Gjestekommentar: Trym Riksen Gabler
Ifølge fagartikkelen «Running a mutual fund: Performance and trading behavior of runner managers», som publiseres i Journal of Empirical Finance i desember i år, skaper forvaltere som løper maraton bedre avkastning enn andre forvaltere.
«Oppsummert tilsier funnene at personlighetstrekk fra andre sider av livet kan bli omsatt til suksess i forvaltningen», hevder artikkelforfatterne Arash Dayani og Sima Jannati.
Maratonfond
Dayani og Jannati fant at maratonfondene i snitt gjorde det 0,04 prosent bedre i måneden enn de andre fondene, basert på en gjennomgang av data fra 1993 til 2017. Det som ikke fremkom umiddelbart i artikkelen, er at heller ikke maratonfondene gjorde det bedre enn markedet etter kostnader. I snitt ble alle fondene slått med 0,07 prosent i måneden av markedet, og maratonfondene utgjorde bare fem prosent av alle fondene. Da er det klart at 0,04 prosent bedre månedsavkastning ikke hjalp maratonfondene med å slå markedet, som i et indeksfond med svært lave kostnader. Med andre ord kan det virke som om latsabben vinner igjen: Den helt passive gratispassasjeren vinner over maratonsliteren.
Artikkelforfatternes bemerkning om livsstil er likevel interessant. Å løpe maraton krever endel innsats som balanserer tiden mellom fritid og jobb. Derfor kan man ikke utelukke at maratonløperne bruker mer av tiden på andre ting enn det man tradisjonelt forbinder med jobb, mens porteføljen er mer passiv når forvalteren setter av mer fritid til for eksempel fysiske aktiviteter. Artikkelforfatterne skriver blant annet følgende:
«Gitt at langdistanseløperne beviselig har mer tålmodighet (…) forventer vi å observere at maratonforvalterne holder lenger på aksjene sine. Denne forventningen støttes av funnene våre», kommenterer de.
Unngår å bruke tid på dårlige aksjer
En mulig fordel med å bruke tiden på maraton er at man ikke får tid til å bli oppslukt i aksjer som gjør det dårlig. Verdiaksjer med relativt lav pris i forhold til resultat, omsetning, utbytte eller bokført egenkapital pr. aksje krever mer oppfølging enn momentum. Momentum betyr at man primært legger vekt på kursutviklingen, som tilsier å sitte med vinnerne og selge ut taperne. Om dette skriver forfatterne:
«Dette funnet er i tråd med hypotesen om at maratonforvaltere, som gjerne er mer utholdende, er mindre sensitive til finansielle tap og selger seg raskere ut av tapsposisjoner, noe som fører til lavere salgsaversjon.» Salgsaversjon er en kjent bias som forklarer hvorfor folk selger seg ut av tapsposisjoner altfor sent, noe som reduserer avkastningen.
Med andre ord ser maratonfondene ut til å sitte lenger med aksjene, de følger momentum og lemper dermed ut aksjer som underpresterer. I sum gjør de det likevel litt svakere etter kostnader enn den passive og gjerrige latsabben, aksjemarkedets gratispassasjer, som sitter i et indeksfond med svært lave kostnader.
Med andre ord ser maratonfondene ut til å sitte lenger med aksjene, de følger momentum og lemper dermed ut aksjer som underpresterer.
Maratonartikkelen viser at bare ti prosent av fondene har en kvinne på teamet. Kun to prosent av de kvinnelige forvalterne løper maraton, mens tilsvarende andel for menn er det dobbelte, fire prosent. Mennene utgjør dermed to tredeler av maratonløperne i forvaltersegmentet. Artikkelforfatterne identifiserer 189 av samtlige 7.000 aksjefond som maratonfond. Det betyr at det er svært få maratonfond med en kvinnelig forvalter.
Maratonartikkelen er derfor i stor grad en fortelling om raske menn som løper saktere enn markedet.
