Gjestekommentar: Trym Riksen i Gabler

De store indeksleverandørene, som setter premissene for investeringer over hele verden, nullet nettopp verdiene av russiske aksjer som fjernes fra verdensindeksen. Sentrale krefter i ESG-bevegelsen, som vektlegger miljø (Environment), sosiale forhold (Social) og eierskap (Governance) i investeringsprosessen, mener risikoen i Russland var åpenbar.

Paul Clements-Hunt, som jobbet i United Nations Environment Programme Finance Initiative fra 2000 til 2012, oppfant ESG-begrepet på midten av 2000-tallet. Han mener autokrati er en rød linje for ESG-investorer, som innen 2025 bestemmer over en tredel av all verdens forvaltede kapital, ifølge Bloomberg.

“ESG-investorer har feilet i sin analyse,” sa han til Financial Times om utviklingen i autokratiske Russland.

Hva med Kina?

Hvis ESG-investorer setter skillet mellom investerbare og ikke-investerbare markeder ved autokratier og demokratier, blir investeringer snart mat for statsviterne. Russland har allerede blitt fjernet fra landene i MSCI Emerging Markets-indeksen, og de fem største landene er i dag Kina (28%), Taiwan (17%), India (13%), Sør-Korea (13%) og Brasil (5%). 

“Hvis du trekker deg ut av Russland, hvorfor trekker du deg ikke ut av Kina? Jeg ser ingen kvalitativ eller etisk forskjell,” sa Alison Taylor nylig til Financial Times. Hun er leder i Ethical Systems og underviser om ansvarlighet ved Stern Business School i New York.

Sånn sett er Kina en åpenbar kandidat for å fjernes fra endel ESG-investorers investerbare univers. India er også et mulig offer for autokrati-prinsippet i deler av ESG-leiren. I fjor nedgraderte det svenske V-Dem Institute ved universitetet i Göteborg India til “electoral autocracy”. Omtrent halvparten av en vekstmarkedsindeks som MSCI Emerging Markets blir ikke-investerbar hvis mannen bak ESG-konseptet har rett i at reell ESG setter grensen ved autokratier.

graf trym riksen Gabler

Globaliseringen – toppet ut for lengst 

Dersom investeringer i store deler av verden – land som representerer majoriteten av verdens befolkning – ikke er i overensstemmelse med den opprinnelige ESG-oppfinnerens definisjon, er det korrekt å si at verden er i ferd med å krympe. For mange høres en mindre verden ut som om vi går inn i noe nytt, men jeg vil argumentere for at globaliseringen har toppet ut for lengst.

Figuren viser utviklingen i en globaliseringsindikator hvor all verdens eksport utgjør telleren og globalt BNP utgjør nevneren. Når eksporten vokser raskere enn samlet verdiskapning, øker globaliseringen. Vi ser at denne indikatoren toppet ut i 2006. Den påfølgende finanskrisen satte fart i trendskiftet. Selv flere år med oppbygging etter finanskrisen fra 2008 til 2009 har ikke bragt indikatoren tilbake til gamle nivåer. Derfor kan man med fakta i hånd argumentere for at økt globalisering er noe som allerede hører fortiden til.

Demokratiske vs. autokratiske systemer

Det er kanskje åpenbart etter Putins krig at globaliseringen alltid hadde en grense så lenge verden ikke bare består av gode mennesker med samme syn. Kanskje denne grensen har å gjøre med den naturlige spenningen mellom autokratiske og demokratiske systemer? En av spenningene er at demokratiske systemer er desentraliserte, mens autokratiske systemer er sentraliserte. De to systemene er naturlig inkompatible, men kan likevel leve sammen inntil et visst punkt. Hvis land som tilhører det ene systemet blir for avhengig av det andre systemet gjennom handel, vil denne avhengigheten utvikle sårbarhet. Et åpenbart eksempel er Europas avhengighet av russisk energi. Da må man reise spørsmål om handel og optimaliserte verdikjeder har gjort en utsatt for sikkerhetspolitisk press fra det konkurrerende systemet. I dette sikkerhetspolitiske perspektivet kan man lure på om globaliseringen aldri kunne vokse uavbrutt uten at verden ble enig om ett styresystem: autokrati eller demokrati. 

Når Russland fjernes fra verdensindeksen – og ledende stemmer i ESG-bevegelsen argumenterer for at autokratier som Kina også burde ut av en ansvarlig investors univers – er det som om verden med ett ble litt mindre. Men globaliseringen har toppet ut for lengst, kanskje på grunn av den underliggende spenningen som alltid lå der under overflaten mellom verdens demokratiske og autokratiske systemer?