+ mer
Arthur Buchardt Foto: CF Wesenberg

Arthur Buchardt: Lever på lånt tid

– Den tiden man bruker i fellesskap, i god stemning med noe konstruktivt, er gull verdt, sier Arthur Buchardt (70), som etter sin alvorlige sykdom føler han lever på lånt tid.

Denne artikkelen ble først publisert 21. februar 2019

Jeg ble alvorlig syk for noen år siden. Da gikk det opp for meg at vi lever på lånt tid, at det er ting vi ikke er herre over som kan gjøre det slutt når som helst. Etter det har jeg blitt mer bevisst på ikke å kaste bort tiden. 

– Har du opplevd noen øye­blikk i livet hvor tiden føltes som om den stoppet?

– Ja, sommeren 2006. Da var jeg pasient på Radiumhospitalet og så ut mot Nesodden hvor jeg vokste opp. Bildet ble på en måte livet i perspektiv – om jeg kom til å leve eller dø. Det var 50 prosent sannsynlighet for begge deler. Det var sannhetens øyeblikk, og det har frosset seg fast. Så gikk det bra. Jeg husker da jeg fikk det positive svaret. Da var jeg på Kontra-skjæret. 

– Hva betyr tid for deg?

– Det er noe som er begrenset. La oss si at du blir 90 år. Det er vanskelig å forholde seg til. Tenk i stedet på minutter, at livet startet klokken 11.00 og at du har 90 minutter til disposisjon. Når du er 45 år er klokken kvart på 12. Når du er 60 er den hel. Jeg er nå 70 år, eller ti over, og tenker at jeg har igjen 20 minutter. Det er et fint bilde på livet. Min mor er 92 år, og hun sier: “Arthur, om to-tre år er ikke jeg mer.” Det er tanker man gjør seg når man blir så voksen. 

Min mor er 92 år, og hun sier: “Arthur, om to-tre år er ikke jeg mer.” Det er tanker man gjør seg når man blir så voksen

– Ser du mye på klokken? 

– Nei, men jeg er nøye med tiden. En avtale er en avtale. Det verste jeg vet er folk som kom-mer for sent, med mindre de gir beskjed. 

– Hva slags klokke har du?

– En Georg Jensen-klokke jeg har hatt i 20 år. Den var på til-bud og billig. Totalt har jeg fem klokker som alle ligger i en skuff. Jeg liker å ha noe å velge mellom, men jeg er monogam til denne. Klokker er jo smykker. De som er opptatt av smykker og statussymboler, har gjerne dyre klokker. 

Klokker er jo smykker.

– Er det viktig at den var på tilbud?

– Nei. Den var enkel, ren og tidløs. Aldri moderne, aldri umoderne. Akkurat som meg. Jeg har en annen som koster mye mer, men den bruker jeg aldri. Så har jeg en flott Jaeger-LeCoultre som jeg fikk i gave. 

– Hvis du kunne skru klokken tilbake i tid, hva ville du ha gjen­opplevd?

– Det å bli far var en sterk opplevelse og det flotteste jeg har opplevd.

– Hva er verdifull tid for deg?

– Samvær med mennesker og gjøre noe jeg liker. Den tiden man bruker i fellesskap, i god stemning med noe konstruktivt, er gull verdt. Jeg har fått to barnebarn. Tiden med dem kan ikke måles i penger.

– Har du ofte dårlig tid?

– Jeg stresser sjelden. Har jeg et møte klokken fem, begynner jeg ikke å tenke på det før klokken to på fem. 

– Hva er den beste tiden for deg?

– Om kvelden da det er stille og ikke noe program. Da løper jeg en tur, tar badstue, koser meg og leser mange aviser. Så tenker jeg på saker jeg jobber med. 

– Er det noen muligheter du kunne ønske du hadde hatt på nytt?

– Ikke i business. På det private plan tenker jeg av og til at jeg gjorde en bommert, men jeg dveler ikke. 

– Hvis du hadde mer tid, hva ville du ha brukt den på?

– Sånn tenker jeg ikke. Det som er gjort, er gjort. Men jeg pleier å si til folk som klager: Har du en dårlig dag, dra opp på Radiumhospitalet. Da slutter de å synes synd på seg selv. Da jeg ble syk, havnet jeg i koma i fire døgn. Så våknet jeg og visste ikke om jeg hadde sovet i tre minutter eller fire døgn. Legen fortalte da at “nå var vi nær ved å miste deg”. Det var en aha-opplevelse. Om jeg ikke hadde våknet, hadde jeg ikke merket noe.

Det som er gjort, er gjort.

Arthur Buchardt havnet i 2019 på en 73. plass på Kapitals liste over Norges 400 rikeste med en formue på 3,75 milliarder.

Portrett