Superyacht-skipper til leie

Antall superyachter i verden øker, og de beveger seg stadig rundt til nye havområder. Og ett er sikkert: De færreste som har råd til å legge noen hundre millioner kroner i båt, enn si flere milliarder, har særlig mye tid til å bruke den, og i hvert fall ikke legge ut på lange havkryss under seil. Dette har skapt et lite nisjemarked for langtureksperter som Lars Landfald og kanskje 10–12 andre.

– Jeg tar ikke direkte oppdrag for en eier for å seile båten hans fra A til B. Jeg blir spurt av en skipper på en superyacht om jeg er tilgjengelig for en etappe som de planlegger å gjennomføre. Disse båtene har et fast mannskap, men når de for eksempel skal krysse Atlanterhavet, så trenger de ekstra hender og erfaring ombord, forteller Landfald.

Fra klassiker til superyacht

Han startet som langturseiler i egen båt, levde et enkelt liv og seilte jorden rundt i mange år. Etter hvert ble han mer på utkikk etter ulike måter å leve av seilingen på. Gjennom klassikermiljøet kom han seg inn som regattamannskap på store trebåter som seiler regattaer fra havn til havn i Middelhavet hver sommer. Derfra var veien kort til de moderne båtene og turer over lengre havstrekk. Nå har Landfald to–tre atlanterhavskryss pr. år i båter av aller ypperste klasse, pluss diverse andre oppdrag. Eierne er ofte noen av verdens rikeste mennesker. Hvilke båter han har seilt, eller hvem eieren er, vil han ikke ut med.

– Jeg seiler i de periodene hvor eieren selv ikke er ombord, så det er veldig sjelden jeg har noe med ham å gjøre. Det er skipperen jeg forholder meg til, enten jeg skal være med som mannskap eller være hans vikar. Uansett: Dette er en svært diskret verden, det er aldri snakk om hvem som er eier eller hva som skjer ombord, forteller han.

Som mannskap tjener han rundt 200 dollar pr. dag, mens som skipper tjener han gjerne to–tre ganger så mye. Typisk er døgnrater, men pris basert på antall seilte mil forekommer også. En vanlig tur for Landfald går tur-retur Karibien, i superflotte båter på mellom 120 og 130 fot. I coronaperioden har det naturligvis vært stillere enn vanlig.

– Jeg har måttet si ifra meg et par store oppdrag, fordi jeg ikke har kunnet fly, forteller Landfald, som håper å være back in business snart.

Sterkt USA-marked

Et vanlig strekk for normal yacht delivery går opp og ned østkysten av USA langs Atlanterhavskysten. Folk trekker sørover om vinteren mot Miami, Bahamas og Karibien, mens om sommeren går ferden oppover mot New Port, Maine og populære seilområder nord for New York.

– I USA er det så mange båter, så mye penger og så stort fokus på convenience, at der er yacht delivery en egen business som det går an å leve bra av. Selv om det også der er en livsstilsjobb, så er det mer hold i det som reell jobb om man lever av betalingsvillige, amerikanske kunder, forteller Landfald.

I England finnes det også en god del selskaper som påtar seg båtfrakt for engelskmenn som skal ha båten til og fra Middelhavet eller et annet sted langs den engelske kysten.

– I Middelhavet skjer det også mye. På høsten har eiere kanskje bestemt seg for å ta båten hjem, og for mange virker ikke den turen spesielt fristende. Man kan sette båten på en lastebil, man kan sette den på et skip, eller man kan betale noen for å seile den sjøveien, forteller seilveteranen. Og mange foretrekker det siste. Det er også et marked for båter som skal opp til Nederland, Tyskland eller Skandinavia. Men for skandinaviske båter er det, ifølge Landfald, mer amatørmessig, i positiv forstand, med mindre båter og mer seilerentusiasme hos eierne.

– Der handler det nok mer om folk som er ute på sin egen, store ekspedisjon.

Priviligert freelance

– Hvis noe, hva misliker du med denne jobben?

– Ulempen er at det ikke er riktig nok jobb til å leve helt og fullt av dette. Når det er sagt, er det alltid mulig å bli permanent mannskap på en slik båt, men da lever man et helt annet liv, et sjømannsliv hvor man er bastet og bundet til båten i årevis og man nesten aldri er hjemme. På den måten kan man gjøre en veldig god karriere og gode penger og leve et glamorøst og privilegert liv, men for meg er det uaktuelt å være borte hele tiden, sier Landfald, som har valgt å basere seg på freelance-virksomhet. Når han først er på oppdrag, er det vanskelig å finne noe å klage på.

– Det er et enormt privilegium å bli fløyet inn for å seile båter i 10 millioner dollar-klassen på fantastiske havkryss med all mulig komfort ombord og bli behandlet som en stjerne. Det er ikke mange forunt å leve slik, smiler han. Å komme i en slik posisjon har tatt ham mange år.

– Jeg kjenner hele miljøet godt. Jeg kjenner skippere og har vært rundt i mange år. Dette er ikke noen jobb man søker. Dessuten er dette avhengig av personlig kjemi. Det sosiale ombord er fundamentalt, forteller han. I tillegg er høy kompetanse helt avgjørende. Det dreier seg om teknisk kompliserte båter, med vinsjer med industrielle krefter og veldig mye komplekst utstyr og maskineri som krever konstant vedlikehold og oppfølging.

– Så man kan ikke bare putte en hvilken som helst person inn i mixen ombord og håpe at det går bra, forklarer han.

Nordmenn en sjeldenhet

– Hvordan får du oppdrag?

– Mange er jo villige til å betale for å komme seg ut på havet i en seilbåt, så det å kunne ha dette som en slags jobb er jo et stort privilegium, men man kan ikke sitte hjemme og vente, man må være der og omgås folk. Det er i havner og barer at kontaktene oppstår. Man må være tilgjengelig, vennlig og alltid ha ja i sin munn, sier Landfald og legger til at dette ikke er et liv som lar seg kombinere med for eksempel familieforpliktelser.

– Møtt mange andre nordmenn i dette miljøet?

– Nei, den verdenen som handler om seiling med superyachter er veldig ukjent for nordmenn. Jeg har truffet kanskje en eller to nordmenn som er involvert i dette. Mannskapet på disse båtene er i all hovedsak engelske. Å være superyachtmannskap og kanskje etter hvert skipper er en strålende jobb for mange. En skipper tjener i sjiktet pilotlønn. Mange av disse båtene går i charter når eieren ikke er ombord, så man seiler ofte mye, forteller Landfald og legger til:

– Man skulle tro det var mange skikkede seilere blant nordmenn, men de har tydeligvis ikke oppdaget mulighetene her. Mye av arbeidsmarkedet foregår i Frankrike, så å kunne være en del av et fransktalende, maritimt miljø er en forutsetning.

– Gode historier?

– Det skjer ting hele veien, man fisker og man kommer fremmede steder. I tillegg oppstår det situasjoner hvor man må løse uløselige tekniske problemer med hva man enn har tilgjengelig. Det er veldig tilfredsstillende og samtidig veldig utfordrende på alle mulige måter.

Lover skånsom levering

Yacht delivery-tjenester vokser frem også i Norge, om enn i litt mindre glamorøse båter og omgivelser enn Lars Landfald forteller om.

– Etterspørselen er økende, særlig fordi folk har mindre og mindre tid og mer og mer penger. De vil oppleve andre ting og se andre farvann. Da er det ikke nødvendigvis det å frakte båten som de prioriterer å bruke tiden på. Folk som har seilbåten i Trondheim vil for eksempel gjerne seile i Lofoten, og da ringer de oss, forteller Jon Amtrup (52), norsk seiler, journalist og forfatter.

Han er med i en sammenslutning av erfarne seilere som har samarbeidet og fordelt oppdrag mellom seg i fem til ti år. For et par år siden satte de opp nettsiden Yachtdelivery.no, som forklarer tjenesten og lar kundene velge mellom åtte erfarne skippere.

– Nettsiden kom i stand fordi etterspørselen økte og fordi vi så et behov for å kvalitetssikre tilgjengelige skippere og trygge tilbudet for båteiere og kunder, forteller Amtrup.

Alternativet er frittstående seilere som ofte tilbyr seg å levere båter gratis, for turens skyld, mens Amtrup & Co markedsfører seg med at de leverer båten skånsomt på bestemmelsesstedet – til avtalt tid.

– For oss er ikke dette ferie, det er jobb, forteller Amtrup, som likevel vet å nyte øyeblikkene på havet når de dukker opp. Til gjengjeld kan han stort sett kaste seg på oppdrag fort og bruke kortest mulig tid på etappen. Prisen er rundt 3.500 kroner pr. døgn, og kundene er privatpersoner, båtforhandlere og forsikringsselskaper. En vanlig tur går gjerne til eller fra øya Orust i Bohuslän, der mange nordmenn har båthotell i svensk kompetansemiljø. Rundt Lindesnes eller oppover langs kysten av Nord-Norge er også normale fraktoppdrag på egen kjøl.

Foretrekker islender

Selv tar Amtrup og hans kompanjonger om lag 10 oppdrag hver pr. år, både for seil- og motorbåter, og tilbakelegger omtrent tre tusen nautiske mil på jobb. 52-åringen har krysset Atlanterhavet to ganger, seilt Bergen–Shetland-race 13 ganger, men vår hjemlige kyst er hans ekspertområde.

– Jeg foretrekker islender fremfor badebukse, smiler han.

Det har blant annet resultert i utgivelsen Norske kystperler. Med norsk hjemmesommer etter corona og utsolgte båtforhandlere merker han økt etterspørsel etter boken.

– Mange kjøper store båter uten nødvendigvis å ha kompetansen og erfaringen på plass. Redningsselskapet frykter for denne sommeren, og jeg skjønner godt hvorfor, avslutter Amtrup.