– Jeg er veldig redd for å stagnere

– Muligheter. Komme videre. Jeg er veldig redd for å stagnere. Det er faktisk en frykt jeg har. Beveger du deg ikke videre, finner du jo heller ikke ut hva som er bak neste sving. Jeg må hele tiden kjenne på utvikling, hvilket har preget karrieren min, sier Hjellegjerde Martinsen.

Selv om hun var over 13 år i Danske Bank, hadde hun aldri samme jobb i mer enn i to år.

– For når ting fungerer, blir jeg urolig. Da griper rastløsheten tak i meg og sier: Nå må du videre. Jeg trigges av å løse problemer. Jeg har dessuten et ekstremt bevisst forhold til tid og prøver alltid å få mest mulig ut av hver eneste dag. Sunnmøringer sløser ikke med noen ting, ei heller tid.

– Hva bruker du tid på?

– Der hvor jeg føler jeg kan gjøre en forskjell; man ønsker jo å sette noen spor etter seg. I Lindorff bruker jeg mye tid på å kommunisere med våre ansatte. Få dem til å forstå viktigheten av det vi gjør, hva vi skal gjøre fremover og hvordan vi skal tilpasse oss kundene. At vi beveger oss i riktig tempo og ikke for fort nå som bransjen står overfor store endringer med digitalisering, forklarer hun og legger til:

– Mange ønsker en digital hverdag, men det er fortsatt mange som ønsker personlig kontakt og nærhet, særlig i de tilfellene hvor folk har reelle problemer med privatøkonomien, sier Lindorff-sjefen, som nå har blitt toppsjefen for Intrum i Skandinavia. Privat sier hun at hun bruker tid på “våre to flotte barn, min kjekke mann og venner”.

– Er tid penger?

– Det er innmari lett å si at tid ikke er penger – for dem som har penger. I vår jobb ser vi helt andre ting. Norge har et velfungerende kredittsystem som er basert på tillit. Du får varer og tjenester før du har betalt. Klarer du å gjøre opp er det greit, men klarer du det ikke, kan dette være en stor belastning for den enkelte og oppleves dramatisk. Det kan ha både økonomiske og psykososiale konsekvenser. For når man ikke klarer å betale regningene sine, får man redusert livskvalitet. Og apropos tid, da gjelder det for kunden å ta kontakt med oss så fort som mulig slik at vi sammen finner en løsning.

Inkasso er olje i maskineriet

Norges største inkassoselskap Lindorff, som ble etablert i 1898, omsatte for en drøy milliard og fikk et rekordresultat på 248 millioner kroner før skatt i 2020. I 2017 ble selskapet slått sammen med Intrum Justitia for å bli verdens største kreditthåndteringsselskap, Intrum. Siv Hjellegjerde Martinsen kom til topplederjobben i 2018, etter å ha vært 13 år i Danske Bank. 1. august tok hun over som sjef for hele Skandinavia.

– Hvem eier tiden din?

– Selskapet eier en stor del av min tid. Jeg er god på planlegging og struktur. Lager lange lister. For jeg hater å kaste bort tiden. Da blir jeg stresset. Jeg har også alltid vært ekstremt pliktoppfyllende, og gjør sjelden noe halvveis. Både min bestefar og bestemor har fått Kongens fortjenestemedalje. De er mine forbilder. Det handler om å gå all in i det man driver med, at man har en “passion” i livet. Både min bestefar og far lærte meg tidlig dette med arbeidsglede og arbeidslyst. Jeg har et energiregnskap som går ut på at en jobb må gi deg mer energi over tid. Hvis ikke blir du utslitt.

– Hvor mye jobber du?

– I perioder veldig mye, men jeg er blitt flinkere til å legge fra meg jobben når jeg først har tatt meg fri. Idet jeg kjører ut av Oslo til hytta, prøver jeg bevisst å ikke ta med meg arbeidet.

– Du har brukt mye tid på problemer?

– Vel, du kan også snu på det og si at vi prøver å finne løsninger til folk som har havnet i økonomisk uføre. Jeg synes inkassobransjen har fått et ufortjent dårlig rykte, noe som irriterer vettet av meg. Vi har en ekstremt viktig rolle og et samfunnsansvar. Jeg pleier å si at vi er oljen i maskineriet. Hvis folk ikke gjør opp for seg, blir kreditt dyrere. Det er heller ikke bra dersom selger ikke får oppgjøret sitt. Det kan fort føre til en negativ spiral. For uten betaling vil en bedrift etter hvert få problemer med å dekke sine egne utgifter. De ansatte får ikke lønn, leverandørene får ikke betalt, og driften vil i verste fall stoppe opp. Vår oppgave er å se begge sider i en inkassosak og finne løsninger som fungerer for begge parter. Vi er faktisk en viktig brikke i finansbransjen.

– Er det noen inkassosaker som har vært spesielt vanskelige?

– Klart at det er enkelte skjebner man ikke glemmer. Jeg snakker ikke da om de vi ser i Luksusfellen på TV3, men folk som mister jobben sin, skiller seg eller får en alvorlig sykdom som forårsaker gjeldsproblemer. Forhold som plutselig rammer en person og som gjør at vedkommende kommer i et økonomisk uføre. Du har jo også de som har blitt lurt trill rundt av en spilleavhengig samboer eller ektefelle og som må gå fra hus og hjem. Når man først er kommet i et gjeldsproblem, blir tilværelsen uutholdelig for mange. Da er det veldig viktig at vi møter våre kunder med respekt, at de som skylder penger ikke føler skam. Så er det klart at ord alene betaler ingen gjeld, så vi jobber med å finne løsninger slik at gjelden ikke blir større. Det er viktig.

Alltid hatt lyst på topplederjobb

Hjellegjerde Martinsen er oppvokst på Valle ved Ålesund og i Sykkylven. Hun var en av arvingene til familiebedriften Hjellegjerde møbler i Sykkylven, som ble startet av hennes bestefar og hans brødre i 1941.

– Min bestefar var veldig opptatt av å ta vare på de ansatte, og var klar på at de var den viktigste ressursen. Som stor arbeidsgiver på et lite sted var vi bevisst vårt samfunnsansvar.

– Husker du noe fra den gang livsverket brant?

– Det er jo 40 år siden, men det jeg minnes, var alvoret og stoltheten hos de ansatte og at alle hadde denne dugnadsånden. Absolutt alle stilte opp for å få arbeidsplassen sin tilbake. Denne dugnadsånden har jeg tatt med meg videre i min egen ledergjerning. Å si at du jobber i inkassobransjen er jo ikke det største partytrikset når du diskuterer med folk, men jeg håper at våre ansatte er stolte over sine arbeidsplasser og at de også føler på samfunnsansvaret det innebærer å hjelpe folk i vanskeligheter.

– Hvordan var tiden i Sykkylven?

– Veldig trangt. Jeg ville ut og bort så fort som mulig – jeg passet ikke inn! Så det var en befrielse å få reise til USA som utvekslingsstudent allerede i andre år på videregående. Mamma måtte komme og hente meg da året var omme, for jeg ville ikke hjem. Jeg flyttet senere til Oslo og begynte å jobbe hos Urmaker Bjerke før jeg begynte på BI.

– Hva slags klokke har du på armen?

– Dette er en Rolex som jeg kjøpte hos Bjerke i den perioden. Jeg er opptatt av mekaniske klokker. Jeg er dessuten en tidsstyrt person og veldig presis. Jeg har også en Garmin-klokke som stresser meg veldig, fordi den forteller meg hele tiden om jeg beveger meg for mye eller for lite, om jeg sover nok, har for høy eller for lav puls.

– Er det noen øyeblikk som har gitt deg høy puls?

– Jeg fikk nok ganske høy puls den gangen jeg arbeidet som aksjemegler i London, fordi jeg ikke helt forsto hva jeg drev med i starten. Det var en krevende tid i livet mitt. Ung kvinne som aksjemegler da dotcom-boblen sprakk. Før det hadde alt gått på skinner. Jeg hadde gjort det bra på videregående, på BI og fikk jobb i Ernst & Young ett år før jeg var ferdig med siviløkonomstudiet. Men å jobbe i revisjon ble feil for meg. Jeg vil heller være med på å skape nye ting og se fremover, heller enn å revidere det som har vært.

Smell i London

På en jentetur til Syden så Hjellegjerde Martinsen tilfeldigvis en stillingsannonse i Aftenposten: “Orkla Finans søker aksjemegler til sitt London-kontor”.

– Min utålmodige personlighet fikk meg til å søke på stillingen, som jeg forbandt med fart og spenning. Jeg husker godt da jeg entret lokalene for å møte Jon Gunnar Pedersen og Jan Petter Sissener til intervju. De satt i full smoking klare for årets julebord og var tydeligvis midt i vorspielet. Jeg fikk jobben uten å kunne så mye om aksjer, så jobben i London endte med et brak etter et år. Jeg flyttet hjem til Oslo, hvor jeg satt på meglerkontoret i tre år før jeg fikk mine to barn og deretter begynte i Danske Bank.

– Hvordan var tiden i Danske Bank?

– Jeg hadde store ambisjoner og likte utviklingen jeg hadde fått i banken. På et tidspunkt følte jeg at det stoppet opp, og at jeg begynte å stagnere. Da sluttet jeg. Ting går ikke alltid etter planen, og jeg lærte at det kanskje egentlig er bra.

– Tror du på kvotering?

– Nei, jeg vil da ikke bli kvotert inn! Jeg vil bli valgt på grunn mine kvalifikasjoner, ikke fordi jeg er kvinne. Jeg tror på mangfold, ulik erfaring, kultur og alder.

– Sløser du med andres tid ved å komme sent?

– Nei, og det stresser meg om folk ikke respekterer andre folks tid ved å komme sent.

– Dveler du ved tid?

– Jeg dveler sjelden ved noe.

Hater klaging

– Har du noen gang tvilt på deg selv?

– Jeg stoler som regel på mine beslutninger, men jeg er ikke redd for å innrømme det om jeg har tatt feil, og vi må reversere. Jeg tar raske beslutninger, og heldigvis er det folk i ledergruppen min som sier stopp når det går for fort frem.

– Hvordan tar du kritikk?

– Er det lov å si bedre og bedre? Før tok jeg kritikk mye mer personlig.

– Hva irriterer deg mest?

– Folk som henger seg opp i uvesentlige detaljer og småting. Noe annet som irriterer meg er folk som ikke gidder. Du trenger ikke å lykkes, men du må faktisk prøve.

– Har du behov for tid til deg selv?

– Ja, innimellom er det nødvendig for meg å være helt alene. Da går jeg i fjellet med bikkja. Der henter jeg energi.

– Har du noen gang hatt lyst til å gi opp?

– Nei, jeg har alltid vært en optimist, selv om alt er svart. Det lærte jeg fra brannen. Det meste ordner seg.

– All suksess kommer med en pris?

– Egentlig ikke. Jeg har da valgt dette selv. Det er jo frivillig det jeg driver med. Jeg stiller meg ofte spørsmålet: Er det verdt det, eller ikke? Jeg har to barn. Jobber jeg for mye? Er det fortsatt verdt det? Ja, det er det. Fungerer familielivet? Ja, det gjør det. Ok, “keep on going”.

– Jeg tror det hele handler om å sitte i førersetet, og ikke sitte bak og la andre styre. Du må ta kontroll på ditt eget liv, ikke skylde på andre eller være martyr. Noe av det verste jeg vet er folk som hele tiden klager. Som er misfornøyd med kona, gubben, jobben. Ditt og datt. Da tenker jeg herregud, det er da ingen som tvinger deg til å være gift eller ha den jobben. Det meste er frivillig.

– Hva er det beste rådet du har fått?

– Vær deg sjøl, da kommer du lengst. Som leder er jeg ganske transparent, ærlig og direkte. Jeg tror det er en av grunnene til at jeg får tillit – ved at jeg er genuin. Så er jeg opptatt av å ikke gjøre ting for komplisert. Prøv å tenke enkelt når livet er vanskelig.