+ mer
Foto: CF-Wesenberg

- Lever i liten grad i nuet

– Jeg har et nært forhold til tid, dog kanskje litt anstrengt?, sier Norges kanskje beste eiendomsadvokat, Stig Bech (52).

Denne artikkelen ble første gang publisert i Kapital nr. 8/2018.

Som advokat lever han av å fakturere timer, og fordi han stadig blir kåret til Norges beste eiendomsadvokat, er det få som kan fakturere høyere timepriser enn ham. Med andre ord er det heller ikke mange her i landet som har høyere alternativkostnad for fritiden sin enn trebarnsfaren, som i høst likevel påtok seg den krevende styreledejobben det er å rydde opp i det skandaleombruste kommunale foretaket Boligbygg Oslo.

Tiden styrer livet og er rammen rundt det meste. Tid er frister, milepæler, timelister, rykk og napp.
Stig L. Bech

– Hvilket forhold har du til tid?

– Jeg har et nært forhold til tid, dog kanskje litt anstrengt? Jeg våkner 04. 42 nesten hver dag, med små variasjoner - av og til 04.41 eller 04.43. Jeg har fungert med denne rytmen i mange år. Jeg bruker ikke vekkerklokke, den indre klokken er mer enn god nok. Tidlige morgener er viktig for å få gjort alt det jeg ønsker, inklusive engasjement i ymse primærnæringer.

– Hvis du skulle stå opp 04.44?

– Da blir jeg bekymret. Jeg har alltid følt at jeg har dårlig tid. Jeg lever i liten grad i nuet, tankene går stort sett fremover eller bakover i tid.

– Er struktur din suksessoppskrift?

– Ja, som nevrotisk og angstfylt er struktur en nyttig del av mestringsstrategien, særlig når det kombineres med en dose målrettet energi. Denne cocktailen gir fin fart fremover når også samvittighetsfull oppfølging inngår. Tid er også grunnlag for all planlegging. Jeg har planer for alt. Hva jeg skal gjøre i ettermiddag, i morgen, til sommeren, neste påske. Om jeg hadde byttet ut strukturen med løse rammer, ville det endt i katastrofe. En tilværelse der humla får suse og livet skli sin skeive gang, ville ikke vært bra.

– Hva bruker du mest tid på?

– Hvis du tenker våken tid: jobb, familie og ymse fysisk baserte aktiviteter som utføres med stor innlevelse og engasjement. Om jeg kunne valgt på nytt ville jeg gjort det samme, bare mer av alt: jobbet mer fordi det er gøy, vært mer med familie fordi det er fint og viktig, vært mer med venner, fisket mer, ridd mer, laget mer mat …

Jeg trenger også tid for å tilfredsstille nysgjerrigheten min, lære noe nytt, nye ferdigheter, nye fremgangsmåter. Det er bare altfor lite av tiden, den er en knapphetsfaktor.

– Hvis du kunne skru tiden tilbake, er det noe du skulle gjort annerledes?

– Helt åpenbart, antagelig det aller meste. Alt kan perfeksjoneres.

– Så du dveler ved fortiden?

– Jeg dveler konstant. Ved det som skjedde i går og ved hendelser ti år tilbake. Det er av og til litt slitsomt.

– En hendelse du har dvelt ved?

– Tja, det vanskeligste er vel å svare på om det er hendelser av noe betydning jeg ikke har dvelt ved. I farten husker jeg ikke noen slike.

Foto: CF-Wesenberg

– Hva slags klokke har du på nå?

– En IWC Portugieser, som jeg mener å ha hatt i rundt seks år.

– Betyr klokken noe for deg?

– Jeg er helt klart forfengelig, og klokken er en del av bildet. Det er litt begrenset hva vi menn kan smykke oss med.

– Har du mange klokker?

– Ja, jeg er glad i klokker og har skuffen full. Men jeg er ikke en samler. Også her er det rigiditeten som spøker i bakgrunnen. Klokken er en del av en helhet. Har jeg sort dress og sort belte, kan jeg ikke ha klokke med brun rem. Jeg er nok en smule pertentlig.

– Hvis du skulle sløse med tiden …

– Jeg sløser ikke med tid, det er altfor mye morsomt som skal skapes og læres. Og livet byr jo heller ikke bare på morsomme aktiviteter. I løpet av en dag er det også mye man bare må gjøre. Jeg må alltid få unna det jeg må eller bør gjøre før jeg kan gå i gang med, og glede meg over, mer lystbetonte aktiviteter. Å sanke ypperlige naturressurser på havet, mens oppgavelistene samtidig inneholder flere ting som burde vært gjort - det fungerer dårlig. Mange, kanskje de fleste, er misunnelsesverdig mye kulere enn meg. Når det er sagt, det meste av det som skjer i løpet av dagen faller i kategorien ”lystbetont”, både på jobb og hjemme.

– Kommer du noen ganger for sent?

– Nei, men hvis andre kommer for sent, er det også helt greit. Punktligheten skyldes dessverre ikke at jeg er spesielt hensynsfull, årsaken ligger i eget behov for å holde meg i vater.

– Tikker livets klokke for fort?

– Tja, det er noe jeg ikke har tenkt mye på. Tiden tikker jo slik den skal, uavhengig av om klokken går riktig. Kanskje med et unntak: Den første innsikten i relativitetsteorien skapte frustrasjon. Jeg trøstet meg den gang med at hastighetene vi alminnelige jordboere beveger oss i, er så uendelig små at vi i det daglige ikke opplever variasjonene i tid.

– Har målene dine endret seg over tid?

– Tror ikke det. Hovedambisjonen har helt enkelt vært å gjøre så godt jeg kan med de ressurser og egenskaper jeg har. Mer detaljerte ambisjoner har blitt til underveis. Ambisjoner er generelt en oppskrytt greie.

Min tid

Siden 2018 har Kapital hvert nummer invitert kjente mennesker til å fortelle hva tid betyr for dem og hva de bruker den til. Er tiden noe som kommer eller er tiden noe som går? Hvor ofte ser de på klokken og hva slags tidsmåler bruker de, et påkostet armbåndsur eller får mobilen duge?

Les alle artiklene i Min tid-serien her

Portrett