+ mer
Hilde Midthjell Foto: Siv Dolmen/NTB

– Tid betyr muligheter

– Vi glemmer fort å bruke nok tid på de mennesk­ene som betyr mest for oss, noe som er typisk for mange som jobber med business, medgir gründer og milliardær Hilde Midthjell, som fikk kjenne ekstra på det da hennes bror nylig døde.

Artikkelen ble først publisert i Kapital nr. 12/2018

Hun har en usedvanlig vellykket karriere bak seg. Som ung legestudent startet hun kosmetikkfirmaet Dermanor, en virksomhet hun ekspanderte til hele Skandinavia, for så å selge til Christian Ringnes for en halv milliard kroner drøyt tyve år senere. Hun ble kåret til Årets forretningskvinne. Og så kjøpte hun den nedleggingstruede tekstilfabrikken Dale of Norway i en avsidesliggende bygd på Vestlandet. Etter åtte år med snuoperasjoner, strategiendringer, modernisering, knallhard jobbing og utallige pendlerturer fra hjemmet i Asker både til Dale og resten av verden, greide hun å snu dystre minustall til pluss.

Solgte med god profitt

Ved årsskiftet solgte hun virksomheten med god profitt til franske Rossignol, eid av det skandinaviske oppkjøpsfirmaet Altor. Formuen i dag teller over én milliard kroner, og Midthjell kan med det titulere seg som Norges første “self made” kvinnelige milliardær.

– Du har nettopp solgt virksomheten din. Hva skal du bruke tiden din på nå?

– Ja, dette blir et nytt liv! Før ønsket jeg at døgnet hadde flere timer så jeg kunne gjøre enda mer. Jeg har alltid hatt dårlig tid. Men nå skal jeg nyte og vente på at sjelen min tar meg igjen. Jeg har løpt så fort at jeg må finne ut hva den indre personligheten min egentlig brenner for. Jeg orker ikke å kaste meg inn i et nytt prosjekt, jobbe som en gal, kanskje tjene litt mer penger. Og så, hva skal jeg med dem? Du forstår, når man er arbeidsnarkoman som meg, blir man fort rastløs.

Jeg har alltid hatt dårlig tid. Men nå skal jeg nyte og vente på at sjelen min tar meg igjen

– Hva betyr tid for deg?

– Tid betyr muligheter. Tidligere brukte jeg hvert minutt på å skape. Jeg sier gang på gang at det ikke er pengene som er viktig for meg, selv om noen sikkert er uenige i det når jeg forhandler avtaler. Men hvor mye jeg har på kontoen betyr faktisk ingen ting, så lenge jeg har nok til å unngå økonomiske bekymringer, sier Midthjell, som har valgt å leve enkelt uten masse hus og hytter og designerklær i garderoben.

– Jeg spør meg selv: Hvorfor holder jeg på som jeg gjør? Hva motiverer meg? Hvorfor har jeg brukt så mye tid på å bygge firmaer? Hvorfor setter jeg i gang igjen, når jeg egentlig bare kan ligge på en solstol på Bahamas og kose meg? Men tilfredsstillelsen ved å utvikle noe som gir resultater, stimulerer meg veldig. Det har det alltid gjort. Så er jeg perfeksjonist. Når jeg først vil skape noe, vil jeg gjøre det skikkelig. Jeg elsker å se hele puslespillet. Se alle bitene som skal på plass. Noen er opptatt av den eller den biten, mens jeg er opptatt av helheten. Så setter jeg meg alltid høyere og høyere mål, og er hele tiden på utkikk etter nye muligheter og hvordan ting kan gjøres enda bedre.

Når jeg først vil skape noe, vil jeg gjøre det skikkelig.

Ikke tid til å se på klokken

– Har du et bevisst forhold til tid?

– Ja, jeg har hatt et veldig bevisst forhold til jobbtid. Jeg tror jeg er et av de mest disiplinerte menneskene jeg kjenner i den forstand at jeg har vært veldig bevisst på å bruke tiden min effektivt, sikkert til venners store frustrasjon. Jeg drar ikke ut i lunsj om jeg er midt oppi et eller annet. Jeg liker å gjøre de kompliserte oppgavene først, og på ettermiddagen og kvelden bruker jeg den kreative hjernen.

– Ser du mye på klokken?

– Nei, det har jeg ikke tid til. Jeg bare gjør oppgave etter oppgave.

– Hva slags klokke har du på armene – her har jo enkelte tall falt bort?

– Dette er en ti år gammel Dolce & Gabbana-klokke. Jeg har ikke brukt tid til å kjøpe ny, og så lenge jeg kan se hvor viserne er, går det fint.

– Hvorfor akkurat denne?

– Det var lett tilgjengelig på en flyplass, og ikke spesielt dyr. Hvis det er noe jeg virkelig liker kjøper jeg det, men jeg er ikke opptatt av masse diamanter og slike greier.

– Har du mange klokker?

– Nei, men jeg har en fin Chanel-klokke liggende som jeg kjøpte da jeg var i kosmetikkbransjen. Der måtte jeg snobbe meg opp, særlig da jeg var i Frankrike. Jeg måtte ha pene drakter og ikke se ut som en subb. På Dale brydde de seg ikke om slikt.

Uvant å sløse med tid

– Hvis du skulle ha sløst med tiden, hva ville du ha brukt den på?

– Jeg gjør det nå. Nå våkner jeg om morgenen og koser med pus i sengen til den ikke gidder mer. Så leser jeg avisen i ro og mak. Det er uvant. Sitte og stirre ut i luften, være ukonsentrert og ikke gjøre noe.

Det er uvant. Sitte og stirre ut i luften, være ukonsentrert og ikke gjøre noe.

– Liker du det?

– Ja, det er veldig deilig å bare hvile nå etter en tøff periode. Men jeg liker jo å være i aktivitet, så det kommer nok.

– Sløser med andres tid, som å komme for sent?

– Nei, det er utrolig sjelden. Jeg er nesten heller sånn at jeg alltid kommer fem, ti minutter for tidlig.

– Opplever du av og til at tidsperspektivet blir borte?

– Når jeg arbeider med noe interessant, forsvinner tiden. Da kan jeg glemme meg bort, og plutselig har det gått fem timer.

Tiden er begrenset

– Blir tiden mer verdifull med årene?

– Ja, fordi man innser at tid er begrenset. Så får man noen sånne sjokk som dette med broren min. Det gikk to måneder, så var han borte. Selv om jeg allerede hadde tatt avgjørelsen om å selge meg ut og leve et annet liv, får du da banket inn i hodet at det finnes andre ting i denne verden som er viktigere. At du aldri vet hvor lang tid du har igjen å leve, eller hvor mye tid menneskene rundt deg har igjen. Derfor må man være bevisst på å bruke livet på det man synes er viktig. Da er det ikke hvor mange timer du satt foran PCen du minnes, men kosestunder med en kjæreste eller andre nære stunder med venner og familie som er det viktigste.

– Ville du ha brukt tiden annerledes?

– Hvis jeg kunne velge om igjen, hadde jeg nok fullført legestudiet, og kanskje startet et legesenter? Bygget opp et medisinsk sted med ulik kompetanse under samme tak, gjerne med hovedfokus på å stille riktige diagnoser.

Skulle brukt mer tid på de nære

– Er det noe tid på døgnet eller skiftningene på året du har det best?

– Jeg har alltid vært et sommermenneske som liker blomster, sjø og grønt. Jeg fryser så lett.

– Når du ser tilbake, er det noe du skulle brukt mer tid på?

– Ja, men det kan jeg ikke gruble for mye på. Da blir man deppa. Det går på mellommenneskelige ting, som dette med broren min som nettopp døde. At jeg skulle brukt mer tid sammen med han. Man glemmer fort å bruke nok tid på de menneskene som betyr mest for den. Ikke at jeg har glemt dem, for jeg har vært der, bare ikke nok. For det er først når det ikke er mer tid igjen at man virkelig tenker igjennom det, men da er det for sent.

Man glemmer fort å bruke nok tid på de menneskene som betyr mest for den.

– Hvis du hadde fem minutter igjen av livet, hvem ville du ha tilbragt dem med?

– Da hadde jeg vært sammen med moren min. ↔■

Portrett