+ mer
Fokuserer: – Uansett om det er fotball eller kjøpesenter du skal bli god i, så handler alt om å bruke mye tid og å bruke tiden riktig, ha fokus, sier Lars Ove Løseth. Foto: Eivind Yggeseth

Keeper’n gikk til kjøpesenter

Lars Ove Løseth (29) har gått fra å vokte buret på fotballbanen til å drifte sin fars kjøpesenterimperium, som nylig har fått kjendisinvestorer med på laget.

– Hva betyr tid for deg?

– Å skape. Alt fra verdier til arbeidsplasser. Bygge videre på det en allerede har. Komme videre. Det er min drivkraft. Man blir jo veldig glad og stolt for hver arbeidsplass man klarer å skaffe her i Surnadal. Vi har vokst fort og mye de siste årene. Med det nye selskapet Aurora vil det også bli enda flere arbeidsplasser. Jeg er jo for ung til å se meg tilbake, og klappe meg på skulderen.

– Hva bruker du tid på?

– Mye tid går til jobb, noe jeg trives med. Utenom jobb er det familie og venner.

– Er tid penger?

– Jeg vet ikke om man kan måle tid i penger. Tiden går til alle kanter, og for min del får jeg aldri nok av den. Det er mye jeg skulle, burde og har lyst til å gjøre.

– Som?

– Hatt flere runder på golfbanen. I jobbsituasjonen er det også alltid saker en skulle hatt mer tid til, for å øke kvaliteten. Det er jo viktig å levere godt i det man driver på med, og da må tidsbruken prioriteres grundig.

Alltid på: Lars Ove Løseth bruker Apple Watch. Slik er han tilgjengelig hele tiden. Hvor lurt det er, er kjøpesentertoppen villig til å diskutere. Foto: Lene Tangevald Jensen

Styrer ikke fra sidelinja

Den tidligere fotballkeeperen Lars Ove Løseth har de siste årene overtatt det operative ansvaret fra sin far, kjøpesentertoppen og eiendomsinvestoren fra Surnadal, Lars Løseth. Senior har bygget butikk på butikk, hvilket har resultert i 26 Alti-kjøpesentre over hele Norge, samt en formue på 2,2 milliarder kroner, ifølge Kapitals beregninger. Nå er Løseth-familien i vinden med sitt nye eiendomsselskap Aurora Eiendom, som ble startet juni, hvor junior er daglig leder. På laget fikk de med investorer som Petter Stordalen, Christian Ringnes, Marius Varner og NorgesGruppen-eier Johan Johannson. Selskapet har som mål å bli en av Norges ledende eiere av kjøpesentre. Alle sentre driftes og utvikles av Alti Forvaltning, der Aurora Eiendom eier 50 prosent av aksjene.

– Hvordan har coronatiden vært?

– På jobbsiden var det veldig tøft. Det kokte greit på alle fronter, spesielt i starten. I slike tider er det viktig å benytte seg av det laget som sitter rundt en. Ikke tro at en selv sitter på de beste løsningene. Vi var imponert over hvor god forståelse og støtte vi fikk fra bankene, men det var mange lange kvelder og regnestykker. Vi var aldri deprimerte, for alt i livet handler om å finne løsninger og å aldri å gi opp. Sett i ettertid gikk det mye bedre enn man fryktet.

Vi var aldri deprimerte, for alt i livet handler om å finne løsninger og å aldri å gi opp. Sett i ettertid gikk det mye bedre enn man fryktet.

– Hvem eier tiden din?

– Jeg eier den selv, men jeg dedikerer tiden med glede til den driften jeg holder på med og personene rundt meg.

– Hvor mye jobber du?

– Det går utover alle ettermiddager, kvelder og de fleste helger. Så er man jo alltid påkoblet og tilgjengelig i dagens verden. Pappa er på samme måten. Så de holdningene der fikk jeg inn fra barnsben av.

– Du kom inn i bedriften som 26-åring, og satte deg høye mål på kjøpesentersiden.

– Ja, men vi startet ikke på null, men med en veldig god grunnmur. Jeg liker å ha høye mål. Vet man ikke vet hvor man skal, vil man trolig ende opp et annet sted. Vi har en ambisjon om å være dyktigst, og det er fortsatt langt opp til å bli størst. Vi har stor respekt for han som er størst, Olav Thon. Jeg jobbet hos Thon et år i en trainee-stilling, på tvers av en rekke ulike avdelinger. Det var veldig lærerikt.

Vi har stor respekt for han som er størst, Olav Thon. Jeg jobbet hos Thon et år i en trainee-stilling, på tvers av en rekke ulike avdelinger. Det var veldig lærerikt.

– Har det vært press om at du skulle overta etter far?

– Nei. Han har alltid hatt den holdningen at hvis jeg har lyst til å gjøre noe annet, så gjør jeg det. Denne interessen kom ganske tidlig. Når du er oppvokst i kjøpesentergangene, så får du feelingen og faget inn med morsmelken. Pappa startet opp med en liten dagligvarebutikk, men da jeg vokste opp, var det allerede blitt kjøpesenter som var hovedvirksomheten.

Junior involverte seg tidlig og var alt fra ryddegutt til vaktmester på senteret i Surnadal.

– Etter hvert som jeg ble eldre, har pappa vært uredd for å gi meg ansvar. Da lærer man raskt, og får erfaringen ved å gå på en og annen smell. Det har nok bidratt til at jeg hadde lyst til å være med. Jeg er enebarn. Så pappa hadde heller ikke noe valg eller en backup-løsning om jeg ikke var riktig skodd for oppgaven.

– Bruker pappa tid på å styre fra sidelinjen?

– Av og til kommer han med noen spørsmål, men jeg synes vi fungerer veldig godt sammen. Vi er også enige om hvordan vi skal fordele ansvaret mellom oss. Pappa er en verdifull sparringpartner, og hans erfaring og kontaktnettverk benytter jeg meg gjerne av. Så det er mer jeg som spør ham om råd. Selv om vi også sitter vegg i vegg på kontoret, blir vi faktisk ikke lei av hverandre. Vi opererer heller ikke med A- og B-aksjer. Det har aldri vært store disputter om fordeling eller kontroll. Nå er det jeg som har brorparten av aksjene, resten er fordelt på ham og mor.

– Hva har dere brukt tid på for å få til et så godt forhold?

– Nøkkelen tror jeg er respekt. Jeg har stor respekt for den kompetansen han sitter på, og det han har gjort. Og han har respekt for mine valg. Jeg har ikke noe behov for å finne på det smarteste sjøl, men det er ikke nødvendigvis alltid hans forslag er best. Da lytter han på meg.

Bryr seg ikke om hva andre tenker

Løseth er oppvokst i Surnadal, og hadde først som mål å bli profesjonell fotballspiller.

– Pappa jobbet alltid, og var mye i Oslo. Så i min barndom var det mor jeg hadde det tetteste forholdet til. Da jeg flyttet til Oslo, ble rollene snudd. Det ble uvant for både mor, far og sønn. Plutselig var det far som måtte holde mor oppdatert.

– Hvordan er tiden i Surnadalen med 6.000 innbyggere?

– Jeg tror sekundene er like lange her som andre steder. Uansett hvor man bor, tror jeg alt koker ned til hva man klarer å levere av kvalitet med den tiden man har. Det jeg legger merke til når det gjelder tid, er at fra jeg sluttet å studere, begynte å jobbe og fikk ei nydelig jentunge, så forsvant plutselig tiden, og jeg kunne ikke bruke Oslo på samme måte. Derfor ble nok overgangen å flytte tilbake til Surnadalen mye mindre. Du har jo alle basisfunksjonene her også, men ikke den samme bredden.

Jeg tror sekundene er like lange her som andre steder. Uansett hvor man bor, tror jeg alt koker ned til hva man klarer å levere av kvalitet med den tiden man har.

– Hvordan er kombinasjonen småbarn og etablering av ny virksomhet?

– For min del har det vært helt avgjørende å ha en forståelsesfull samboer. Hun er også med på laget. Så dette går fint.

– Er det fordel å være ung blant alle disse “eldre” på eiersiden?

– Jeg mangler erfaringen mange andre sitter på, men kanskje er det også noen fordeler man har ved å være yngre og ha et noe annet syn på enkelte saker. Uansett hvem som sitter i sjefsstolen er man alltid avhengig av å sette sammen det riktige laget. Så er det viktig å behandle leietagere, samarbeidspartnere og deres økonomi med respekt. For du møter alltid igjen de samme folka rundt neste sving.

– Som arving hører man ofte at når det går bra, er begrunnelsen: Han arvet alt. Går det dårlig – ja, ja, det visste vi jo. Han var jo arving. Kommentar?

– Jeg aldri brydd meg om hva andre tenker, og jeg ser det som en kjempemulighet å få bygge videre på noe som allerede er veldig bra. Så håper jeg at grunnmuren blir enda sterkere, men det får tiden vise.

– Dveler du ved tid?

– Om jeg har tatt en feil beslutning, kan jeg føle på det en god stund, ja. Samtidig er jeg veldig der at det jeg ikke får gjort noe med, bruker jeg ikke mye tid på.

– Ser du mye på klokken?

– Nei.

– Hva slags klokke har du på armen?

– Dette er en Apple Watch. Her får jeg email og SMS. Så kan man diskutere om det er positivt eller negativt å ha på armen. Ambisjonen var å bruke den i treningsammenheng, men det endte opp med at jeg er tilgjengelig døgnet rundt. Noe jeg faktisk foretrekker.

Dette er en Apple Watch. Her får jeg email og SMS. Så kan man diskutere om det er positivt eller negativt å ha på armen.

– Sløser du med andres tid ved å komme sent?

– Nei, jeg blir veldig stresset om jeg ikke kommer til tiden. Det føler jeg veldig på.

– Hva om andre kommer sent til deg?

– Da tenker jeg at man burde ha kommet til tiden.

– Hva irriterer deg mest?

– Om en opplever at noen ikke forteller hele sannheten, og ikke er ærlige og redelige. Heldigvis er de fleste ryddige folk. Jeg har dessuten den innstillingen at det er mye bedre å gå igjennom livet og tro at alle er ærlige. Så får man heller bli lurt en sjelden gang enn å gå rundt og tro at man hele tiden blir lurt.

Enebarn blir ikke ensomme

– Har du noen gang følt at nå orker jeg ikke mer?

– Det var tungt å slutte med fotballen, noe jeg hadde brukt uhorvelig mange timer på. Som for mange unge gutter var drømmen å bli profesjonell. Jeg var innom ulike klubber, og for meg var målet å bli en av de aller beste, hvis ikke kunne jeg like gjerne begynne med noe annet. Da jeg var rundt 22 år, innså jeg at uansett hvor mye tid jeg brukte på trening ville jeg aldri nå toppen. Far var ikke ofte og så på, men jeg husker veldig godt hans respons da jeg fortalte ham at vi vant 7-2. Tilbakemeldingen var da – hvordan de to målene som gikk inn var. Så det var ikke bare jubel og skryt, nei. Han prøvde nok å skape en bevissthet på om noe kunne ha vært gjort enda bedre.

Som for mange unge gutter var drømmen å bli profesjonell. Jeg var innom ulike klubber, og for meg var målet å bli en av de aller beste

– Hvorfor akkurat keeper?

– Det er jo ti som jager ballen. Det er mye mer komfortabelt å vente på den. Ha-ha. Men det reelle svaret er vel at det var der jeg følte jeg kunne nå langt. Det å være 194 cm er også en fordel.

– Er det noe fra din keeperkarriere du har tatt med deg videre?

– Uansett om det er fotball eller kjøpesenter du skal bli god i, så handler alt om å bruke mye tid og å bruke tiden riktig, ha fokus.

– Hvordan tar du kritikk?

– Det går greit så lenge jeg forstår hvorfor.

– Føler du deg noen ganger ensom?

– Enebarn blir ikke ensomme, det er i alle fall min opplevelse. Vi er så godt vant med å være alene i mange sammenhenger uten selskap.

– Hva er det beste rådet du har fått?

– Et av de bedre rådene jeg har fått fra pappa lyder: Ikke ha det for travelt. Å ta seg tid på beslutninger og ikke stresse frem noe. Så jeg er ganske rolig, samme hvor jeg er. Men du, noe jeg synes er veldig morsomt, er når journalister spør om vi tror på dette med kjøpesenter. Jeg vil jo si at det er ganske innlysende. Hvis ikke var vi jo steike gærne!

Noe jeg synes er veldig morsomt, er når journalister spør om vi tror på dette med kjøpesenter. Jeg vil jo si at det er ganske innlysende. Hvis ikke var vi jo steike gærne!

– Har din suksess hatt en pris?

– Det er vel vanskelig å skjule at antall kilo har økt. Man får tro at man kan justere det på et senere tidspunkt, men det jeg kjenner mest på, er at jeg burde være mer sammen med min familie. Det største øyeblikket i livet var jo da jentungen kom. Barn gjør livet viktig. Så får vi prøve, som mine foreldre gjorde med meg, gi henne røtter og vinger.

Portrett