne har mindre futt, kraft og inntekter. Hvor dramatisk tror du vi må ned i levestandard?

– Det er jo 1.000-kronersspørsmålet. Jeg tror ikke vi må ned i levestandard, men jeg tror vi kommer til å leve mer sirkulært og litt annerledes, særlig med tanke på klimasituasjonen. Det blir utfordrende, men jeg tror ikke vi må ned i levestandard.

– Hvordan skal vi finansiere velferden?

– For det første må vi skjære ned i pengebruken i offentlig sektor. Det må vi – uansett hvem som styrer landet. Det er ingen utvei. Hvis vi lykkes med de nye grønne verdikjedene som hydrogen, batteri, havvind og CCS, karbonfangst og lagring, så innebærer dette store industrielle løft – som kan skape mange arbeidsplasser. At de skal erstatte de gode marginene vi har på olje og gass, kan være vanskelig å se for oss, men husk at olje og særlig gass skal være med oss en god stund fremover.

Norge sakker akterut

En forutsetning for å lykkes er, ifølge Almlid, at man er villig til å gjøre de enorme investeringene som kreves for å få være med på det store energiskiftet i Europa.

– Når må det skje?

– Det må gjøres nå. Og det må gjøres i godt samarbeid mellom offentlig og private. I stedet for å bruke masse tid på å stenge private bør man heller samarbeide med private for å lykkes med batteri, hydrogen, havvind, karbonfangst og lagring – og det er jeg helt sikker på at kommer til å skje. Europa og verden trenger norsk teknologi, proklamerer NHO-sjefen.

I høst bestilte han en analyse av konsulentfirmaet Mckinsey som sammenligner ulike lands klimainnsats. Konklusjonen var, for Norges del, ikke oppløftende.

– Den gode nyheten er at det går veldig fort med klimateknologi i Norge og at næringslivet leder an. Den dårlige nyheten er at det går enda fortere i Europa, der har de superfart. At vi henger etter skyldes blant annet at det ikke er tydelige nasjonale strategier fra myndighetenes side, sier Almlid. Han mener EU har jobbet mye bedre den siste tiden.

– EU har vært kloke under pandemien. De har jobbet med coronaen, men de har også for eksempel jobbet mye med klimapakken “Klar for 55”, som skal gjøre at EU når målet om å redusere netto utslipp av klimagasser med 55 prosent fra 1990 til 2030. Vi må også klare å gjøre mange ting på en gang.

– Endel fra finansverdenen er kritiske til utkommet fra de nye, grønne energikildene og industriene. Er du for optimistisk i dine visjoner?

– Det kan hende at begge har rett, for alle grønne investeringer vil ikke lykkes. Det ser vi jo. Hva som blir det nye store for Norge, det vet vi jo ikke ennå. Det skytes nok endel med hagle nå, hvilket betyr at det blir ikke bare treffere. Når det er sagt, er jeg helt overbevist om at vi kommer til å løse det. Vi må være optimistiske. Vi har stått overfor store paradigmeskifter gjennom historien før, sier NHO-sjefen, før han legger til:

– Det jeg er mest redd for, er at for mange i verden ikke blir en del av det grønne skiftet. At vi får mange som må forflytte seg, for eksempel fordi landet deres blir oversvømt. Da kan vi få destabilisert verden, og sikkerhetspolitisk er det kjempeproblematisk.

Håper på konferanse

I begynnelsen av januar håper NHO å kunne samle representanter i hundretall til Årskonferansen 2022. Blir det umulig å møtes fysisk, slik det ser ut som nå, må det bli andre løsninger. Et hovedtema blir hvordan skape et arbeidsliv som gjør det mulig å gjennomføre det grønne skiftet. Det krever mer internasjonalisering og, ikke minst, mer teknologi- og digitalkompetanse.

– Bare frem til 2025 trenger verden 150 millioner nye tech-medarbeidere. Og de må også komme i Norge. Vi utdanner ikke nok IT-hoder, ikke nok teknologer.

– Hva gjør dere for å bedre situasjonen?

– Vi jobber mye for å få universitetene til å opprette studier tilpasset næringslivets behov og for at videregående skoler skal ha yrkesfagutdannelse. Det er veldig stort behov for sistnevnte innenfor teknologi, elektro, data og automasjon. I tillegg må hele landet være tydelige på at vi ønsker å få inn – og beholde – kompetansen vi ikke klarer å skaffe selv. Da er du nødt til å behandle folka dine godt!