+ mer
Rektor ved NHH: Øystein Thøgersen, forteller at skolen de senere år opplevd et behov for og en etterspørsel etter mer kompetanse inn mot blant annet teknologi og bærekraft. Foto: Siv Dolmen

Rektor har ordet

De sitter på toppen av høyere utdannelse i Norge. I hvilken retning utvikler de landets kunnskapsbastioner, hvilke trender ser de, og hva brenner de for – personlig?

​​Aldri før har så mange studenter startet ved landets universiteter og høyskoler som denne høsten. 110.000 søkere har fått tilbud om studieplass, og økningen er størst i aldersgruppen 30–44 år. Den mest populære utdannelsen er siviløkonomstudiet ved Norges Handelshøyskole (NHH), og bachelor i finans ved Handelshøyskolen BI hadde en søkervekst på 92 prosent. Ser vi på kjønnsfordelingen i hovedopptaket, er det i år 60,2 prosent kvinner og 39,8 prosent menn som har fått tilbud om studieplass.

Meld. St.-bonanza

OECD har gjennomgått Norges forsknings- og innovasjonspolitikk, og pekt på at Norge fremover må prioritere omstilling og grønn vekst tydeligere, gjennom forsknings-, innovasjons- og høyere utdannelsespolitikk. Det siste året har det kommet en rekke stortingsmeldinger fra Kunnskapsdepartementet, blant annet “En verden av muligheter – Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning”, “Utdanning for omstilling – Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning” og “Strategi for desentralisert og fleksibel utdanning ved fagskoler, høyskoler og universiteter”.

I den siste, som ble behandlet i Stortinget like før sommeren, “Styring av statlige universiteter og høyskoler”, legger regjeringen til rette for at høyere utdannelse fremover skal styres mer i det store og mindre i det små. Selv om mange nok ikke synes det ble det helt store, vil institusjonene kunne få en større frihet, blant annet til å rigge studieporteføljen og hvordan de disponerer midler. Hvem som sitter i rektoratet vil dermed kunne ha mer å si fremover.

Navigatørene 

Inneværende studieår er det flere påtroppende rektorer. Margareth Hagen er valgt til rektor ved UiB fra august 2021. Nina Waaler er fungerende rektor ved Oslo Met fra og med denne måneden, og Dag Rune Olsen tar fatt på sitt første semester ved UiT. Kapital har snakket med dem, samt representanter fra rektoratet ved NHH, BI, UiO, UiA, NMBU og NTNU om hvilken vei de styrer skuta.

NHH: Bærekraft skal være en bærende del av NHH-kulturen, og sitte i ryggmargen på hver enkelt, på alle institutter, sier rektor Øystein Thøgersen. Foto: NHH

Norges Handelshøyskole

Rektor, Øystein Thøgersen

NHH: 3.600 heltidsstudenter og 435 ansatte.

– Hvilke sentrale utviklingstrekk ser du innen høyere utdannelse?

– Vi har de senere år opplevd et behov for og en etterspørsel etter mer kompetanse inn mot teknologi, stordata-analyse og bærekraft, der sistnevnte er bredt definert og omfatter både klima og ressurser så vel som sosial bærekraft i et globalt perspektiv. Dette er på ingen måte overraskende i lys av de utfordringer verden står overfor i dag, og vi har jobbet hardt med å integrere dette i våre utdannelsesprogrammer. 

Knyttet til dette er det også en økende bevissthet blant utdannelsesinstitusjonene om å ha positiv innvirkning på samfunnet gjennom sine aktiviteter og å utdanne kandidater som gjør en positiv forskjell, jfr. eksempelvis Harvards misjon: “We educate leaders who make a difference in the world”. Et slikt perspektiv er både inspirerende og meningsfullt, og vi på NHH har vår variant, “Together for sustainable value creation”.

– Hva mener du er viktig for å styrke utdannelsen i Norge?

– Nå medfører utviklingen av undervisningsteknologi at kurs og programmer fra topp-institusjoner internasjonalt blir bredt tilgjengelig, og man kan få tilgang til fremragende produkter uten å være innrullert student og uten å betale mye. Dette øker behovet for å tilby utdannelser som skiller seg ut fra det man kan få overalt, inkludert på nettet. 

Som institusjon må en derfor utvikle distinkte fortrinn som tydeliggjør hvorfor fremragende studenter skal komme til oss. Der er det to ting jeg anser som spesielt riktig: 

1. Det å peke på at bærekraft er viktig er ikke spesielt, det gjør hele verden. Derfor må vi gå dypere. Gitt vår erfaring med å forvalte naturressurser som vi både har glede og utfordringer knyttet til, burde vi bli spesielt gode på å gi balanserte perspektiver på forvaltning av disse ressursene. Her burde alle norske institusjoner ha et konkurransefortrinn.

2. Det andre er den norske ledelsesmodellen. Det henger også sammen med bærekraftutfordringer på den sosiale siden. NHH skal bli kjent som en viktig leverandør av toppledere som leder på en bærekraftig måte.

– Har du noe du kjemper for, eller synes er spesielt viktig?

– Vi skal rekruttere spesielt gode forskere. Men de skal ikke bare være det. Det er der risikoen ligger. De skal også være veldig opptatt av utdannelse, og av å gi et positivt bidrag til samfunnsutviklingen. Det er en utfordring fordi gode forskere er og skal være uavhengige og ha stor individuell frihet. Vi må få til, og det er min jobb, å utvikle våre nyansatte juniorforskere til å bli fremragende professorer med et stort og aktivt engasjement for samfunnet rundt seg. Victor Normann og Thore Johnsen er gode eksempler. Vi kan ikke håpe at slike profiler kommer av seg selv. Det er ikke bare rektor og ledelsen som skal snakke om bærekraft i festtaler. Det skal være en bærende del av NHH-kulturen, og sitte i ryggmargen på hver enkelt, i alle institutt. Fra et ledelsesperspektiv er det en hovedutfordring, som ikke er triviell i tradisjonelle akademiske organisasjoner, å forankre og skape oppslutning om de viktige valgene en her står overfor.

– Hva har endret seg ved NHH innen fem år?

– I tillegg til kurs og programmer rettet eksklusivt mot “executive”-markedet vil det også være riktig å “åpne opp” fulltidsutdannelsene våre på en gjennomtenkt måte. Vi må tenke igjennom hva som skal være opptaksrammene, men det må være motiverte personer som tilfredsstiller relevante kompetanse- og erfaringskrav. Det er betydelig politisk interesse for og ambisjon om å gå i den retning. En går bort fra undervisning på 2*45 minutter med en professor som står og snakker til 500 personer. Det blir mindre klasser, eller grupper. Videoteknologi gjør at dette er skalerbart, og fleksibiliteten vår øker om vi kan ta betaling.

BI: – Gode internasjonale studenter i norske auditorier og klasserom forandrer læringsmiljøet, og burde vært en kampsak, mener rektor Inge Jan Henjesand. Foto: Thomas Kleiven

Handelshøyskolen BI 

Rektor, Inge Jan Henjesand

BI: 20.000 studenter, 900 ansatte

– Studietilbudene som dere oppretter høsten 2021/22, hva er det et uttrykk for? 

– Vi etablerer blant annet Master of Science in Sustainable Finance. Vi ser en stadig økende etterspørsel etter kandidater som har solid forståelse av bærekraft og business. Finans blir stadig mer populært, og i år hadde bachelor i finans en søkervekst på 92 prosent.
I tillegg til denne spissede mastergraden arbeider vi for at bærekraft skal være en integrert del av alle våre studier. Da jeg gikk på siviløkonomstudiet for over 30 år siden, var etikk og samfunnsansvar noe som noen tok seg av, helt på siden av de andre fagene. Nå er kunnskap om bærekraft noe alle må ha, uavhengig av om du skal bygge selskaper eller forvalte porteføljer.

– Ser du noen tydelige trender innen høyere utdannelse internasjonalt? 

– Det er mer samarbeid mellom skoler for å utvikle felles kurs og studier på tvers av land. Når Financial Times rangerer de beste programmene i verden, er det gjerne samarbeid mellom to institusjoner som er komplementære. Det er en trend vi vil se mer av.

En annen trend er tverrfaglighet – noe jeg mener de kanskje er bedre på i utlandet enn her hjemme. På BI lager vi nå et institutt for data science. Vi har studier i data science in business, og vi oppretter et masterstudie i jus. Vi skal ha sterke fagmiljøer som utfyller økonomifagene. Dette blir stadig viktigere for næringslivet.

– Hva er viktige utviklingstendenser i Norge?

– En tredjedel av utdannelsesaktiviteten hos oss er “Executive” som vi kaller det på BI, eller etterutdannelse. Regjeringen har i sin stortingsmelding om livslang læring sagt at det skal arbeides for å stimulere etterspørselen, åpne opp tilbudet og tilgjengeliggjøre tilbudet på en bedre måte. På BI har vi for eksempel “Executive master of management” hvor studenten selv bestemmer fagkombinasjon og tidsperspektiv, og når du har fullført tre programmer, får du graden. Dette utfordrer måten vi definerer grader på i Norge. Internasjonalt kalles det “stackables”.

Vi tar betalt for dette. En må kunne ta betalt for etterutdannelse selv om grunnutdannelsen er gratis. Egenbetalingsforskriften er oppe til vurdering i disse dager. Det er bra, for her er det mye som må klargjøres. Jeg mener det er mer effektivt og kortere vei fra tilbud til etterspørsel når en stimulerer etterspørselen. Heller det enn at en får penger for å lage et tilbud som noen så skal etterspørre. Det er en helt annen dynamikk i utviklingen av det som kommer til et marked. Behovene for de som skal ta etterutdannelse er ulike og i rask endring.

Å lage flere programmer på engelsk er en forutsetning for internasjonalt samarbeid – som også er ønsket fra myndighetene.

– Hva er det viktig at høyskoler og universiteter i Norge blir bedre på? 

– Regjeringen har ambisjon om at 50 prosent av studentene skal ut på utveksling, og det betyr at like mange internasjonale studenter må inn til norske utdannelsesinstitusjoner. Derfor må vi ha en strategi på hvordan vi tiltrekker oss verdens beste hoder – som det er stor konkurranse om. Nå er det nok veldig variabelt hvor internasjonal rekrutteringsstrategien er. Gode internasjonale studenter i norske auditorier og klasserom forandrer læringsmiljøet, og burde vært en kampsak. Alt av næringsliv er internasjonalt, og det kan like gjerne læres på studiet.

– Hvor er norske høyere utdannelsesinstitusjoner spesielt gode? 

– Noe vi tar som en selvfølge i Norge, er den norske modellen. Flate hierarkier, involvering og tillit skaper gode læringsmiljøer. Rom for ulike kulturer og meninger gir oss autonome, kritisk tenkende studenter. Kunnskap og aksept for likestilling og mangfold kan utvekslingsstudenter til Norge ta med seg hjem.

I Norge har vi også en relativt god “work/life balance”. Vi skal jobbe, men vi skal også ta fri. Under pandemien, når vi har blitt vant til å jobbe hjemmefra, har nok work kommet litt i veien for life. Det må vi øve oss på etter pandemien – å ta tilbake en balanse.

UiO: – Målet er å utdanne samfunnsengasjerte mennesker som jobber for en bærekraftig verden, sier rektor Svein Stølen. Foto: Morten Kanne-Hansen

Universitetet i Oslo

Rektor, Svein Stølen

UiO: 27.000 studenter, 6.000 ansatte

– Ser du noen tydelige utviklingstendenser innen høyere utdannelse internasjonalt?

– Tidligere var utdannelse nasjonalstatens ansvar. Det vi er vitne til nå, er at EU nå forsøker å pensle ut hva utdannelse skal være. UiO og jeg leder en EU-finansiert allianse som heter Circle U. – en universitetsallianse hvor målet er å koble ny kunnskap til nye løsninger på nasjonale og europeiske styringsspørsmål, samt forme utviklingen av det europeiske utdannelsesområdet. De tre tematiske områdene klima, global helse og demokrati blir spesielt viktige. Alliansen er en transformerende prosess som kan endre hva vi er som Universitet. 

Mellom linjene er det nødvendig med kulturell forståelse på tvers for å bygge et sterkt Europa.

Oslo: UiO er det eldste og høyest rangerte universitetet i Norge. Det juridiske fakultet holder til i de opprinnelige universitetsbygningene ved Karl Johans gate. Foto: Lise Åserud

– Hvilke trender ser vi i Norge?

– Det er behov på kort og lang sikt. Det handler om å balansere fordypning og fleksibilitet på tvers. Vi vil i økende grad gjøre studiene mer persontilpasset. Vi står overfor endel samfunnsutfordringer hvor det er viktig å ha en beredskap kunnskapsmessig. Norge og verden skal igjennom en dobbel transformasjon hvor vi skal redde klima, og bevege oss bort fra oljen. Hvordan vi skal bidra til dette påvirker hvordan vi legger opp studiene.

– Har du noe du kjemper for, eller synes er spesielt viktig?

– Det er ikke næringslivet alene som etterspør kunnskapen som trengs om fem år. Det må vi finne ut av sammen. Vår hovedoppgave er å bygge den kognitive grunnmuren. Vi skal utdanne innovative, tenkende individer. Innbyggere som har generisk kunnskap, og som evner å stille spørsmål – ikke bare løse konkrete utfordringer. Vi må ikke bli så overfladiske at vi ikke lærer det viktigste, og det er hvem du er som person. Dette er formative år for studentene. Målet er å utdanne samfunnsengasjerte mennesker som jobber for en bærekraftig verden.

NTNU: – Vi leverer fortsatt kandidater til petroleumsindustrien som norske politikere mener vi skal ha fremover, men studiene har langt færre søkere enn tidligere, sier prorektor for utdannelse, Marit Reitan. Foto: Thomas Høstad

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 

Prorektor for utdannelse, Marit Reitan

NTNU: 42.000 studenter, 9.000 ansatte

– Studietilbudene som dere oppretter høsten 2021/22, hva er de et uttrykk for? 

– Vi endrer oss med utgangspunkt i arbeidslivets behov og studentenes interesser. Vi oppretter tre nye studier hvor digitalisering står sentralt, som for eksempel master i industriell innovasjon og digital sikkerhet.

Flere norske grader blir lagt ned, til fordel for internasjonale. Master i musikkteknologi legges ned til fordel for Master of Arts in Creative Music Technology. I stor grad er det omgjøring av innholdet i fagene, ikke bare navneendring. Internasjonalisering av høyere utdannelse er ønsket fra Stortinget, og i Meld. St. 7 (2020–2021) “En verden av muligheter — Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning” argumenteres det med at internasjonalt samarbeid og dialog på tvers av landegrenser er forutsetninger for å kunne håndtere de store globale samfunnsutfordringene verden står overfor. 

Uavhengig av fagretning er det et gjennomgripende kunnskapsbehov med hensyn til bærekraft. Studentbefolkningen er opptatt av bærekraft og ønsker at utdannelsen skal være et verktøy for å løse problemene vi står i. At studiene skal være et bidrag for å redde verden er viktigere nå enn for 10–20 år siden. Vi må gi studentene evne til å bli endringsledere.

– Hva er det viktig at høyskoler og universitet i Norge blir bedre på?

– Høyere utdannelse må bli bedre på bærekraftig omstilling. Det brenner jeg for. Vi har hatt en dreining i antall studenter fra petroleum og over på andre fagområder som handler om ny energi. Vi jobber hele tiden med at utdannelsene våre skal bidra inn i et bærekraftsperspektiv. Men vi leverer fortsatt kandidater til petroleumsindustrien som norske politikere mener vi skal ha fremover. Petroleumsstudiene har imidlertid langt færre søkere enn tidligere.

Trondheim: Fadderuken er igang ved NTNU. Foto: Ole Martin Wold

– Har du noe du kjemper for, eller synes er spesielt viktig?

– Jeg er veldig opptatt av at vi skal utdanne en generasjon studenter som bidrar til å løse FNs bærekraftsmål. Samlet skisserer målene overskyggende samfunnsproblemer. NTNUs strategi er “Kunnskap for en bedre verden”. Nå har vi to store utviklingsprosjekter, “Fremtidens teknologistudier” og “Fremtidens humanistiske og samfunnsvitenskapelige studier”. Her utvikler vi piloter hvor studentene kan studere bærekraft på tvers av fagområder. Utvikling av systemforståelse, digitalisering og entreprenørielle ferdigheter er et tydelig fokus. For å operere i en mer kompleks verden er tverrfaglighet stadig viktigere innen høyere utdannelse.

UiT: – Vi må få til spissmiljøer. Der må vi bli bedre, sier rektor Dag Rune Olsen. Foto: David Jensen

Universitetet i Tromsø

Rektor, Dag Rune Olsen

UiT: 17.000 studenter, 4.200 ansatte

– Du tiltrer som rektor ved UiT nå i august etter å ha vært rektor ved Universitetet i Bergen siden 2013. Hva blir den største forskjellen? 

– Hvor UiB var geografisk begrenset til Nygårdshøyden, dekker UiT 40 prosent av det norske landarealet, med ti studiesteder mellom Svalbard og Mo i Rana. Norges arktiske universitet er en organisasjon som har ekspandert det siste tiåret gjennom fusjoner. Jeg skal forholde meg til langt flere ordførere som sliter med å fylle viktige stillinger som lærere, leger og sykepleiere.

Det som er spesielt for UiT, er det klare regionale utdannelsesoppdraget. Vi skal skaffe svært kompetente samfunnsborgere til regionen. Avtroppende rektor, Anne Husebekk, sa at det finnes knapt en kommune i Nord-Norge som ikke har folk i ledelsen med utdannelse fra UiT. Det samme gjelder leger. Finnmark har for første gang full tannlegedekning. Det ville ikke vært mulig uten et breddeuniversitet i Tromsø.

Det er utfordrende at folk flytter ut av regionen. Vi må gjøre vårt for å snu utviklingen, og en av våre viktigste prioriteringer fremover er å tilby en fleksibel, digital utdannelse av høy kvalitet, slik at det blir mulig for flere å forløse sitt potensial uavhengig av hvor de bor her i nord.

– Hva er det viktig at høyskoler og universiteter i Norge blir bedre på?

– Vi må få til spissmiljøer. Der må vi bli bedre. Jeg tror også vi som forskningsinstitusjon skal bli mer internasjonalt orientert. Kunnskap er ikke en regional disiplin, den skal deles raust. I norsk sammenheng er næringslivet omtrent alltid eksportrettet. Dermed er det spesielt interessant for oss nordmenn å orientere oss utover.

UiB: – Det er større konkurranse om finansiering, og en økende kommersialisering i kampen om både forskning og studenter, sier rektor Margareth Hagen. Foto: Eivind Senneset

Universitetet i Bergen

Rektor, Margareth Hagen

UiB: 18.500 studenter, 4.000 ansatte

– Ser du noen tydelige utviklingstendenser/trender innen høyere utdannelse internasjonalt? 

– Det er større konkurranse om finansiering, og en økende kommersialisering i kampen om både forskning og studenter. Konkurransen er tøffere. Asiatiske universiteter styrker seg. Derfor er det utrolig viktig at vi i Norge bevarer en god oppgavefordeling mellom institusjonene, for å kunne utvikle spisskompetanse. Ikke alle trenger å være forskningsintensive, og alle bør ikke levere de samme studiene.

OECD gir hvert tredje år ut Trends Shaping Education, som beskriver hvordan globale megatrender vil kunne forme utdannelsessektoren. Utfordringer som ekkokammer gjennom sosiale medier, sammensatte sikkerhetsutfordringer, klimaendringer m.v. viser oss viktigheten av at verden spiller på lag og utveksler kunnskap.

– Hvordan ser dette ut i Norge? 

– Norsk forskning er stadig mer internasjonal, stillingene lyses ut internasjonalt, og forskningsspråket er engelsk. Når vi rekrutterer til forskerutdannelse (ph.d.), er halvparten av de som besetter stillingene internasjonale. Studenter over hele verden som har hatt utveksling her har god kjennskap til norsk samfunnsstyring og økonomi. Deres kjennskap til oss er en viktig og kanskje sjelden påaktet ressurs for Norge. Ved UiB er ⅓ av alle faglig ansatte internasjonale. Det hever kvaliteten, og gir perspektiv. Samtidig er det ting en må passe på: Alle ansatte må lære seg norsk for å evne å involvere seg i driften av universitetet, og for å kunne ha en god dialog med samfunnet.

– Hva er det viktig at høyskoler og universitet i Norge blir bedre på?

– Universitetene må være ambisiøse og bli bedre til å forklare samfunnet verdien av grunnleggende kunnskap: hvor viktig det er at vi har en mengde nordmenn som kan og forstår historien. Som har en solid basis i de grunnleggende fagene som aldri går ut på dato. Vi har bedrifter som mener vi må ha nye bindestrekfag for å tekkes næringslivet, men det er fag som gjerne raskere blir utdatert fordi de baserer seg på en samtidsanalyse. Vi kan takke grunnforskning for at covid-vaksinen kom raskere enn først antatt – slik er det også i fremtiden. Vi må være forberedt på det uventede. Vi må ikke tenke for snevert og kortsiktig når vi definerer hva som er relevant kunnskap og hva som er arbeidslivsrelevant.

UiA: Rektor Sunniva Whittaker oppretter Nord-Europas første bachelor i akademisk e-sport. Foto: Jon-Petter Thorsen

Universitetet i Agder 

Rektor og ny leder for universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker. 

UiA: 13.000 studenter, 1.400 ansatte

– Studietilbudene som dere oppretter høsten 2021/22, hva er de et uttrykk for?

– Vi holder på med en strategisk porteføljegjennomgang. Nytt fra høsten av er en MBA i “Sustainability Management”. Evne til å gjennomføre det grønne skiftet etterspørres fra næringslivet. 

Men det er i 2022 det skjer ved UiA, da oppretter vi Nord-Europas første bachelor i akademisk e-sport. Dette er et bredt anlagt studium som skal gi kunnskap om og ferdigheter i dataspill i formaliserte former som konkurranse eller ferdighetsøvelse. E-sport har blitt et stort marked på verdensbasis, og har kommet inn i videregående skole som både fag og studieretning på idrettslinjer. Da må de som underviser tilegne seg en akademisk forståelse av feltet. 

I tillegg håper vi å kunne opprette profesjonsstudier i psykologi og jus. Den såkalte gradsforskriften som regulerer adgang til å tilby visse typer profesjonsutdannelser, ble endret før sommeren etter et vedtak i Stortinget. I praksis betyr det at flere enn de tre–fire eldste universitetene kan tilby profesjonsstudier som jus, medisin, psykologi og veterinærmedisin. Det er et skrikende behov for psykologer nasjonalt, og mange utdanner seg i utlandet. I Helse Sør-Øst er det forholdsmessig bare halvparten så mange kandidater i psykologi sett opp mot befolkningstallet i forhold til de andre regionene. Her vil vi bidra til å gi en viktig kompetanse til samfunnet.

NMBU: – Personlig brenner jeg for at studentene skal bli gode på selvrefleksjon. Klokskap henger sammen med evnen til å se seg selv utenfra. Det skaper et bedre grunnlag for samarbeid, sier Solve Sæbø, prorektor for utdannelse. Foto: Håkon Sparre

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Solve Sæbø, prorektor for utdannelse

NMBU: 6.000 studenter, 1.800 ansatte

– Studietilbudene som dere oppretter og legger ned høsten 2021/22, hva er de et uttrykk for? 

– Vi liker å kalle oss bærekraftsuniversitetet, fordi den problematikken må vi ta på alvor. Bærekraftsmålene skal nås før 2030, og vi har en viktig fagsammensetning for å møte de utfordringene verden står overfor. Her kommer den økende trenden “tverrfaglighet” til sin rett: Problemene er så utfordrende og kompliserte at det er ikke lenger er mulig at én person eller ett fag kan løse det.

Siloorganiseringen er et problem jevnt over. Linjer ovenfra og ned skaper problemer for samarbeid på tvers. Ved NMBU er det opprettet en ny tverrfaglig master dette semesteret, hvor alle syv fakulteter er involvert. Det er unikt i hele utdannelsessektoren i Norge. Evnen til å løse utfordrende problemer sammen med andre mennesker og fagområder blir stadig viktigere. Personlig brenner jeg for at studentene skal bli gode på selvrefleksjon. Klokskap henger sammen med evnen til å se seg selv utenfra. Det skaper et bedre grunnlag for samarbeid.

– Ser du noen tydelige utviklingstendenser/trender innen høyere utdannelse?

– Samfunnet har aldri endret seg så raskt som nå, og kommer aldri til å endre seg så sakte som nå. Vi må skape endringsagenter som evner å stå i endring hele tiden, og som lærer å lære. Det er slutt på den tiden da du gikk ut av universitetet ferdig utdannet for et helt arbeidsliv. Bachelor- og mastergrader eksisterer kanskje ikke så veldig mye lenger. For å møte kravene i arbeidslivet må vi tilegne oss ny kunnskap hele livet gjennom mindre fag og kurs.

– Hvor er norske høyere utdannelsesinstitusjoner spesielt gode? 

– Digitalisering gjør at mye kan automatiseres, og de gjenværende yrkene for mennesker vil kreve empati, autonomi, evne til å se sammenhenger og helhet i komplekse problemstillinger. Der er Norge og norske studenter mye bedre enn veldig mange andre land. Det er et fortrinn Norge har fremover.

Oslo Met: – Fleksibiliteten kommer til uttrykk ved at man kan velge hvor og når man vil studere, samt ha mulighet til å bygge sin egen utdannelse, for å sette det litt på spissen, sier fungerende rektor, Nina Waaler. Foto: Sonja Balci

Oslo Metropolitan University

Fungerende rektor, Nina Waaler

Oslo Met: 22.000 studenter, 3.300 ansatte

– Ser du noen tydelige utviklingstendenser innen høyere utdannelse?

– Det er ikke bare arbeidslivet som trenger påfyll av kompetanse. Bachelor- og mastergradskandidater kan ha behov for nytt og annet fagpåfyll underveis, blant annet på grunn av økt digitalisering, og behovet for kunnskap om bærekraft. Ved Oslo Met øker vi fleksibiliteten slik at studentene uavhengig av studieretning kan velge fag for å tilegne seg slik nødvendig kompetanse. 

Trenden nasjonalt, men spesielt internasjonalt, er økt tilbud av fagemner som gir fra 2 til 5 studiepoeng. Slike små emner kan utvikles raskere, og tilbys arbeidstagere som for eksempel er permittert og trenger ny kunnskap. Det er en stor endring i utdannelsessektoren.

Ved Oslo Met har vi en stor satsning på programmet “Den gode studentopplevelsen”, som består av tre pilarer. I tillegg til utvikling av digitale tjenester til studentene, og digital kompetanse hos de ansatte, er videreutdannelse den tredje pilaren i programmet. Vi jobber med å finne en bedre betegnelse enn videreutdannelse eller livslang læring, som også blir brukt. For dette handler om at både studenter og arbeidslivet har økende behov for mer fleksibilitet i utdannelsen. Og det er et begrep jeg liker. Fleksibiliteten kommer til uttrykk ved at man kan velge hvor og når man vil studere, samt ha mulighet til å bygge sin egen utdannelse, for å sette det litt på spissen. Mange emner kan være heldigitale, og noen digitale med enkelte fysiske samlinger.

Heldigitale emner på engelsk kan ha stort potensial for oss, og vi må se på hvordan forretningsmulighetene kan være for slike. Utviklingen av dette er ikke gratis, og egenbetalingsforskriften står veldig sterkt i Norge. Den vil de fleste verne om, også jeg naturligvis. Men er det mulig å se på om også andre enn staten kan bidra her, som for eksempel store bedrifter? Den diskusjonen vil vi gjerne ta. I dag er de fleste studenter mellom 19 og 30 år, og tilhører et universitet. Men hvem er morgendagens student? Det er et nytt mindset, og en ny diskusjon. Studentmassen vil utvilsomt bli stadig mer heterogen fremover.

Karriere
Utdannelse