+ mer
Plikten kaller: John-Arne Røttingen ville gjerne fortsatt som sjef i Forskningsrådet, men kunne ikke si nei da regjeringen ba om hans hjelp i krisen.  Foto: Foto: Berit Roald / NTB scanpix

John-Arne Røttingen blir Norges coronaboss

Vinnerne av vaksinekappløpet kan neppe forvente seg eventyrlige gevinster, ifølge Norges nye helseambassadør, epidemiolog John-Arne Røttingen. Men på verdens børser forventer man derimot bred opptur når nøkkelen til å kvele pandemien foreligger.

Allerede i vinter søkte myndighetene 51-åringens råd i håndteringen av Covid-19-krisen. Nylig ble Røttingen, for tiden adm. dir. i Forskningsrådet, utnevnt til Solberg-regjeringens spesialrådgiver for global helse, underlagt utenriksminister Ine Eriksen Søreide og utviklingsminister Dag Inge Ulstein.

– Hva håper du å oppnå i den nye jobben?

– Å bidra til å få kontroll på pandemien og at verden kommer i normal gjenge igjen vil være prioritet nummer en. Nå handler mye om vaksine: å sørge for at de både er effektive og trygge og kommer i stort nok antall til at de kan fordeles og brukes over hele verden.

– Hvordan er utsiktene til det?

– 30 vaksiner er allerede under klinisk utprøving på mennesker. Det er et antall som savner sidestykke, både i antall vaksinekandidater på én sykdom og med tanke på hvor raskt det har gått. Så sent som 12. januar fikk vi virussekvensen på corona, og etter ni måneder er det 30 vaksinekandidater – noe lignende har aldri før skjedd i historien.

– Hvor mange av dem vil kunne tas i bruk?

– Erfaring fra andre vaksineutviklingsløp viser at en av fem som går inn i klinisk utprøving viser seg å kunne godkjennes – så håpet er stort. I beste fall har vi en eller to vaksiner som får hastegodkjenning i løpet av de første månedene av 2021, sier Røttingen, og supplerer med at en slik godkjenning innebærer en midlertidig rett til å markedsføre vaksinene.

Erfaring fra andre vaksineutviklingsløp viser at én av fem som går inn i klinisk utprøving viser seg å kunne godkjennes – så håpet er stort.

Norge står utenfor EU, men har foreløpig fått til et samarbeid med EU om å kjøpe lovende vaksiner som utarbeides av AstraZeneca og University of Oxford – gjennom Sverige.

– Har Norge sikret seg godt nok for å få tilgang til vaksiner?

– Norge vil fortsette samarbeidet med EU, som er i forhandlinger med fire–fem andre vaksineprodusenter, og i tillegg er det nå tatt en beslutning med mål om å gå inn i det globale vaksineinnkjøpssamarbeidet COVAX Facility. Dette vil bidra til at Norge også kan få tilgang til ytterligere vaksiner, men ikke minst bidra til at det startes produksjon også for utviklingslandenes behov.

Kan se langt etter fri: John-Arne Røttingen mangler ikke utfordringer når han blir Norges ambassadør for global helse – midt i en historisk pandemi. Foto: Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Utsatte grupper får først

Hvem som først vil få vaksine i Norge avgjøres av Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet. Men ifølge Røttingen vil personer som er i faresonen for å bli alvorlig syke samt helsepersonell, stå først i køen.

– Vil det komme ut en soleklar vinnervaksine av arbeidet som pågår nå?

– Nei, jeg tror og håper det vil være flere som er effektive – om vi ser opp mot ett år frem i tid. Men det vil være en eller to kandidater som vil være først ute, og de vil jo ha et fortrinn ved at det foreligger kunnskap som kanskje gjør at vi velger å ta dem i bruk. Dilemmaet er om vi skal fortsette å utvikle de andre vaksinene i håp om å lage noe bedre, eller om vi skal si oss fornøyd. Jeg tror vi bør fortsette å utvikle for å ha et bredere vaksinetilbud.

Dilemmaet er om vi skal vi fortsette å utvikle de andre vaksinene i håp om å lage noe bedre, eller om vi skal si oss fornøyd.

-Vil de første nødvendigvis være de beste?

– Nei, de beste kan godt komme på et senere tidspunkt. Og hva som er best vil også avhenge av hva man vil oppnå.

– Vil man få stor forskjell i vaksinetilbudet?

– Det er for tidlig å si, men det er klart at dette er vaksiner fra veldig ulike teknologier eller vaksineplattformer. Det kan godt være at de virker forskjellig, at noen vaksiner først og fremst hindrer at vi blir syke, mens andre kan stoppe smittespredning. En annen viktig forskjell er at noen vaksiner vil ha en beskyttelse som varer lenger enn andre. Dermed vil det nok oppstå et dilemma om man skal satse på førstegenerasjonsvaksinene, eller om man skal vente og se om neste generasjon blir bedre, forklarer Røttingen.

– I hvilken grad venter store økonomiske gevinster for de farmasiselskapene som greier å utvikle effektiv vaksine mot Covid-19?

– Slik det ser ut nå er det stor konkurranse, men den går først og fremst mot klokka. Jeg tror ikke at det vil være en veldig stor kommersiell gevinst for den som kommer først i mål. Både fordi det har vært mye usikkerhet, og fordi ting skal gjøres på kort tid. Det legges nå mer opp til partnerskapsmodeller mellom offentlige innkjøpsordninger og regulatoriske myndigheter og legemiddelfirmaene, sier han og holder frem:

– Fordi det er så stor konkurranse, vil trusselen om at andre vil finne den gode vaksinen først medføre at det er mye risiko inne i bildet. Dessuten vil mange vaksiner måtte kasseres. Det som nå skjer i praksis, er at mye av den risikoen som legemiddelfirmaene normalt tar, er lagt over på det offentlige. På grunn av den spesielle situasjonen verden befinner seg i, har stater kjøpt vaksiner som de ikke vet om det vil bli noe av. Når risikoen flyttes, er det også naturlig at det reflekteres i avtalene. Den kommersielle gevinsten vil derfor trolig være relativt begrenset, spår han og legger til:

– Veldig mange av de store firmaene som er inne i dette vaksineløpet har også vært tydelige på at de jobber med dette etter en not for profit-modell.

– Så det gjelder andre spilleregler nå?

– Ja, og vaksiner er dessuten et krevende felt, fordi det i liten grad er noe forbrukere kjøper enkeltvis. Det er i hovedsak nasjonale myndigheter som kjøper i store kvanta. Det er veldig få selgere, i hvert fall i den vestlige verden, hvilket betyr at det på mange måter er et veldig regulert marked.

Rekordtempo: Ifølge Røttingen har vitenskapsfolk og farmasi-indutrien kastet seg på stavene som aldri før for å få bukt med Covid-19-krisen. 30 vaksinekandidater testes nå på mennesker. Foto: Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Sa ja da plikten kalte

John-Arne Røttingen kunne godt tenkt seg å fortsette som sjef i Forskningsrådet, der han har vært i drøyt tre år, men da regjeringen ba om hans hjelp, valgte han å stille opp.

– Norges coronaboss. Føler du på et stort ansvar?

– Ja, men min rolle er å være tilrettelegger. Det handler om å samle og koordinere innsatsen i Norge, mellom departementer, og bidra til at vi arbeider godt sammen med andre land. Norge har en viktig rolle å spille, men vi er bare en aktør av mange. Jeg opplever også at jeg skal støtte politikken og utviklingen av politikken, både nasjonalt og internasjonalt, forteller Røttingen.

– Aldri har forskningen hatt verdens øyne mer rettet mot seg enn nå, enig?

– Ja, før Covid-19 var samfunnet i økende grad opptatt av teknologi, digitalisering, grønt skifte og mer bærekraftige løsninger, så kom pandemien, og alles oppmerksomhet handler nå i stor grad om hva tiltakene er, om vi har legemidler som virker og generelt om hva vi vet, sier han og legger til:

– I Forskningsrådet ser vi at befolkningens tillit til forskning har aldri vært høyere enn nå. Den har økt, og det er positivt. Jeg opplever at det er en konsekvens av at forskning har fått mye mer oppmerksomhet og at mediene rett og slett skriver veldig mye mer kunnskapsstoff.

Profil: John-Arne Røttingen (51)

Aktuell fordi: Slutter som adm. dir. i Forskningsrådet og blir global helseambassadør i Utenriksdepartementet.

Beste investering: Min aller beste investering gjorde jeg som student da jeg og hun som skulle bli min kone kjøpte en leilighet på St.Hanshaugen i Oslo i 1993. På den tiden var boligprisene i Oslo fortsatt ganske lave. Siden den gang har både hus og hytter vært gode plasseringer.

Dårligste investering: Ulike biler, er veldig lite bilinteressert, men vet i hvert fall at biler nesten uten unntak taper seg i verdi.

Best på: God på å se sammenhenger og forstå helhetsbilder, pluss opptatt av resultater og at ting skal ha effekt.

Dårligst til: Small talk, heller ikke så god på å gi ris og ros.

Min hverdag: Trebarnsfaren står opp klokken 06 og spiser en rask frokost før han sykler fra boligen på Kringsjå til jobb på Lysaker. Ankommer jobb mellom klokken 07 og 07.30. Jobber frem til klokken 17–18 før han sykler hjem og spiser middag. Jobber hjemmefra utover kvelden. Under pandemien har det blitt for mye jobb og litt for lite andre ting som trening, naturopplevelser og tid med familie og venner.

– Hvilket Covid-19-scenario har vi mest grunn til å frykte?

– Det har to deler: Det første er at det viser seg at vaksinene ikke virker og at de i tillegg kan ha alvorlige bivirkninger – som vi ikke oppdager før de rulles ut. Noen tenker på erfaringen med svineinfluensaen og alvorlige bivirkninger som var knyttet til den, der narkolepsi er tydeligst dokumentert. Dilemmaet med denne type sjeldne bivirkninger er at man ikke får kunnskap om dem før man har gjennomført veldig store og langsiktige studier eller at man begynner å ta vaksinen i bruk og følger opp veldig tett.

– Det andre verstefalls-scenarioet er at det bare er den rike delen av verden som får vaksiner; det er meget uheldig i seg selv, men betyr også at verden heller ikke vil greie å få kontroll på pandemien, og da vil vi ikke kunne gå tilbake til normalsituasjonen.

– Har vi ikke tidligere erfart at fattige mennesker dessverre ofte ikke får helsehjelp?

– Vi har til enhver tid utfordringer med stor ulikhet i helsetilbud og tilgang til helsehjelp, legemidler og vaksiner. Men i løpet av de siste 20 årene har vi fått til veldig mye med henblikk på å forbedre tilgang til helsetjenester og helseteknologi. Vi har aldri vært så friske i verden som vi er i dag! Men utfordringen er at når tilbudet er begrenset, som det vil være i den første perioden en vaksine foreligger, så vil det kanskje være slik at vi ikke vil få den mest rasjonelle fordelingen av vaksiner.

Håpet det beste: Røttingen trodde lenge man ville greie å håndtere de første coronautbruddene i Kina lokalt – uten at viruset spredte seg verden rundt. Der tok han feil. Foto: Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Hva vil den være?

– Det vil være å først gi vaksiner til de i hele verden som har størst risiko for å bli alvorlig syke eller bli smittet. Og deretter gradvis bruke tilgjengelige vaksiner på mest mulig hensiktsmessig måte. Nå kan vi dessverre risikere at noen enkeltland kan få veldig høy vaksinasjonsdekning, mens andre land knapt har vaksiner. Det vil i praksis si at vi fortsatt har en pandemi, og at den vil vare helt til alle er trygge.

– I hvilken grad kan man frykte vaksinasjonsnasjonalisme?

– Nasjonalisme er jo i denne sammenheng et negativt ladet begrep, samtidig må man huske hvert lands folkerettslige ansvar for å beskytte sin egen befolkning, og sekundært bidra til å beskytte andre, så det er helt naturlig at land prøver å finne løsninger for å ivareta det. Hvis man samtidig prøver å løse dette på en måte som fører til at andre også får tilgang, og dermed reduserer de sosiale og økonomiske effektene av pandemien, så vil ikke jeg kalle det for nasjonalisme, da vil jeg si at ethvert land tar et vaksineansvar. Og vi trenger flere land som tar ansvar tidlig, svarer Røttingen.

Trodde ikke på pandemi

Det er ikke tilfeldig at Solberg-regjeringen har kalt på Røttingens hjelp i denne krisen. 51-åringen har ledet utprøvingen av ebolavaksinen og bygget opp en ny internasjonal organisasjon for vaksineberedskap mot nye epidemier. I tillegg er han utdannet lege med doktorgrad fra UiO og mastergrader fra Oxford og Harvard. Sammen med jobben som UDs helseambassadør skal han også fortsatt lede en internasjonal studie som tester ut medisiner mot coronaviruset SARS-CoV-2. Han har tidligere vært direktør for smittevern, miljø og helse i Folkehelseinstituttet, og har stått i spissen for arbeidet med en ny global koalisjon for utvikling av vaksiner som kan forebygge epidemier og pandemier, Cepi.

– Hva er den viktigste forskjellen på håndteringen av ebola og Covid-19?

– “Fordelen”, hvis man kan si det slik, med ebola er at det er veldig tydelig at man er syk. Det er dermed lettere å isolere og sette folk i karantene enn med en type luftveisinfeksjon som dette, hvor mange viser seg å være asymptomatiske og ikke har noen særlige symptomer. Det siste er veldig mye mer krevende å håndtere, i tillegg ser det ut som om smittsomheten er noen større enn ved ebola. Covid-19 er i praksis mye mer lik en influensaepidemi, sier Røttingen.

Han trodde lenge man ville greie å håndtere de første coronautbruddene i Kina lokalt – uten at viruset spredte seg verden rundt. Først da rapportene fra Italia kom i midten av februar, innså John-Arne Røttingen den globale trusselen.

Pandemiens varighet avgjør profitten

Analysesjef for biotech-aksjer i meglerhuset ABG Sundal Collier, Victor Sundberg, tror heller ikke på enormt gevinspotensial for farmasigigantene som deltar i vaksinekappløpet – på kort sikt.

– Nei, slik vi ser på det nå, gjør vi ikke det. Analytikerne som analyserer disse selskapene har ikke regnet inn store gevinster, men hvis Covid-19 viser seg å være en tilbakevendende sykdom som stadig kommer tilbake, vil det kunne gjøre situasjonen annerledes, sier Sundberg.

Han viser til at de som har kommet lengst, Moderna og Pfizer/Bion Tech, begge har avtale om å selge store kvanta til USA, men at regjeringen har skutt inn midler til finansieringen av utviklingsarbeidet.

– Pfizer/Bion Tech tar nå 15,50 dollar pr. dose, mens Moderna har indikert en pris på 25–30 dollar pr. dose, og hver pasient får to doser. Men så må de gi rabatt til USA, fordi de har gitt finansiell støtte. Men om dette skulle vise seg å være en stadig tilbakevendende sykdom, vil det på sikt være mer lønnsomt for farmasiindustrien enn om man får bukt med pandemien relativt fort. Men man vet lite om hvor lenge immuniteten varer for de som har hatt sykdommen, og vi vet enda mindre om hvor lenge immuniteten vil vare etter en vaksine, understreker Sundberg. Han legger til at Moderna har gått ut med et ganske aggressivt gevinstmål for Covid-19-vaksine, og det blir sagt at de kan få mellom 2 og 5 milliarder dollar i peak sales og at enkelte analytikere tror på enda mer på sikt.

– Forventer man at aksjemarkedene generelt vil stige når en effektiv vaksine foreligger?

– Ja, aksjemarkedene kommer til å gå opp om en vaksine kommer til markedet med visse sektorer som særskilte vinnere, som for eksempel aksjer innen luftfart, turisme og servicenæring, avslutter analytikeren.

– Men fortsatt var det et scenario i mitt hode at dette kunne være en litt annen variant av andre coronavirus som sirkulerer i befolkningen og gir relativt vanlig forkjølelse. Men da vi så hvilke kapasitetsutfordringer man opplevde på italienske sykehus, skjønte vi at dette var alvorlig og at ble veldig krevende å håndtere dette som et lukket utbrudd.

– I etterpåklokskapens lys, hva gjorde vi feil?

– Jeg tror ikke verden har gjort så mye feil. Land har gått til nedstengningstiltak til litt ulike tider, og noen land har fått mye bedre effekt enn andre. I Norge har vi fått en veldig lav smittesituasjon, og greid å håndtere det. Jeg opplever at Norge var heldige fordi epidemien hos oss i praksis startet med en ganske stor gruppe vinterferieturister som kom tilbake fra land med smitte. Da er det en veldig definert gruppe som er utsatt for risiko. Det var lettere å si at reisende som kom hjem fra skiferie i Italia, Frankrike og Østerrike skulle isolere seg om de ble syke. Mens i andre land spredte det seg mer som en ulmebrann, uten de tydelige signalene. Selv om de agerte omtrent på samme tid som Norge, så handlet de jo veldig mye senere enn oss relativt sett i forhold til når epidemien reelt sett hadde kommet inn i landet.

Tenker fordeling av vaksine: Ifølge Røttingen kan ikke verden komme tilbake til normalen før alle mennesker er vaksinert og trygge. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Hva kunne Norge gjort bedre?

– Det er alltid en balansegang hvor kraftige tiltak man skal gjennomføre. I den grad vi gjorde noe feil, så kunne tiltakene vi satte i gang ha vært litt mindre kraftige, ja, jeg vil si det – selv om det er å være etterpåklok. Men fordelen med kraftige tiltak er at det blir en veldig tung symbolhandling som sprer seg inn i befolkningen og viser at dette er alvorlig, så det handler ikke bare om tiltakene, men også om å påvirke din og min adferd.

I den grad vi gjorde noe feil, så kunne tiltakene vi satte i gang ha vært litt mindre kraftige.

– Hva med resten av verden?

– Internt i Kina kan det se ut til at man var redde for å varsle om alvorlige ting oppover i systemet og at man ventet for lenge, slik at de sentralt i Beijing trolig fikk kunnskap om det for sent. Kina varslet dermed WHO senere enn ønskelig.

– Det er blitt rapportert at Kina forstummet legen som først fant viruset?

– Foreløpig vet vi for lite om det, men vi ser at det har vært forsinkelser i den lokale varslingen og at de som var varslere kan ha blitt forsøkt holdt tilbake. Det er det dessverre tegn til, men det må evalueres i etterkant.

Portrett