+ mer
Prioritert troika: Aksjenestor Jan Petter Sissener bruker tid på tre ting: fondene og firmaet pluss familien i form av kona og barnebarn. Foto: Iván Kverme

– Jeg er et sosialt dyr

En av finansbransjens mest erfarne menn er også en av de mest sosiale. Jan Petter Sissener (65) har skapt sin egen bedrift, slik at ingen kan be ham gå av med pensjon.

– Hva betyr tid for deg?

– Muligheter til å skape noe og til å hjelpe andre, i tillegg til å hygge seg med familie og venner. Jeg er jo et skikkelig sosialt dyr. Tid er også noe jeg har for lite av.

– Er tid er penger?

– Personlig teller jeg ikke penger på investert tid. Jeg har aldri stilt meg spørsmålet: “What’s in it for me?”. Men tid kan brukes til arbeid. Effektivitet er det dessverre altfor lite fokus på i samfunnet. Hvis det å ta offentlig transport til jobben er komplisert og tar mye tid, er det tapt arbeidsinnsats og koster samfunnet mye penger. Da er tid penger.

– Hva bruker du tid på?

– Analyser, markeder og politikk og selvsagt familien min, som jeg er veldig, veldig stolt av! Til mange menneskers irritasjon skriver jeg også “alle disse bloggene”. Sissener AS har en podcast, som jeg anbefaler alle å høre på. Der prater vi blant annet om tiden som kommer i finansmarkedene.

It makes a big difference

Den legendariske aksjemegleren og investoren Jan Petter Sissener har arbeidet med finans og verdipapirer i hele sitt yrkesaktive liv. Han har etablert og ledet en rekke av de største meglerforetakene. I dag driver han sitt eget verdipapirforetak Sissener, som ble stiftet i 2009. Sissener er en av de største investorene i Sissener Canopus, etablert 2012, og Sissener Corporate Bond Fund, etablert 2019, som har en markedsverdi på totalt 3,6 milliarder kroner. Fondene har siden oppstart gått henholdsvis 201,8 prosent og 16 prosent pr. 13. januar 2021.

– Du har brukt 40 år på analyser?

– 40,5 år for å være nøyaktig. Vi er fem stykker som analyserer hele dagen. Alle som arbeider her er vesentlig skarpere enn meg, selv om jeg regner raskere enn dem i hodet. Det vi bruker tid på i analysene, er å se etter bedrifter med fornuftige forretningsmodeller og vekstmuligheter, og som har et bra management. Det å tro at “management makes a difference” er ikke typisk norsk, men management gjør en stor forskjell i min verden. Å ha et godt omdømme over tid er helt avgjørende.

– Hvem eier tiden din?

– Jeg tjener tre eiere: fondene og firmaet, min kone og våre barnebarn. Dette i tilfeldig valgt rekkefølge.

– Hvor mye jobber du?

– Jobben er altoppslukende. Markedet sover aldri. Likevel er det å være forvalter et litt annerledes virke enn å være megler. Nå bruker jeg mye tid på å tenke, og det er svært krevende. Jeg går igjennom analyser vi har laget, hva som kan gå galt, hva er risikoen og hva er “rewarden”. Den gang jeg var aksjemegler, hadde jeg nesten ikke tid til noen ting. Da jobbet jeg fra seks om morgenen til ti på kvelden hver eneste dag.

Det å være forvalter er et litt annerledes virke enn å være megler. Nå bruker jeg mye tid på å tenke, og det er svært krevende.

– Er du stresset på tid?

– Ja, det er ikke akkurat slik at jeg har tid til å kjede meg. Nå er jeg min egen sjef, og heldigvis er det ingen som sier at jeg må gå hjem når jeg en gang blir 67 år. Jeg har tenkt å holde på så lenge jeg synes dette er gøy, og det er gøy! Men jeg ønsker ikke å bli en syvende far i huset.

– Du som er så sosial, drikker du vin og, i så fall, hva foretrekker du?

– Vin drikker jeg også, favorittene er hvit burgunder, Meursault for å glede min kone, og røde italienere på B samt røde bordeaux’er. Som så ofte ellers ønsker jeg å glede min bedre halvdel, så da blir det mest italienere.

Family style: Jan Petter Sisseners klokke bærer samme navn som ham selv. Finansmannen har produksjonsnummer fire på sin klokke fra Courvoisier. Foto: Lene Tangevald-Jensen

Utestengt fra børsen

– I begynnelsen av din meglerkarriere ble du utestengt fra børsen i to år, noe som viste seg å være helt feilaktig. Endret det deg på noen måter?

– Ja. Det var en veldig tøff periode. Som ung, uerfaren og nybakt far var ikke greit å bli hengt ut på Dagsrevyen i beste sendetid. Det er en komplisert historie, men den ble i ettertid opphevet av byråsjefen ved Handelsdepartementets Juridiske Kontor ved Mads Andenæs, som den gang var børsens overordnede, forteller Sissener.

– Hva gjorde det med meg? Jo, det fikk to konsekvenser. Når du har fått deg en ordentlig ørefik, blir du ekstremt påpasselig med å følge lover og regler. Jeg ble derfor veldig tydelig overfor mine ansatte. De som får problemer med tilsynet, ville jeg kaste ut av “terrassen”. Ikke mange trodde på meg, men først røk det en, så en til. Ikke fordi vi fikk problemer med tilsynet, men fordi det var ting som ikke var forenlig med god meglerskikk. Den andre konsekvensen av det hele var at jeg begynte hos Carnegie i London, hvilket ble den mest lærerike perioden i mitt liv.

Når du har fått deg en ordentlig ørefik, blir du ekstremt påpasselig med å følge lover og regler.

– Hva var det viktigste du tok med deg fra den tiden?

– Selv om jeg var kreativ, var jeg en amatør i forhold til det jeg møtte i London av investorer, meglere og måten å arbeide på. Det fantes forvaltere der som forvaltet mer penger enn hele Oslo Børs. Det var heller ikke så mye analysearbeid som ble gjort på 80-tallet. I London gikk man dypere inn i materien, lærte seg selskapene bedre og var mer langsiktig.

– Er det grådigheten eller frykten som driver markedet?

– Begge deler. Grådighet er den sterkeste drivkraften, men også frykten for ikke å være med. Med corona og hjemmekontor har vi nå fått en helt ny generasjon med børsdeltagere, fordi folk har kjedet seg. Når man ikke kan spille på hester eller fotball, blir det på børsen. Nå virker det også som om ingen frykter noe som helst. De fleste har vel ikke vært med på et ordentlig krasj før?

– Hvordan er tiden når kundene dine taper penger?

– Det er absolutt det verste jeg vet. Da blir jeg veldig stresset. Jeg har alltid hatt en blanding av private og institusjonelle kunder. Taper de penger på mine råd, sover jeg ikke om natten. Da bruker all min tid på å tenke: Hva kan jeg gjøre for å berge mest mulig av kundenes penger?

– Hvordan er det å tape egne penger?

– Jeg er selvsagt i mye bedre humør når vi er opp 17 prosent, enn ned 10. Vi har et skilt på veggen hvor det står “Keep calm and carry on”. Å investere i aksjemarkedet er dessuten den mest langsiktige investeringen man kan gjøre. Derfor er ikke timing så essensielt. Man skal ikke se på sin posisjon hver eneste dag. Begynner du med det, kommer du til å ta mange feilbeslutninger. Det er pris i forhold til selskapets balanse og løpende inntjening som teller.

Man skal ikke se på sin posisjon hver eneste dag. Begynner du med det, kommer du til å ta mange feilbeslutninger.

– Dveler du ved tid?

– Nei, jeg prøver å holde farten fremover.

Konfliktsky person

Jan Petter Sissener er oppvokst uten sin far frem til han var omtrent 15 år.

– Da ville han ha besøksrett, og det ble en enighet. Det hender jo at det blir klabb og babb i en skilsmisse. Hva som egentlig skjedde vet jeg ikke, men det var et savn. Jeg hadde en fantastisk bestefar som delvis tok farsrollen. Min mor var ikke akkurat en velhavende storgenererende kvinne, selv om det ofte gis inntrykk av at jeg er født med sølvskje i munn. Vi hadde begrenset med midler, og jeg begynte å jobbe da jeg var 12. Da gikk jeg med aviser. Etter det har jeg hatt masse forskjellige jobber. Jeg har faktisk alltid jobbet!

– Bruker du lang tid på beslutninger?

– Jeg kan være veldig kjapp i mange sammenhenger, men konfliktuelle beslutninger krever tid. Da prøver jeg å finne en middelvei og konstruktive løsninger heller enn bare å si: sånn er det. Det har kanskje noe å gjøre med at jeg som barn var vitne til et konfliktfylt ekteskap. Min mors mann nummer to var vanskelig på sin måte. Deres tvister har utvilsomt bidratt til at jeg har blitt løsningsorientert, og ikke minst en konfliktsky person.

Deres tvister har utvilsomt bidratt til at jeg har blitt løsningsorientert, og ikke minst en konfliktsky person.

– Ser du mye på klokken?

– Nei. Kun hvis jeg vet jeg har et nytt møte.

– Hva slags klokke har du på armen?

– Dette er en klokke du aldri har sett før, som bærer mitt navn, Courvoisier. Den er laget på Courvoisier klokkefabrikk og er den 4. klokken som er laget. Du ser her på klokkeskiven at den er nummerert. Jeg arvet den fra min tante.

– Har du andre klokker?

– Jeg har en Rolex og en Breguet, som jeg sjelden bruker. I julen fikk jeg en iWatch, som er helt fantastisk.

– Sløser du med andres tid ved å komme for sent?

– Nei, og jeg blir ordentlig grinete om folk kommer for sent til meg. Har du ti deltagere, og alle kommer fem minutter for sent har du kastet bort 50 minutter, som er en arbeidstime. En arbeidstime koster penger.

– Du er ikke redd for å si din mening?

– Nei, og det har jeg ingen planer om å slutte med heller.

– Bruker du tid på å lese om deg selv i pressen?

– Nei, men jeg stiller opp for pressen. Jeg var også den første i bransjen som snakket med pressen. De andre bare gjemte seg. Det å ha et åpent forhold til pressen har tjent meg over tid. Så er det klart at ikke alle liker slik åpenhet. Jeg fikk et par ørefiker dette året. En i Finansavisen – helt uberettiget, naturligvis og en i en lederartikkel i E24 hvor det sto at det dummeste du kan gjøre er å putte pengene dine hos Sissener. Jeg skal skrive til vedkommende og fortelle at det dummeste du kunne gjøre var å ikke putte pengene dine hos Sissener.

Jeg var også den første i bransjen som snakket med pressen. De andre bare gjemte seg. Det å ha et åpent forhold til pressen har tjent meg over tid.

Norge trenger milliardærer

Sissener har bidratt til å skape stor rikdom for andre.

– Da Mads Syversen var rådgiver for Røkke og jeg var meglersjef i Orkla Finans/Enskilda, gjorde vi alle Røkkes transaksjoner. Jeg synes det er fantastisk å se slike som Kjell Inge Røkke, Petter Stordalen, Odd Reitan, Stein-Erik Hagen, John Fredriksen, Olav Thon, Christen Sveaas eller Torstein Hagen som har greid å bygge seg opp fra ingenting til å tjene sinnssykt mye penger. Derfor blir jeg mektig provosert når Eivind Trædal i MDG skriver at vi ikke trenger milliardærer. Hvor mange arbeidsplasser har ikke disse menneskene skapt?

– Hva irriterer deg mest?

– Politikere som uttaler seg om ting de ikke har greie på. De fleste av dem har ingen arbeidserfaring fra næringslivet, og mange har heller ikke utdannelse. Likevel står de på barrikadene. Det eneste norske politikere kan prate om, er hvordan de skal bruke mer penger. De har ingen løsninger på hvordan Norge skal tjene penger i fremtiden. Vi har nå også laget en kultur hvor all god virksomhet skal selges ut – i tillegg har vi verdensrekord i offentlig sektor.

Det eneste norske politikere kan prate om, er hvordan de skal bruke mer penger. De har ingen løsninger på hvordan Norge skal tjene penger i fremtiden.

– Telefonen din piper ustanselig. Er det din tidstyv?

– Jeg får rundt 600 emails i døgnet. Jeg leser ikke alle, men klart at det å flippe igjennom dem stjeler min tid og min oppmerksomhet.

Frykter å havne på gamlehjem

– Er det noe du frykter?

– Ja, å havne på gamlehjem.

– Har din suksess hatt en pris?

– Jeg er jo diabetiker, har høyt blodtrykk og sliter med betydelige ryggproblemer. Klart det har kostet helsemessig. Jeg har brent lyset mitt i alle retninger. Nå lever jeg sunnere og har gått ned 20 kilo.

– Men hva handler det egentlig om, å holde på hele tiden slik at jobbingen går på bekostning av deg selv?

– Det er et veldig godt spørsmål som jeg sjelden stiller meg. Jeg tror det handler om å skape og å være der for mine medmennesker når de trenger meg. Det kan tære på og krever krefter, og da tar jeg meg helt ut.

Da han startet Sissener i 2009, midt under finanskrisen, var gründeren selv 54 år.

– Det har gått fra å være en liten pølsebod til å bli en ordentlig butikk med mange dyktige medarbeidere. For meg er suksess å lykkes i det jeg prøver på, uten at det går på bekostning av andre ting som betyr mye for meg. Kanskje jeg har nedprioritert meg selv litt, men jeg håper familien vet og føler at de er førsteprioritet.

For meg er suksess å lykkes i det jeg prøver på, uten at det går på bekostning av andre ting som betyr mye for meg.

– Er det noe du angrer på?

– Ja, at jeg ikke tok mer utdannelse. Da hadde jeg hatt mer selvtillit i endel diskusjoner, men med mye arbeidserfaring har jeg likevel lært meg det meste.

– Hva er det beste rådet du har fått?

– “Det er mange penger som ikke er verdt å tjene.” Det rådet jeg fikk av Jens P. Heyerdahl. Han var veldig engstelig den gang han ansatte meg, fordi jeg var ganske kontroversiell. Hans utsagn gikk rett inn i sjelen, og har blitt en god leveregel. Det betyr jo “basically” at man skal ikke kutte hjørner, men være ryddig og ordentlig i alt man gjør.

– Hva tror du din suksess skyldes?

– Kanskje min evne til å tiltrekke meg flinke medarbeidere, beholde dem og behandle dem pent. Jeg har nok hatt vesentlig lavere turnover på mine ansatte enn mange andre.

Kanskje min evne til å tiltrekke meg flinke medarbeidere, beholde dem og behandle dem pent.

– Og det viktigste livet har lært deg?

– At man skal ta vare på alle. Så jeg er ikke i tvil om at det å være positivt innstilt og løsningsorientert gir et bedre liv.

Min tid

Siden 2018 har Kapital hvert nummer invitert kjente mennesker til å fortelle hva tid betyr for dem og hva de bruker den til. Er tiden noe som kommer eller er tiden noe som går? Hvor ofte ser de på klokken og hva slags tidsmåler bruker de, et påkostet armbåndsur eller får mobilen duge?

Les alle artiklene i Min tid-serien her

Portrett