+ mer
Historisk: – Jeg er takknemlig for å ha fått tilliten til å lede Skatteetaten og er stolt av å være første kvinnelige skattedirektør, sier Nina Schanke Funnemark. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Skjerpet blikk i krisetid

Aksepten for å unndra skatt øker dersom folk står i fare for å miste jobb eller gå konkurs. Skattedirektør Nina Schanke Funnemark og hennes 7.500 ansatte skjerper blikket.

Mens næringslivsledere med noen milliarder i omsetning fort kan føle seg viktige, blir det blåbær mot budsjettene til Nina Schanke Funnemark. Norges første kvinnelige skattedirektør har ansvar for å rake inn rundt 1.300 milliarder kroner årlig.

Ja, selvfølgelig har hun loven og tøffe virkemidler tilgjengelig, men 50-åringen fyller utvilsomt en av de viktigste jobbene i Norge. Og kanskje ikke alltid den mest populære.

– Jeg har aldri blitt beskyldt for å være en pyse, smiler skattedirektøren idet hun klyver opp på det snødekte utemøblementet på takterrassen ti etasjer over Helsfyr på Oslo øst, kun iført småsko og tynne strømper.

– Føler du at du har inntatt en utsatt posisjon?

Jeg tror i hvert fall det er en fordel å være litt uredd, lite selvhøytidelig og tørre å by litt på seg selv i en slik jobb, svarer Schanke Funnemark da hun igjen står på fast grunn etter å ha posert for fotografen.

Jeg tror i hvert fall det er en fordel å være litt uredd, lite selvhøytidelig og tørre å by litt på seg selv i en slik jobb.

Under henne i kolossen i Fredrik Selmers vei 4 jobber vanligvis 1.500 personer, men nå er de aller fleste jaget hjem, og 32.000 kvadratmeter står nesten tomme. Det samme gjelder for ytterligere 6.000 ansatte landet rundt. For tiden sikres velferden fra kjøkken- og spisestuebord.

Winter is here: Skattedirektør Nina Schanke Funnemark skal sikre velferden i en periode med høy ledighet og lavkonjunktur i norsk økonomi. Det er nok av utfordringer å skue fra Skatteetatens hovedkontor på Helsfyr. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Fra Schanke Funnemark tiltrådte 18. oktober i fjor, har hun ikke opplevd etaten med fulle seil og alle mann på dekk. Den nye toppsjefen berømmer hvordan folkene hennes holder hjulene i gang, og særlig at man har greid å produsere en ny skattemelding fra hjemmekontor. I dag tidlig har hun spilt inn digitalt allmøte. I tillegg benytter hun interne podcaster for å kommunisere med kolleger. Men for sjefen personlig er det usosiale livet en prøvelse.

– Jeg er en veldig utadvendt person. Jeg elsker å ha mennesker rundt meg. Møte folk både privat og i jobb. I denne perioden med pandemi blir jeg nesten gal av ikke å omgås folk, vedgår hun. I så måte hjelper det litt at begge hennes voksne døtre nå er hjemme på lang juleferie i Bærum, som følge av coronasituasjonen på henholdsvis NTNU i Trondheim og i Skottland.

I denne perioden med pandemi blir jeg nesten gal av ikke å omgås folk.

Profil: Nina Schanke Funnemark (50)

Aktuell fordi: Norges første kvinnelige skattedirektør tiltrådte 18. oktober i fjor.

Beste investering: Jusutdannelsen hennes i Oslo fra 1990 til 1995, finansiert med stipend og lån fra Lånekassen.

Dårligste investering: Da hun for ti år siden kjøpte seg splitter nytt alpinutstyr og fant ut etter to turer i bakken at hun ikke var noe interessert i å stå slalåm. Heiskøen tiltaler henne ikke.

Best på: I lederrollen er hun best på å se helhet og sammenhenger.

Dårligst til: Hun betegner seg selv som utålmodig.

Viktigste milepæl: At hun tidlig valgte å gå inn i lederrolle og ikke brukte lengre tid på å jobbe med jusfaget.

Min hverdag: Står opp litt før klokken 06. Prøver å være aktiv og bruke tid med venner og mannen sin.

Hobby: Aktiv livsstil, gjør litt av mange ting. Går turer med og uten ski, padler om sommeren, men de siste to årene har golf dominert. Hun har 32 i handicap og innrømmer stort forbedringspotensial, men koser seg stort med golf.

Ble leder som 30-åring

Etter tre år som toppsjef i Lånekassen valgte 50-åringen i fjor å vende tilbake til Skatteetaten, hvor hun har mer enn 20 års erfaring. De første årene jobbet hun på ligningskontoret i Bærum, der lederkarrieren startet allerede som 30-åring. Deretter fikk hun lederjobber på løpende bånd helt til hun ble assisterende skattedirektør under Hans Christian Holte i 2015.

– Hadde du jobben som skattedirektør i tankene allerede da du var nestkommanderende?

– Nei, da jeg sluttet i Skatteetaten i 2018, så sluttet jeg, og var ferdig med etaten. Det var overhodet ikke slik at jeg tenkte at jobben som adm. dir. i Lånekassen var et skritt på veien mot å bli skattedirektør, avkrefter hun.

Da jeg sluttet i Skatteetaten i 2018, så sluttet jeg, og var ferdig med etaten.

For henne handlet jobben i Lånekassen mest om å få toppledererfaring. Det var et naturlig neste skritt etter tre år som nummer to. Men da muligheten kom for å lede Skatteetaten, grep hun den og returnerte til etaten hvor hun selv har opplevd tre tidligere skattedirektører.

– Hvorfor vendte du tilbake?

– Jeg måtte igjennom en ordentlig tankeprosess da muligheten kom. Avgjørende ble at jeg er motivert til å jobbe med det viktige samfunnsoppdraget etaten har, at jeg har spesialfag i skatterett og kjenner både etaten og folkene der godt.

– Det var bare to seriøse søkere til denne samfunnskritiske jobben. Er det litt få?

– Som jeg pleier å si når jeg skal tilsette ledere: Det viktigste er at det er rett søker, og jeg er veldig glad for at de fant rett søker her, ler hun og supplerer:

– Det har vært mye diskusjon rundt åpenhet om tilsetting av toppledere, og jeg skjønner at det er noen som opplever det som krevende å komme i en søkeprosess. Jeg tar som utgangspunkt at jeg søkte og er veldig glad for at jeg fikk jobben, sier hun og legger til at hun er stolt av å være den første kvinnelige skattedirektøren.

– Noen grunn til at det tok såpass lang tid før en kvinne nådde toppen her?

– Både politi og Nav har hatt kvinnelige toppledere tidligere enn Skatteetaten, så det kan være tilfeldig at det kun har vært menn hos oss tidligere. Når det er sagt, synes jeg det har vært interessant å se utviklingen i antall kvinnelige toppledere i Skatteetaten. Da jeg var assisterende skattedirektør i 2018, var vi kun to kvinner i toppledergruppen. Nå er det flere kvinner enn menn, og det er svært mange dyktige kvinner i andre lederroller, forteller hun.

Hun tror Skatteetaten har vært igjennom samme reise som mange andre virksomheter: fra å måtte gjøre en innsats for å få frem flere kvinnelige ledere til at det nå er mange dyktige å ta av, men at de kanskje har ligget litt etter andre etater.

– Det var på høy tid å få en kvinne som toppleder i Skatteetaten, og hadde det ikke blitt meg, håpet jeg på at det skulle bli en annen, slår hun fast.

Brøt barriere: Nina Schanke Funnemark mener det var på høy tid at en kvinne som toppleder i Skatteetaten. Hun har tidligere jobbet under tre mannlige skattedirektører. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Dramatiske tider

Om jobben hennes var viktig før, blir den trolig enda viktigere fremover. Oljeinntektene stuper, finansministeren har allerede brukt 150–200 milliarder flere skattekroner på coronatiltak, og mer skal det bli. Til sammen har krisen medført masseledighet, pluss bråstopp og lavkonjunktur i norsk økonomi.

– Gjør det at du blir ekstra opptatt av å dra inn mest mulig skatt for å demme opp og sikre budsjettene?

– Oppdraget vårt er det samme: å sikre riktig skatt. Det var det før pandemien og det er det også under og etter.

Så ytre omstendigheter spiller ikke inn?

– Oppdraget er det samme. Så har vi jo et sett med virkemidler som vi må tilpasse de ulike målgruppene. Nå ser vi på om vi må bruke virkemidlene på en annen måte. En undersøkelse viser at aksepten for å unndra skatt har økt noe, dersom du står i fare for å miste jobb eller virksomheten din står i fare for å gå konkurs, så dette er noe vi følger nøye med på.

En undersøkelse viser at aksepten for å unndra skatt har økt noe, dersom du står i fare for å miste jobb eller virksomheten din står i fare for å gå konkurs, så dette er noe vi følger nøye med på.

– Så jobben din kan bli mer krevende nå som flere mennesker er i en usikker økonomisk situasjon?

– For oss er det viktig i enhver endring, og spesielt nå som endringene er store, å følge godt med. Vi må kjenne markedet, følge bevegelser og vite hva som skjer. Også er vi veldig opptatt av åpenhet og god dialog med aktørene. Pluss å finne riktig balanse mellom de ulike virkemidlene.

Opplever du at det er dramatiske tider nå?

– Klart det er dramatisk, og spesielt for alle de som merker at inntektsgrunnlaget for virksomheten deres blir borte. I tillegg kommer alle permitterte og langtidsledige. Det er en situasjon som for mange oppleves som veldig dramatisk. Også er man veldig spent på hvordan internasjonal økonomi kommer til å påvirke oss fremover.

Ikke interiør-freak: Ifølge Nina Schanke Funnemark er hun veldig flink til å se at andre har det fint hjemme, men hun ikke så flink til å gjøre det fint selv. Her avbildet i resepsjonen på hovedkontoret på Helsfyr. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Fanget av rettslære

Skattedirektøren bodde sine første år i Bærum og flyttet senere til Oslo. Selv om hun er datter av en advokat og en regnskapsfører, var det rettslæretimene på Oslo Handelsgym som for alvor vekket interessen for jusfaget. Hun tok spesialisering i skatterett på Universitetet i Oslo, og dermed var kursen satt. Opprinnelig var planen å ta noen år i det offentlige før hun skulle ut i privat næringsliv og høste fruktene, slik som mange gjør. Men hver gang hun vurderte å hoppe av, fikk hun nye lederoppgaver og forble i staten.

– Jeg har ikke hatt noen situasjoner som virkelig har vært en game changer i yrkeslivet, men privat har jeg det, forteller hun. Hun fikk sin første datter som 26-åring. Datteren var prematur og lå lenge i respirator.

Jeg har ikke hatt noen situasjoner som virkelig har vært en game changer i yrkeslivet, men privat har jeg det.

– Det gjorde at jeg ble bråvoksen, og er nok den situasjonen i livet mitt som har påvirket meg mest. Men heldigvis gikk det kjempebra, sier hun om sin førstefødte, som er ferdig med masterutdannelse i International Law and Human Rights og jobber i Edinburgh.

Kunne du fortsatt tenke deg å prøve deg i privat sektor?

– Absolutt, og jeg skulle ønske at det var mer krysning av ledere mellom offentlig og privat sektor. I Skatteetaten er det heldigvis mange ledere som har vært i privat sektor. Av totalt 27 nyrekrutterte ledere i fjor kom 22 fra privat sektor Det er veldig bra og nyttig, og bevegeligheten der skulle jeg ønske var enda større.

– Du hadde sikkert blitt en populær partner i et stort advokatfirma?

– Det kan hende.

– Har tanken slått deg?

– Jeg har definitivt vært innom tanken. Men det har ikke blitt sånn, i hvert fall ikke hittil.

Lærte av Transocean-saken

Selv om noen av skattedirektørens favorittparagrafer tar sikte på å fremme samarbeid og lojalitet mellom Skatteetaten og skatteytere, tvistes det jevnlig i og utenfor rettssaler om betydelige skattebeløp. Motpartene representeres som regel av skarpskodde skatteadvokater, som ofte topper inntektslistene i en allerede meget godt betalt yrkesgruppe.

– Skatteadvokater spesialiserer seg på å finne hull i loven for å gjøre skattesituasjonen mest mulig gunstig for allerede rike mennesker. Synes du det er en yrkesgruppe som fortjener honnør?

– Jeg tror ikke at jeg skal uttale meg om ulike yrkesgrupper, men det er forskjell på skatteunndragelser og tilpasninger. Å hele tiden ha et bevisst forhold til hvilke skatter og avgifter man betaler, er legitimt, på lik linje med andre vurderinger og ulike investeringer.

Jeg tror ikke at jeg skal uttale meg om ulike yrkesgrupper, men det er forskjell på skatteunndragelser og tilpasninger.

– Så finner man et skattehull er det helt greit å benytte seg av det?

– Vår jobb er å følge opp og sørge for at det skattesystemet som blir besluttet politisk blir godt ivaretatt. Hvis det er helt opplagte hull, så må vi gjøre Finansdepartementet og politiske beslutningstagere oppmerksom på det. Vi bruker vår erfaring med å opplyse Finansdepartementet om i hvilken grad formålet er oppfylt, og om skattereglene får de konsekvenser som er tenkt.

Kanskje tenker hun at hun ikke vil påkalle skatteadvokatenes vrede i utrengsmål. Det er bare fire år siden Økokrim drev norgeshistoriens største skattestraffesak – Transocean-saken – frem mot stupet, før man slo full retrett. Foruten menneskelig lidelse gjennom elleve år kostet saken et helt årsbudsjett for Økokrim, rundt 200 millioner kroner.

Lærte Skatteetaten noe av den saken?

– Ja, det gjorde vi. Jeg hadde ikke noe å gjøre med saken da jeg jobbet her, men nå som skattedirektør er jeg opptatt av alt vi har tatt tak i, og lært mer av.

– Er rettssikkerheten ivaretatt bedre nå enn før?

– Det vi har gjort i etterkant av Transocean-saken, er å tydeliggjøre våre retningslinjer og rollebeskrivelser når vi samarbeider med politiet og Økokrim. Der har vi gjort en grundig gjennomgang av våre rutiner og gjort de forbedringene som vi mener har vært nødvendige. I tillegg har vi også gjort en bevisstgjøring av lederforankring i denne type saker. Det mener jeg vi har tatt læring av og gjort grep på.

Det vi har gjort i etterkant av Transocean-saken, er å tydeliggjøre våre retningslinjer og rollebeskrivelser når vi samarbeider med politiet og Økokrim.

– Gjorde saken inntrykk på dere?

– Ja, det føler jeg absolutt at den gjorde.

Tok grep: Ifølge Nina Schanke Funnemark gjorde Transocean-saken inntrykk på Skatteetaten, og flere grep er tatt som følge av lærdommene man gjorde i norgeshistoriens største skattestraffesak. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

“Nabo” med finansministeren

Da Schanke Funnemark og mannen stiftet familie, flyttet hun tilbake til Bærum, nærmere bestemt Høvik. I samme nabolag bor tilfeldigvis “sjefen” hennes, finansminister Jan Tore Sanner (H). Det har ikke blitt noe prat mellom dem over hagegjerdene, men hun har observert ham på tur i Marka.

– Snakker du med ham da?

– Nei, jeg har ikke gjort det hittil, svarer hun.

– Men dialogen mellom Skatteetaten og Finansdepartementet er alltid svært viktig, og det er tett dialog på sentrale områder, sånn har det alltid vært og sånn kommer det til å være i fremtiden, forsikrer hun.

Hvor lenge Sanner forblir finansminister er kanskje mer usikkert når man ser på politiske meningsmålinger foran årets stortingsvalg. De rød-grønne leder og har allerede signalisert endel ny politikk på skattefeltet.

– Sitter dere allerede og forbereder innføring av ny arveskatt?

– Her er det tydelig skille mellom vår oppgave og politikken. Vi har veldig mye erfaring med å innrette oss etter endrede regler. Dette er noe vi har gode rutiner på og har gjort mange ganger før, så vi forholder oss til formelle prosesser og så tilpasser vi oss etter det og har den dialogen som vi trenger. Litt kjedelig svar, men sånn er det.

Selv om skattemoralen i Norge er god, ulmer raseriet over formuesskatten blant flere av landets rikeste. De kan ikke forstå at selv om bedriften deres går dårlig, må eierne ta utbytte for å dekke formuesskatten. Noen skattetrette forretningsfolk flagger ut og velger for eksempel Zürich som sin nye base, og blant pensjonerte idrettsstjerner med velfylt bankkonto er Monaco blitt et yndet tilholdssted.

Skjønner du at de flytter ut?

– Jeg skal ikke blande meg inn i folks personlige valg om hvor de ønsker å bosette seg. Det jeg er opptatt av, er at de forholder seg til de skatte- og avgiftsreglene som foreligger og at det er realiteter bak det de gjør, hvilket er noe vi følger opp. Ellers er dette regulert både med internretten og skatteavtaler.

Internasjonalt arbeid: I desember ble Nina Schanke Funnemark utnevnt som styremedlem i OECDs skatteforum FTA. Det er et forum for samarbeid mellom skattemyndigheter og ble opprettet i 2002. Alle G20-landene er blant de 53 medlemmene. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB

Deltar i internasjonalt skatteforum

Men forhold i utlandet opptar henne, og særlig når det gjelder internasjonalt skattesamarbeid. I desember ble hun utnevnt som styremedlem i OECDs skatteforum FTA, som ble avholdt digitalt.

– Internasjonalt samarbeid, åpenhet og erfaringsutveksling blir stadig viktigere for at Skatteetaten skal løse vårt samfunnsoppdrag – å sikre finansiering av velferdsstaten med rett skatt til rett tid, sier skattedirektøren.

– Hva håper du står igjen når åremålsperioden din på seks år i Norge er over?

– Jeg ønsker at tilliten til skatteadministrasjonen er minst like god som i dag. Det er ikke noen selvfølge, og må jobbes med kontinuerlig. Så håper jeg vi har fått til et taktskifte i utviklingsarbeidet vårt, slik at vi får raskere effekter og gevinster både ute hos brukerne våre og internt. Og sist: Jeg håper vi er kommet et godt stykke videre med forenklingsarbeidet mot næringslivet.

Portrett