Bærekraft - trender og drivkrefter

Bærekraft er et ord som i lang tid har vært på leppene til alle – både selskaper og forvaltere, samt politikere og myndigheter. Gjennom Parisavtalen og FNs bærekraftsmål har verdenssamfunnet satt klimaspørsmålet øverst på agendaen. For aktørene i finansbransjen er begrepet hverdagskost, og kapitalflyten inn i bærekraftige investeringer har nå økt i mange år, skriver Anna Strömberg.

Anna Strömberg, bærekraftsansvarlig i Carnegie Fonder og leder for Carnegie All Cap, som er svanemerket. Foto: Carnegie Fonder

I nyere tid har analytikerkollektivets økte forståelse av spørsmålet også vært en viktig brikke i puslespillet, og fokuset har flyttet seg fra risiko og eksklusjon til muligheter og inkludering. Den stadig tydeligere agendaen for omstilling som skaper markeder og utvikling, har også begynt å vise seg i selskapenes vekst og lønnsomhet – og tiltrekker dermed også investorer som ikke har bærekraft som hjertesak.

Her er det avkastning å hente. Det at pandemien retter søkelyset mot jordens utfordringer, har ikke akkurat svekket argumentene for hvorfor fokus på E, S og G er viktige i investeringsbeslutningene.

Klimaet

Klimaendringene er et faktum, og den globale klimaomstillingen er i full gang. Den globale nedstengningen våren 2020 ble til en storskala-studie av hvordan mennesker og industri påvirker luftforurensningen. På satellittbilder av tunge industriområder og store byer så vi tydelig hvordan luften var ren og smogfri da fabrikkene og transportmidlene sto stille. Effekten var selvsagt svært midlertidig, men likevel slående – og en drivkraft for den pågående storstilte omleggingen til nye transportløsninger og fornybar energi, samt økt etterspørsel etter grønne bygninger.

Utfordringer for globaliseringstrenden

De senere årene har globaliseringen og den frie strømmen av varer og tjenester møtt motstand i form av brexit, Trumps år i Det hvite hus, handelskrigen med Kina og spørsmålstegnene som har blitt satt ved enkelte av det internasjonale samfunnets grunnleggende samarbeid og overenskomster. 

Leverandørkjedene har vært globale i lengre tid, og den stadig mer populære just-in-time-kulturen gjør at systemet har en iboende sårbarhet for forstyrrelser. Dette ble svært tydelig våren 2020 da land etter land innførte eksportforbud for nødvendig helseutstyr som verneutrustning og livreddende maskiner samt halvledere og råmaterialer.

Sjokk og ineffektivitet i systemet koster et lite land som Sverige dyrt. Land, bransjer og selskaper planlegger sannsynligvis å øke andelen av nærliggende leverandører og bygge opp en større lagerbeholdning av kritiske komponenter. Dette er etter vår oppfatning både bærekraftig og rasjonelt.

Reguleringstendenser – fra mål og ideer til konkret og kvantitativ handlingsplan

En tydelig trend som kulminerte i løpet av året, var utviklingen av et regelverk for bærekraft som tar oss fra kvalitative og generelle visjoner og over på kvantitative og konkrete mål. En viktig drivkraft bak dette er EU, som har lansert en omfattende forordning om bærekraftig finans (SFDR).

En tydelig trend som kulminerte i løpet av året, var utviklingen av et regelverk for bærekraft som tar oss fra kvalitative og generelle visjoner og over på kvantitative og konkrete mål.

Sammen med andre regelverk og politiske tiltak skal denne forordningen bistå finansmarkedet med å fremskynde overgangen. Ved å styre kapital til målbart bærekraftige aktiviteter vil man få en positiv spiral av kapitalstrømmer og investeringer inn i bærekraftig infrastruktur og prosesser. En viktig hjørnestein i SFDR er den såkalte taksonomien, som definerer begrepet bærekraft gjennom en rekke aktiviteter med strenge kvantitative terskelverdier.

På denne måten har forordningen forhåpentligvis redusert risikoen for vilkårlighet og slurv. Første del av taksonomien retter søkelyset på klima, men den kommer i fremtiden til å bygges ut med aktiviteter som sirkularitet, miljø og mer. Når rammeverket får en plass i beslutningene til aktører på finansmarkedet, blir spørsmålet enda mer aktuelt og grunnleggende for investorene.

NYE TIDER: Det amerikanske næringslivet står foran et grønt taktskifte, med en pågående president Joe Biden i kulissene. Foto: AP/NTB

Redningspakken setter fart på omstillingstrenden

Da Covid-19 spredte seg utenfor Kina i mars 2020, så man snart at dette både kom til å bli dyrt og skape et stort behov for støttepakker. Regjeringene har ikke ligget på latsiden; ikke siden andre verdenskrig har det blitt klubbet igjennom så store krisepakker. Utformingen er selvfølgelig forskjellig, men pakkene har noen få fellesnevnere: De er store, flerårige og grønne.

Uttrykket never waste a good crisis er en passende beskrivelse av hvordan myndighetene bruker krisepakkene til å støtte, styre og fremskynde overgangen til fornybar energi, renovering av gamle bygninger, infrastruktur og elektrifisering. Alt annet likt kommer dette til å bedre forutsetningene for bærekraftige løsninger på både kort og lang sikt, noe vi kan dra nytte av når vi velger ut selskaper å investere i.

Uttrykket never waste a good crisis er en passende beskrivelse av hvordan myndighetene bruker krisepakkene til å støtte, styre og fremskynde overgangen til fornybar energi, renovering av gamle bygninger, infrastruktur og elektrifisering.

Trenden med kapitalflyt inn i bærekraftige investeringer

Interessen for bærekraftige investeringer fortsatte i 2020. Gjennom hele året strømmet det kapital inn i ESG-fondene – både i passive og aktive strategier. Mange bærekraftsaktiviteter ble tidlig klassifisert som nødvendige og kunne dermed opprettholde virksomheten. Videre skapte usikkerhet om konjunktursyklusen en appetitt på mer strukturell vekst, og dette skrudde opp prisingen på ESG- og IT-relatert.

På kort sikt avhenger kursene på enkeltselskaper av markedets skiftende preferanser. Men forutsetningene er fortsatt gode for selskaper med bærekraftige løsninger for omstilling til fornybar energi, elektrifisering og grønne alternativer. Og forutsetningene har blitt bedre i løpet av 2020, med større bevissthet, en ny politisk ledelse i USA, grønne globale redningspakker og klarere retningslinjer og regelverk for omstillingen.

På kort sikt avhenger kursene på enkeltselskaper av markedets skiftende preferanser. Men forutsetningene er fortsatt gode for selskaper med bærekraftige løsninger for omstilling til fornybar energi, elektrifisering og grønne alternativer.