Gjestekommentar: Joachim Bernhardsen i Nordea
Aksjemarkedet har vært mer volatilt enn på lenge så langt i år. I januar falt globale aksjer med fem prosent, og uroen har fortsatt i februar med økt geopolitisk spenning. Aksjemarkedet har imidlertid fortsatt steget mye siden bunnen i mars 2020. Og som nevnt innledningsvis – urolighetene i år reiser således spørsmålet om tidspunktet for å selge seg ned i aksjer har kommet. Vi har sett på om utviklingen i aksjemarkedet de siste 50 årene kan gi svar på spørsmålet.
Gode historiske trender
Gjennom de siste 50 årene har globale aksjer steget med nær ti prosent i året i snitt. Det er få, om noen, aktivaklasser som kan måle seg med såpass solid avkastning over så lang tid. Investorer med en langsiktig horisont har således gjort det godt. Beregninger vi har gjort, basert på utviklingen i aksjemarkeder de siste 50 årene, viser at sannsynligheten for positiv avkastning i aksjemarkedet, og avkastningen i seg selv, øker i takt med tidshorisonten. Er tidshorisonten din ett år, er sannsynligheten for positiv avkastning 77 prosent. Økes horisonten til fem år, øker sannsynligheten for positiv avkastning til nesten 90 prosent.
Aksjemarkedet stiger altså over tid, men det betyr ikke at det aldri faller. Og når markedet har steget mye, er det lett å tro at fallhøyden er stor. Erfaringen viser derimot at det mest vanlige er at en topp i aksjemarkedet etterfølges av en ny topp. Fra de historiske toppene vi identifiserer i vårt 50 år lange datasett, fikk investor positiv avkastning i åtte av ti tilfeller det neste året. “Selge på topp”, som et vanlig råd lyder, er derfor en dårlig strategi.
Men er det da en god strategi å vente på at markedet faller for å kjøpe “billig”? Vårt klare syn er at det kan bli dyrt å vente på fall i aksjemarkedet før du investerer. Investor har normalt gitt avkall på langt mer avkastning mens hun venter på et fall enn det hun tjener på å kjøpe til “rabatterte” priser. Og denne “kostnaden” ved å vente på et fall blir større desto større fall du venter på. Det skyldes at store fall i aksjemarkedet er relativt sjeldne. En investor som gjennom de siste 50 årene har ventet på et fall på 30 prosent, ville i snitt gått glipp av 300 prosent av avkastningen. Små fall i aksjemarkedet inntreffer oftere, men selv en strategi der du venter på fall på fem prosent har i snitt gitt dårligere avkastning enn å være investert i markedet.
Historien – ingen garantist for fremtiden
Men – historien gir oss erfaringer vi kan bruke sammen med et fremoverrettet markedssyn. I Nordea har vi hatt økt eksponering mot aksjer i våre anbefalte porteføljer siden høsten 2020. Vi anbefaler ikke å vente på et fall i markedet, men når det først kommer, er det noe en kan utnytte. Etter fallet i januar i år økte vi derfor vår eksponering mot aksjer ytterligere. Det er basert på den historiske erfaringen om at aksjemarkedet har hatt en sterk tendens til å komme tilbake etter slike fall og at de mer fremoverrettede indikatorene er sterke. Selskapenes inntjeningsvekst ligger an til å bli svært god, og trolig er analytikernes anslag for inntjening for konservative også i år. Uroen i aksjemarkedene på starten av året var i stor grad drevet av bekymring for høyere renter etter at sentralbankene har varslet mye kraftigere tilstramning i pengepolitikken. Rentefrykten vil trolig avta fremover. Aksjemarkedet har i stor grad fordøyd de nye signalene fra sentralbankene. I takt med at rentemarkedet har oppjustert synet på renteøkninger fra Fed og ECB, er potensialet for overraskelser på oppsiden langt mindre, og renteoppgangen blir trolig mer moderat herfra.
I et klima med moderat oppgang i rentene og solid inntjeningsvekst tror vi aksjer vil prestere bra. Det er også lærdommen fra de siste 50 årene.
