+ mer
Klar for maraton og sprint: Med Aker Offshore Winds flytende parker av gigantiske vindmøller skal Astrid Onsum Skarheim bidra til å redefinere Norge som energieksportør. Foto: Heiko Junge/NTB

Helt propell og klar til start

Med flytende vindmøller på størrelse med Eiffel-tårnet skal Astrid Skarheim Onsum (50) lede en av Norges stolteste industrihistorier inn i en ny, grønn fremtid.

Etter å ha brukt mange år på å bygge oljeinstallasjoner, tar en av børsens få kvinnelige toppledere fatt på en ny utfordring innen fornybar energi. Og mens vindmøller på land møter hissig motstand, er mottagelsen – så langt – en helt annen for de som vil bygge flytende installasjoner langt til havs. Investorene jubler og har sendt Aker Offshore Wind-aksjen opp over 100 prosent siden børsnoteringen 26. august, hvilket priser selskapet til rundt syv milliarder kroner. Markedet tror på at Aker, med sitt omdømme og sin kompetanse, skal greie å skape grønn energi utenfor vår forblåste kyst – og i andre vindutsatte havområder kloden rundt.

– Vi skal sette sammen eksisterende teknologi og kunnskap på en ny måte. Med oss har vi hele Aker-gruppens ambisjoner, gjennomføringsevne og finansielle motor. Dette er en klassisk Aker-reise, proklamerer Onsum fra møterommet i 10. etasje i Aker-kvartalet på Fornebu. Sammen med REV Ocean-leder Nina Jensen og Aker Carbon Capture-topp Valborg Lundegaard, utgjør hun den kvinnelige troikaen av CEOer i Kjell Inge Røkkes tolv selskaper i Aker-sfæren. Og nettopp Aker-døtrene blir viktige for at Onsum og hennes 30 medarbeidere skal lykkes.

– Vi er en liten, dynamisk start up som kan lene oss på resten av Akergruppen for å få den tyngden vi trenger. Når vi behøver et globalt fotavtrykk og forskjellig spisskompetanse, er det en enorm fordel å kunne støtte oss på Aker, som har 38.000 ansatte i 20 land, forklarer hun.

Når vi behøver et globalt fotavtrykk og forskjellig spisskompetanse, er det en enorm fordel å kunne støtte oss på Aker, som har 38.000 ansatte i 20 land.
Sjelden vare: Astrid Skarheim Onsum er en av Oslo Børs’ og Kjell Inge Røkkes få kvinnelige toppledere. Foto: Heiko Junge / NTB

Født på Berkeley

For Onsum kan man si at kursen var satt allerede fra tidlige barneår. Første halvdel av 1970-tallet tilbragte hun i studentbyen i Berkeley, der faren studerte til å bli miljøingeniør ved prestisjeskolen University of California. Det medførte at hun møtte “hele verden” på gressplenen foran huset sitt. Da hun flyttet til Norge som 5-åring, var mangfold normalen, og hun snakket engelsk bedre enn norsk. I tillegg hadde faren ledet henne inn i sitt eget interessefelt: ingeniørfaget.

– Å kunne jobbe med mennesker fra alle deler av verden og bruke kunnskap fritt, på tvers av landegrenser, var veldig befriende for meg da jeg skulle velge yrke, forteller hun og vedgår at farens jobb nok påvirket retningsvalget hennes i stor grad.

– Sannsynligvis som en konsekvens av at jeg har en far som er ingeniør, har jeg alltid vært med på å fikse ting. Jeg ble tidlig presentert for holdningen: “Ok, det virker ikke, så da får vi krabbe bak der og finne ut hva som er galt.” Min far var dessuten flink til å finne frem bøker hvor man kunne lese seg til hva som var galt. I dag går alt mye fortere, så jeg er blitt ganske god på gaffateip. Jeg bruker det ikke på vindturbiner, men jeg har lagt opp bunader med gaffa dagen før 17. mai, ler hun.

Sannsynligvis som en konsekvens av at jeg har en far som er ingeniør, har jeg alltid vært med på å fikse ting.

– Så ingen tilfeldighet at du ble ingeniør?

– Nei, statistikk viser at av kvinnelige ingeniører så er det en uforholdsmessig stor andel som har pappaer som er ingeniører.

– Noen tenker kanskje at ingeniørfaget passer best til “mannehjerner”.

– Jeg lurer på om det delvis er en norsk greie. Jeg skrev min hovedoppgave i Roma, og i Italia er fysikk regnet som et “kvinnefag” og kjemi et “mannefag”, altså motsatt av hva man tenker i Norge. Jeg tror mange av disse forestillingene vi har med oss er knyttet til hva vi har vært vant til å se.

Profil: Astrid Skarheim Onsum (50)

Aktuell fordi: Leder Akers børsnoterte satsning på flytende havvind. 

Beste investering: Den tiden hun får presset inn med familie og venner. Har en “fantastisk og klok” familie og vennekrets som hun får brukt altfor lite tid sammen med.

Dårligste investering: En flott maskin til både klesvask og tørk, men en elendig kombinasjon. Ved å kombinere to forskjellige prosesser får du hverken en god vaskemaskin eller en god tørketrommel, mener hun. Et enkelt eksempel på at selv opplyste teknologer kan gjøre bommerter ved å bli for fascinert av kombinasjonsprodukter.

Best på: Håper hun er god på å “se” folk og å se talent i mennesker. Ønsker å bygge team hvor folk får bidratt med sin kjernekompetanse og samtidig “hele seg”.

Dårligst på: Småprat ved kaffemaskinen etter at for eksempel en stor fotballkamp går kjempedårlig. Ikke god på small talk med idrettsmetaforer.

Viktigste milepæl: Når hun ser tilbake på 2020, håper hun det vil være lanseringen av Aker Offshore Wind.

Din hverdag: Yter litt ekstra logistikkstøtte til barna før hun går på jobb. Der skal mange tidssoner håndteres, hvilket gjør dagene nokså uforutsigbare. Når hun ikke kan reise, har hun digitale møter med mennesker rundt i hele verden.

Hobby: Familien har hatt prioritet så lenge barna var små. Liker å komme seg opp på fjell og få utsikt over hav. Tar kun kalkulert risiko, så hun stopper fjellklatringen før hun må bruke tau, men hun kan godt kravle seg til topps. Lesing er dessuten en viktig del av livet, introdusert for henne av bibliotekar-mor.

Pendlet Oslo–Oakland

Hyppig veksling mellom Norge og California har hun fortsatt med som voksen. Hun gikk på skole der (før hun tok NTNU i Trondheim) og fant dessuten også ektemannen sin i The Golden State. Det har resultert i at både engelsk og norsk fyller hjernen hennes i omtrent like store doser og triller ut vekselvis og ikke alltid konsekvent. Den språklige forvirringen opprettholdes gjennom mange transatlantiske flyreiser, både med jobb og i privat ærend, i hvert fall før pandemien.

– Den elleville to-kontinentsløsningen som jeg vokste opp med, har vi fortsatt med i andre generasjon. Derfor har jeg to hybrid-barn, og halvparten av familien min og mine venner befinner seg på vestkysten av USA. Det gikk helt greit inntil Covid-19 slo inn og vi var veldig fornøyde med Norwegians rute Oslo–Oakland. Men all reisingen medførte et stort miljøavtrykk som innebar at vi måtte tenke på alle mulige andre ting i andre sammenhenger, forteller hun.

Den elleville to-kontinentsløsningen som jeg vokste opp med, har vi fortsatt med i andre generasjon.

Å si at hun bøter på flyskammen ved å lede en grønn energisatsing blir kanskje litt søkt, men på sikt vil havvind kunne innebære betydelige miljøbesparelser. I 2050 er vindkraft forventet å dekke 25 prosent av verdens kraftbehov. Et av de første prosjektene Aker Offshore Wind jobber med, ligger utenfor kysten av California. Deretter håper selskapet å kunne skru på bryteren for lignende anlegg i Sør-Korea, Norge og Skottland utover andre halvdel av 2020-tallet. Forutsatt at de får lisens til å bygge disse vindparkene, og at myndighetenes vilkår er akseptable for selskapet.

Bjelleklang: Etter at Astrid Skarheim Onsum ringte i bjella på børsen i slutten av august, har Aker Offshore Wind løftet seg over 100 prosent, og selskapet prises til rundt syv milliarder kroner. Foto: Iván Kverme

Furet, værbitt

Størst kapasitet (1.700 megawatt, hvilket tilsvarer litt under Oslos forbruk av energi) får de norske parkene som skal levere strøm til kontinentet. Ikke bare er Norge begunstiget med sort gull, vi har også noen av verdens største vindressurser. Det er ikke uten grunn at vi kaller oss “furet, værbitt” i nasjonalhymnen. I Nordsjøbassenget blåser det i snitt 10 sekundmeter året rundt. Muligheten for ren og, etter hvert, billig strøm på havet har fått Aker Offshore Wind til å tenke i nye baner.

– Vi har tegnet opp noen visjoner om industriparker til havs, inkludert produksjon av for eksempel hydrogen og ladestasjoner for shipping, og kanskje kan dette kombineres med strøm til fiskeoppdrett på veien inn til kysten. Og hva kan man skape av ny industri der strømmen kommer i land? Vi ser det som del av et stort system av bærekraftig, grønn industriutvikling. Dette synes vi er kjempespennende!

I hvilken grad ødelegger disse enorme vindparkene for dyre- og fugleliv i havet?

– Ingen aktivitet har null miljøfotavtrykk. Det er færre slike utfordringer når man kommer langt til havs, og med flytende strukturer kan vindparkene plasseres slik at de tar hensyn til fugleliv, fiskerier eller gyteområder, men samtidig plasseres der det blåser mest og slik at for eksempel shipping ikke må ta store omveier.

Vil skape magi: – Aker Offshore Wind består av folk med erfaring fra fornybar energiproduksjon og vindbransjen, kombinert med personer med Akers offshore-kompetanse. Med den miksen får vi til noe ganske magisk, sier Astrid Skarheim Onsum. Foto: Heiko Junge/NTB

Ledet 2.000 personer

Onsum fikk sin første jobb i Reinertsen Engineering i 1995. I 2000 gikk hun til Kværner, som etter hvert ble slått sammen med og er en del av Aker. Som 41-åring ble hun sjef i engineering-delen av Aker Solutions i Norge, hvor man sysselsatte over 2.000 mennesker. Hun var digitaliseringssjef i Aker Solutions da hun i 2018 ble spurt om hun kunne utrede businessmuligheten for flytende havvind.

– Aker Solutions tok de første skrittene da man så at havvind kunne gå mot dypere vann, hvilket passer vår kompetanse særdeles godt. Da ble jeg spurt om jeg kunne se om dette var noe å lage business av.

– Kan alt dette bli en flopp – som munner ut i ingenting?

– Med alt nytt følger det risiko. Jeg stilte meg selv akkurat det samme spørsmålet for tre år siden: Er det noe her? Og: Kan dette bli stort – fort? Det jeg så, etter å ha brukt tid sammen med flinke folk, var at her er allerede mye på plass, og det som ikke er på plass, kan vi allerede ganske mye om fra olje- og gass-sektoren, svarer Onsum.

– Det har i hvert fall gått bra på børsen hittil.

– Ja. Det er veldig hyggelig.

Analytiker spår massiv vekst

Aksjeanalytiker i Pareto Securities, Synne Wesmann, har kjøpsanbefaling på Aker Offshore Wind-aksjen (AOW) og et kursmål på ti kroner.

– Vi tror AOW har den “verktøykassen” som er nødvendig for å lykkes i flytende havvind, med sterk kompetanse innen offshore, flytende havvind og digitalisering via Aker-sfæren og selvsagt en viktig sponsor i Aker ASA, sier Wesmann til Kapital.

– Hvor står slaget for om selskapet blir en suksess eller ei?

– Den største utfordringen for flytende havvind blir å industrialisere verdikjeden og få kostnadene ned på et konkurransedyktig nivå. AOW har selv et mål om å redusere LCOE, altså snittkostnaden til teknologien over levetiden, til EUR 50/ MWh innen 2030, og vi ser lignende mål fra for eksempel Equinor. Akkurat som i bunnfast vind tror vi at veksten og kostnadsreduksjonene kommer til å ta kortere tid enn det markedet forventer i dag, og AOW er godt posisjonert for å være med på denne reisen, sier Wesmann og peker på at hele industrien står på startstreken.

– AOW er godt posisjonert med prosjekter i både Sør-Korea og California, som kommer til å bli viktige markeder for flytevind. I tillegg vil selskapet delta i lisensrunder utenfor Norge og Skottland, samt potensielt andre regioner det kommende året. Det er litt tidlig å snakke om markedsandeler globalt ennå, men når vi teller over prosjekter, har AOW sine konsortier rundt 10–15 prosent globalt.

– Hvordan forklarer du selskapets gode prising på børs?

– For det første begynte aksjen på et veldig lavt nivå. Videre har økt fokus på fornybar aksjer og spesielt eksponering mot megatrender slik som flytende havvind opplevd økt etterspørsel, og man priser sånn sett inn mer av det fremtidige potensialet.

– Investorer har sagt at den grønne bølgen er en boble og forventer kursras i slike aksjer. Hva mener du?

– Mange selskaper er priset på langsiktig potensial, det gjelder spesielt clean tech-selskaper med en skalerbar modell og potensielt stor oppside. Risikoen er selvfølgelig ditto høy, og noen av disse kommer ikke til å leve opp til forventningene. Fornybarmarkedet kommer til å vokse massivt. Det er en megatrend som ikke kommer til å snu, og sektoren kommer til å utgjøre en større del av markedsverdiene enn i dag. Det vil føre til at noen selskaper med høy prising i dag kommer ned, mens suksessfulle selskaper fortsatt kan være undervurdert, avslutter Wesmann.

Enorm interesse fra finansmarkedene

– Samtidig har flere investorer fremstilt den grønne bølgen som en boble og sagt at når folk “blir edru igjen”, så kommer det til å bli kursras. Hva sier du om disse spådommene?

– Jeg skal ikke begi meg inn på diskusjoner om hva som er bobler eller ei. Men vi ser en enorm interesse for å være med på utviklingen av ny energi, og ikke minst havvind, fordi man kan produsere så enorme mengder strøm på hvert av disse punktene. Vi ser også en enorm interesse fra finansmarkedene for å være med på å finansiere denne typen utbygginger, sier Onsum og legger til:

– Men jeg tror det er viktig å huske på at dette er en blanding av en maraton og en sprint.

Jeg tror det er viktig å huske på at dette er en blanding av en maraton og en sprint.

Det er allerede et race mot klokken?

– Ja, og dette skaper mye energi i Akers organisasjoner. Mange synes det er gøy å jobbe med oss, fordi vi er utålmodige selv når det er en maraton. Du kan si at det ligger årevis frem i tid, men vi skynder oss så mye vi bare kan. Og vi har veldig mye som er på plass allerede.

– Når tjener dere penger?

– Det blir i hvert fall ikke før vi har skrudd på bryteren på det første anlegget om tidligst fem år, og dette er investorene kjent med.

Keep it simple: – Som leder for et selskap som har teknologi som en differensierende faktor er det viktig for meg å ikke gjøre ting vanskeligere enn de er, sier Astrid Skarheim Onsum. Foto: Heiko Junge/NTB

I løpet av denne tiden skal Onsum & Co bruke Akers kompetanse til å gi gass i alle etapper, drive ned kostnadene og komme seg fortest mulig inn i “industrialiseringslandskapet”.

– Ledetiden er lenger enn mange andre aktiviteter, og det må man være klar over. Samtidig skyldes mye av dette regulatoriske forhold. Etter hvert som flere land blir mer trent i prosessene, kan man også krympe gjennomløpstiden for prosjektene.

– Hovedeier Kjell Inge Røkke er kjent som en oljemann, hva mener han om planene dine?

– Jeg opplever et sterkt engasjement fra eierne. Aker har vært igjennom en dramatisk transformasjon i løpet av det siste året. Man har brukt pandemien godt, og ut av Aker Solutions har man spunnet Aker Offshore Wind og Aker Carbon Capture, og samtidig etablert Aker Horizons som en helt ny grønn investeringsplattform, som skal bli en inkubatormaskin innenfor fornybar og grønn energi. Dette er en utrolig spennende modell for Norge, som gir muligheter for å bruke eksisterende kompetanse i en ny kontekst.

Aker har vært igjennom en dramatisk transformasjon i løpet av det siste året.
Portrett