Får vi en avglobalisering etter pandemien?

Proteksjonistiske tendenser fortsetter, men de har endret seg: fra tradisjonelle importavgifter til økte eksportrestriksjoner med sikte på å redusere et lands sårbarhet for omverdenen. Slike politiske beslutninger setter ikke bare globalisering og økonomisk normalisering i fare, men truer også verdikjedene til internasjonale selskaper, skriver Erica Dalstø.

Erica Dalstø i SEB. Foto: SEB

De siste månedene har vært dominert av fortsatt høye nivåer av Covid-19-smitte over hele verden, men vaksinasjoner har gitt oss tro på fremtiden. Vi ser mållinjen nærme seg, men det er likevel usikkert hvordan den nye normalen vil se ut. Hvilke nye muligheter vil pandemien skape, hvor grønn og nyskapende vil vår vei tilbake til normalitet være, og hvor mye langvarig skade har den påført økonomiene og samfunnene våre? Covid-19 reiser også spørsmål om funksjonen til nasjonale grenser, fremtiden for globalisering og dens effekter på vekstinflasjon og bedriftsoverskudd. Globalisering, verdenshandel som en andel av det globale BNP, er allerede forbi sitt høydepunkt. Ulike beregninger indikerer en viss stabilisering fremover, men risikoen har økt etter hvert som den politiske visjonen og drømmen om en “global verden” har endret seg de siste årene.

Grafikk: SEB

Rask oppgang i verdenshandelen

Verdenshandelen har tatt seg opp raskere enn ventet og er tilbake på sitt før-pandemiske nivå. Den relativt raske økonomiske innhentingen i industrien, drevet av høy etterspørsel etter varer, har bidratt til dette. Under pandemien har det vært en klar tendens til å avstå fra nye handelshindringer og tollsatser, noe som også har støttet opp om internasjonal handel. Verdens handelsorganisasjon (WTO) anslår at den globale handelen med varer vil øke med åtte prosent i 2021, etter å ha falt med fem prosent i 2020. Neste år forventes handelen å vokse med fire prosent.

Grafikk: SEB

Ny type proteksjonisme

Men en annen type proteksjonisme dukker nå opp, og den setter de positive prognosene i fare. Tradisjonell proteksjonisme har handlet om å beskytte et lands selskaper og arbeidsplasser mot utenlandsk konkurranse ved hjelp av importavgifter og lignende. Handel og produksjon blir nå påvirket av nasjonal sikkerhetspolitikk som får land og selskaper til å beskytte kritiske produkter mot utenlandske makter. Politiske beslutninger om import og eksport handler nå i økende grad om å prøve å blokkere eksport av varer som anses som kritiske fra et økonomisk, sikkerhetsmessig eller helsemessig synspunkt.

Handel og produksjon blir nå påvirket av nasjonal sikkerhetspolitikk som får land og selskaper til å beskytte kritiske produkter mot utenlandske makter.

Flere restriksjoner 

Demokratiske nasjoner ser altså ut til å gå vekk fra et liberalt markedssyn, og isteden innføre restriksjoner som setter deres egen økonomi og innenrikspolitiske agenda først. I februar initierte president Biden en omfattende gjennomgang av forsyningskjedene til amerikanske selskaper, og uttalte at “Vi burde ikke trenge å være avhengige av et fremmed land, spesielt ikke land som ikke deler våre interesser eller våre verdier – USA trenger motstandsdyktige, diversifiserte og sikre forsyningskjeder.” Kinas siste femårsplan uttrykker lignende ambisjoner, og Brussel beveger seg også i denne retningen med hensyn til produksjon, digitalisering, handel og sikkerhet.

Utfordrer selskapers verdikjeder 

Utviklingen er en utfordring for globalisering og selskapers verdikjeder. Når betydningen til landegrenser øker, betyr det at regjeringer tar større kontroll over verdikjedene til industri og næringsliv, som til slutt leverer varer som medisiner, halvledere, bilbatterier og sjeldne jordmetaller. Det tvinger selskaper til å revurdere strategiene sine. Dette kan omfatte økt lagerkapasitet og muligheten for å flytte eller omorganisere produksjonen for å sikre og forkorte selskapets verdikjeder. Men det er en lang vei å gå. Kina er verdens største og raskest voksende marked for forbruksvarer, og verdikjedene til internasjonale selskaper er dypt integrert med Kinas produksjonsstruktur. Til tross for press for å redusere deres avhengighet av kinesiske verdikjeder økte utenlandske investeringer i Kina med en årlig hastighet på 45 prosent i første kvartal 2021.

Kontraproduktivt 

Tydeligere landegrenser på bekostning av multilateralisme er kontraproduktivt. Verden trenger konstruktive, ikke destruktive løsninger på internasjonale problemer. Det er lett å tegne fremtidsscenarioer som inkluderer økt proteksjonisme, svekkelse av demokratier og til og med væpnede konflikter. Likevel er det mye som tyder på at de underliggende driverne for globalisering er sterke nok til å presse tilbake den kontraproduktive renessansen til landegrensene. Handel som andel av BNP vil trolig fortsette å avta, men det bør ikke være noen grunn til å frykte globaliseringens død.

Tydeligere landegrenser på bekostning av multilateralisme er kontraproduktivt. Verden trenger konstruktive, ikke destruktive løsninger på internasjonale problemer