Jeg har alltid vært en politisk nerd. Allerede i arbeidsuken på ungdomsskolen, da andre søkte seg til platebutikk og sportsbutikk, valgte jeg kategorien “Byråkrati og forvaltning”. I konkurranse med ingen andre fikk jeg en drømmeuke i den statlige etaten Garantikassen for fiskere.
I studietiden ved Universitetet i Bergen begynte jeg for første gang i mediene etter at jeg klagde så mye på studentavisen at søsteren min som jobbet der, sa at enten holdt jeg kjeft eller så ble jeg med selv. Noe jeg straks gjorde.
Jeg havnet en gang på Dagsnytt 18 som ung pressetalsperson for UD i debatt med Amnesty, som hadde lagt frem en rapport som mente amerikanerne så mellom fingrene på ikke-demokratiske alliertes tortur av krigsfanger. Jeg svarte med sedvanlig utenomsnakk om at vi ennå ikke hadde lest rapporten og minnet om at USA var en viktig alliert. I samme sending deltok en tidligere kollega fra studentavisen som hadde skrevet en bok med ironiske reiseskildringer fra Latin-Amerika. Og jeg tenkte, hvorfor var det ikke jeg som skrev den boken, men i stedet satt og forsvarte tortur av krigsfanger. Starten på slutten av UD-karrieren.
Får kjeft av læreren på Face
Jeg er en av dem som hadde denne ene læreren som åpnet øynene mine for at politikk griper inn i alt i samfunnet og at om ikke du påvirker verdens fremtid, så er det andre som gjør det. Og jeg har fortsatt tett kontakt med min samfunnsfagslærer fra videregående, Gunnar Thorbjørnsen, som var og er langt mer radikal enn meg. Om han er misfornøyd med mine vurderinger får jeg kjeft på Facebook, og da jeg jobbet i avis, sendte han inn kritiske leserinnlegg.
Jeg havnet helt tilfeldig i TV-bransjen. Harald Eia og Bård Tufte Johansen skulle lage programmet Storbynatt, som skulle være og ikke helt ble et norsk The Daily Show, og de trengte noen som kunne politikk. Jeg skrev da en politisk satire-blogg som het Opplysningskontoret med et par kompiser, for å lette på trykket ved å være diplomat som levde av å holde kjeft på syv forskjellige språk. Siden jeg var i UD måtte jeg også være anonym, så jeg vet fortsatt ikke hvordan de fant ut hvem som skrev den bloggen. Husker jeg satt i NRK-kantinen og tenkte: Jeg kan ikke sitte som seniorrådgiver i UD om 10 år og lure på hva som hadde skjedd om jeg begynte å skrive med Bård og Harald den gangen.
Lar engasjementet styre
Fra å være en diplomat som planla karrieresteg med ti-årsperspektiver, så er jeg nå frilanser som har liten idé om hva neste måned vil bringe. Jeg sier ja til det jeg ganske enkelt synes virker spennende og morsomt, og så har jeg lært å stole på at mitt indre samfunnsengasjement styrer meg i en retning som etterlater en viss merverdi også for andre. Og fellesnevneren for alt jeg gjør, er å bidra til å skape politisk deltagelse. Derfor er det noe inni meg som også gledes av at Trump har gitt noen som har vært fremmedgjort fra politikk, troen tilbake. Tross alt som frustrerer meg ved en mann som ikke bare mener mediene er for kritiske, men kaller oss en samfunnsfiende.
Arbeidserfaring:
2019–
Medprogramleder Trumps Verden, TV2
2018
Programleder All Makt, NRK P2
2010–
Politisk kommentator og tekstforfatter/-redaktør for diverse TV-program (Storbynatt, Lindmo, Anne-Kat, Riksforsamlinga, Typisk deg, Otto har fått nok, Nytt på nytt)
2009–2010
Seniorrådgiver, Burson-Marsteller
1999–2009
Utenriksdepartementet (sekretariatet til utenriksministeren, EU-delegasjonen i Brussel, ambassaden i Washington)
Utdannelse:
2004–2006
Aspirantkurset, Utenriksdepartmentet
1990–1999
Universitetet i Bergen, hovedfagstudier i sammenlignende politikk
1994–1995
University College Dublin, politisk filosofi
1992–1993
Befalsskolen for Hærens Samband, USK, elev og instruktør
1987–1990
Adolf Øien VGS