I blåsten med bibel og big business

Artikkelen ble først publisert i Kapital nr.22/ 2019.

– Hva betyr tid for deg?

– Å arbeide, skape arbeidsplasser og å be. 

– Bruker du mye tid på å lese Bibelen?

– Ja, og i tillegg til alt annet reiser jeg rundt og preker litt. 

– Så du er “Hans Nilsen Hauge 2”?

– Det blir litt for enkelt, men hvis jeg sier at kristendommen er det viktigste i livet mitt, så må jeg prioritere det – også i en hektisk hverdag. Så ja, jeg har tid til utrolig mange ting. For jeg jobber ganske mye til tross for mine 78 år, forteller Sævik, som i de senere år har slitt seg gjennom krisen i supply, men også gått inn på nye forretningsmuligheter.

Skipsrederen fra Herøy på Sunnmøre kjøpte sin første båt allerede som 15-åring. I en alder av 23 var han skipper på havgående fiskefartøy og hadde syv mann under sin kommando. I dag er den tidlige-re KrF-politikeren rangert av Kapital som Norges 67. rikeste med en formue på 4,1 milliarder kroner. Storparten av formuen ligger i de børsnoterte konsernene Havila Shipping, Havyard Group og Fjord 1. De siste årene har Sævik hatt en solid vekst i formuen, men det siste året har verdiene falt som følge av blant annet store nedskrivninger av skipsverdier. På den annen siden har investoren foretatt milliardinvesteringer i eiendom som har gitt god avkastning. Kongen utnevnte Sævik i 2012 til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for hans innsats for skipsfartsnæringen. 

Lar ikke tunge tanker slå rot

– Nå har du brukt mye tid på å være problemløser?

– Ja, og det er jeg godt vant med. Først var det seks år med offshorekrise, og nå har vi to prosjekter som er i vanskeligheter. Jeg er ikke inne løpende der, for det er våre to sønner som begge leder hver sin enhet, men det er nå engang slik at når problemer hoper seg opp, så kalles det på Per Sævik, sier hoved-personen selv.

Når Sævik står i problemer, retter han alltid fokus fremover. 

– Det er liten hjelp i å se seg tilbake og tenke hvor deilig livet hadde vært om vi hadde hatt denne milliarden på konto, i stedet for i egenkapital på skipene. Det å skue bakover er dessuten ikke min legning, men det er viktig å lære av våre tabber. Hos oss skal det være stor takhøyde, og anledning til å gjøre feil, bare ikke de samme feilene om igjen!

– Blir du stresset av problemer?

– Stresset? Nei. Jeg sover vanligvis bra, men jeg er veldig bevisst på ikke å kverne omkring noen av disse forholdene før jeg skal legge meg. For begynner jeg med det, kan utrolig mange problemer dukke opp i en slik tankesetting. Lar jeg så disse tankene få rot, baller det bare på seg og det blir mørkere. 

– Du har stått på stupet før, du?

– Vi har vært langt ute på kanten mange ganger, men det er ikke “kroken på døra” selv om ting er vanskelige. Vi øyner alltid muligheter for å gjøre grep, som ikke er så langt unna. Vi ligger på ingen måte og venter på bedre tider. Når det er sagt, er min livsfilosofi at når ting er problematiske, er det aller beste å være ærlig mot sine kreditorer. Man finner løsninger i fellesskap, selv om de kanskje ikke er supergode for noen av partene.

Gud som lykkeautomat

 – Så du kaller ikke på Gud?

– Joda, jeg kan for så vidt gjøre det også. Jeg er jo grunnleggende en rimelig enkel sjel, og involvert i mange ting som jeg ikke har forutsetninger for. Så det hender at jeg ber om litt visdom om hvordan jeg skal håndtere ting, men jeg opererer ikke med at Gud er en lykkeautomat. At hiver du på en dollar så får du ti tilbake, slik det kan være for enkelte retninger i kristenheten.

– Får du svar?

– Ja, men hadde du visst hvor mange dumme investeringer jeg har gjort gjennom livet, hadde du sagt at den dialogen gikk nesten ikke an. Ha ha. 

– Men du bruker kanskje ikke nok tid på “research”? 

– Tidligere pleide jeg å si til Ola Grytten, professor på Handelshøyskolen, at dine studenter sitter så lenge med disse regnearkene. De vurderer og analyserer på kryss og tvers slik at toget er gått før de kommer på perrongen. Nå er jeg litt mer forsiktig med å si det, for selv bruker jeg mest magefølelsen: at dette tror jeg vi kan gjøre godt. Da bestemmer vi oss her og nå. Det blir som med kystrutene vi la inn anbud på og vant. Det lå ingen dype vurderinger bak, bortsett fra at jeg mente det var interessant å få litt statlige inntekter gjennom en 10 års avtale med staten. Men jeg har nok vært i overkant dristig i mine investeringer. Jeg har nemlig alltid hatt en litt for stor hang til å prøve ting – for å se om jeg kan greie det. 

Positivt innstilt 

Både faren og farfaren til Per Sævik vakere, og Per var nummer tre i søskenflokk på ni. Annenhver dag vekslet han mellom å gå på skolen og å værer på sjark. Som 12-åring tjente han sine første kroner på fiskeri før han anskaffet sin egen båt tre år senere. 

– Når man er oppvokst langt ut mot havet på Sunnmøre med skrinne knauser, frådende stormer og vekslende fiskeri, så gjør det noe med deg. Du blir sterk, og lærer deg til å lete etter nye muligheter. Jeg ville skape verdier.

– Kunne du ønske at du hadde brukt tid på utdannelse? 

– Hadde jeg visst at mitt livsløp skulle bli slik, er det klart at jeg gjerne skulle hatt mer teoretisk ballast ombord, enn kun skipsførersertifikat som jeg tok som 16-åring. Det hender at jeg kan føle meg litt som et naut. Nå har jeg folk som både er flinkere og smartere enn meg selv, og det er kanskje ikke nødvendig at en mann på 78 år skal ha fullt innsyn i alle detaljer hele tiden?

– Er tid lik penger?

– Hvis du hadde visst hvor lite tid jeg har brukt for å bygge meg en solid pensjonisttilværelse med stor bankkonto! For meg er penger en mulighet til å realisere ting, skape noe. Selv om jeg riktignok har rotet vekk mange av dem på feilinvesteringer. Jeg hadde forresten en skikkelig dosering til lederen av KrF om hvor meningsløs den norske formuesskatten er i forhold til resten av verden hvor den er null. Min datter har en skatt som er ti ganger høyere enn inntekten hun har fra . Nå har jo mye av verdiene smuldret vekk på grunn av krisen, men likevel har alle våre barn betalt store beløp i formuesskatt. Det virker som politikerne tenker at jommen var det bra vi kunne få disse folkene når det var gode tider!

– KrF har brukt mye tid på å dra velgerne til venstre? 

– Ja. Jeg sa at hvis KrF går til venstre og i allianse med SV, er mer enn 50 års vennskap med partiet over. Det går ikke! Jeg har vært tydelig på at verdier må skapes før de kan brukes. Noe jeg er veldig stolt av, er at de virksomhetene hvor vi har mer enn 50 prosent eierander, er det rundt 3.000 ansatte. Arbeidsplasser er svært viktig for små samfunn. Da jeg gikk inn i offshore  i 1980, var filosofien å skape  mange gode arbeidsplasser på kystområdet. Det vanskelige er når man må nedbemanne, for å tilpasse en redusert aktivitet. I offshorekrisen gikk staben fra 900 til 500, og mange av de berørte var folk vi lever i lag med. Det var en tung tid.

Ikke opptatt av statussymboler 

– Ser du mye på klokken?

– Nei.

– Hva slags klokke har du på armen? 

– Dette er en Omega jeg fikk av min fru i 50-årsgave. Den har ligget i esken i mange år, fordi jeg kjøpte meg en rimelig Lexus, som plutselig stoppet i sommer. Jeg har endel slike billigklokker, men jeg er ikke opptatt av klokker. Då nykker hos meg. Jeg har ingen dyre ting. 

– Så du bruker ingen tid på av statussymboler?

– Overhodet ikke. Jeg lever et relativt nøkternt liv. Spiser en skive med leverpostei og en med sylte hver morgen. Det er veldig lett å gire opp forbruket om du har mulighet,a det ned om den dagen skulle komme. Vi har bodd i samme huset i snart 50 år. Min fru har ønsket seg en ny inn-gangsdør i omtrent 15 år. Det har hun ennå ikke fått. Så hun forstår ikke helt hvordan jeg kan kjøpe en båt til milliarden i løpet av en ettermiddag, og bruke 15 år på ei dør. 

– Er det politisk ukorrekt å arbeide med penger og å være opptatt av penger?

– Jeg har ingen ambisjoner om å være politisk korrekt. Det er altfor mange som i dag tror at penger kommer rekende på ei fjøl. Jeg skulle ønske at Norge hadde gjort mer for gründer-aktivitet. For at unge skal komme med ideer og utvikle ting. Det er jo bare fantasien som stopper deg. 

– Lever du i nuet?

– Ja, det må jeg jo. For om jeg skal drasse med meg alle bekymringene som vi har i disse virk-somhetene våre, så hadde det vært få lystige øyeblikk.

– Du ser alltid lyset?

– Alltid. Av legning har jeg vært positivt innstilt. Man må være glad så lenge man er frisk, mentalt ikke er helt på jordet og det er lystbetont å gå på jobb. Livets skole har vært nyttig, selv om den til tider kan vær. Det gjelder bare å ikke gi seg! Jeg sier likevel at det er litt tid igjen til jul, så da skal du ikke se bort fra at jeg gjør et stunt av positiv karakter, sier han. I ettertid viste det seg å være at Sævik på én kveld tok kontroll over fergerederiet Fjord1.

– Har du noen gang tvilt på deg selv?

– Ja, jeg har en lav selvtillit, og har et betydelig tvisyn på mange ting. Det tror jeg er sunt, å innse at man kan gjøre ting på ulikt vis. Men tvisynet har aldri hindret meg i å vise besluttsomhet. 

– Sløser du med tid?

– Det kan være jeg bruker tid på ting jeg ikke skulle brukt tid på. Jeg er jo veldig vitebegjærlig, og etter en reise tar jeg med Finansavisen, DN, Sunnmørsposten, Dagen og Norge i dag og setter meg til å lese. Så spør jeg meg selv: behøver jeg å være så oppdatert på alle ting? 

– Hvordan tar du at folk sløser med din tid og kommer for sent?

– Det synes jeg er en forargelig uvane.

Liker ikke sløsing

– Hva irriterer deg mest?

– En kjip sunnmøring liker ikke sløsing. Gårsdagens sløsing er ikke fremtidens mulighet. Så blir jeg irritert om folk ikke gjør jobben sin.

– Det heter seg i bibelens bok om Predikerne at det er en tid for alt. Når er din for å høste?

– Så lenge det er lystbetont å gå på jobb, at våre tre barn – som eier 90 prosent av konsernet – ikke sender meg hjem igjen, kan jeg ikke se noe mer meningsfylt enn å arbeide.

– Hvis du hadde hatt mer tid, hva ville du brukt den på?

– Da våre barn vokste opp, var jeg veldig involvert i jobb, i ulike organisasjoner og var lite hjemme. Så jeg håpet å bli den ideelle morfar og farfar for våre åtte barnebarn, men som du ser her i avtaleboken så er den helt full. Selv på søndagen. Da skal jeg preke i frikirken. Du må ha noe å leve av og noe å leve for. Jobben har vært altfor oppslukende. Hadde du tatt en telefon til min fru og spurt henne om hvordan livet har vært med meg i over 50 år, ville hun nok ha svart at hun ikke har hatt førsteprioritet.

– Ville du gjort noe annerledes? 

– Det er nok av eksempler er på at neste generasjon slapp for sent til. Jeg prøver å tenke slik og gi slipp, men jeg ikke så sikker på om de føler at de har armslag nok. Et av mine store problemer i livet er at jeg ikke klarer å være et godt nok medmenneske i hverdagen. For er du stressa på jobb, stråler ikke den faktoren mest. Det medfører at jeg er knapp i svarene, men når du er 78 år, er i telefon hele dagen, går i møter, svarer på mailer, må du det for å rekke over alt. Jeg er veldig stresset på tid, og føler hele tiden at jeg henger i stroppen. Jeg er veldig stresset på tid, og føler hele tiden at jeg henger i stroppen. Jeg er heller ikke god på smådrøsa eller “smalltalk“.

– Tror du på et liv etter døden?

– Ja. Jeg har et veldig fundamentalistisk forhold til bibelen.

– Er du redd for å dø?

– Nei, jeg har ingen dødsfrykt. 

– Hvilket menneske beundrer du på jorden, kanskje Jesus?

– Det ville vært førstevalget, ja. Av mer alminnelige folk må jeg si at du neppe sterkere eksempel enn Olav Thon på en som har grepet mulighetene i etterkrigstiden. 

– Hva tror du din suksess skyldes? 

– Jeg er ingen suksesshistorie fra A til Å. Men så lenge det som går bra er tyngre på vekta enn det som ikke går så bra, så er det greit. At vi har lykkes på enkelte områder kan være like my, som at vi så muligheter og grep dem.