Gutten med de evige gullbuksene

Oljeindustrien har siden funnet av Ekofisk vært en hovedmotor for norsk økonomi, og takket være avgjørelsen om Oljefondet i 1990, så har altså Norge allerede dekket det økonomiske tapet av Covid-19 gjennom avkastningen til Oljefondet i førstekvartal inneværende år, skriver Anders Holte.

Anders Holte, Kepler Cheuvreux. Foto: Eivind Yggeseth

Så hva gjør vi da med utgangspunkt i dagens situasjon? Nå peker stort sett en samlet flokk av analysebyråene mot et synkende globalt oljeforbruk når vi nærmer oss 2030. Når man i tillegg legger til fallende produksjon fra norsk sokkel etter 2024 (ned 20 prosent fra 2024 i 2030, uten nye funn), så blir utfordringen for Norge om mulig enda større.

Enorme EU-ambisjoner

Hvis man bare slutter å sette opp oljeindustrien som en direkte interessekonflikt mot den grønne bølgen som nå skyller inn over oss, så kreves det ikke mye fantasi til for å se at det grønne skiftet kommer som bestilt for Norge sin del. Nok en gang skal det vise seg at Norge har trukket vinnerloddet i energisammenheng.

EU har i dag planer om 60 GW med havvind innen 2030, og smått utrolige 300 GW innen 2050. For å sette dette i sammenheng – det tilsier en nesten 100 prosent økning av dagens globale installerte kapasitet i EU alene over de neste ti årene. Skal EU i det hele tatt ha håp om å være i nærheten av å nå sine mål, er de avhengige av alt som kan krype å gå av havvindressurser der ute. Og hvorfor skal ikke Norge være en stor del av dette?

Norge har fabrikasjonskunnskap og lokaler, samt dypvannskaier, som gjør hele det norske leverandørleddet til olje og gass som skapt for flytende havvind. Nå trenger vi lederskap fra politikere som tør å subsidiere de første storskala-prosjektene på flytende havvind, og så må industrien levere på fallende kostnader. Klarer vi dette, så ligger alt til rette for at Norge kan lede an i utbyggingen av fremtidens vindressurs, nemlig flytende havvind.

To klare børskandidater

Sett fra aksjeinvestorens side finnes det i dag kun to selskaper som man kan investere i som er utbyggere av flytende havvind, og de er begge notert i Oslo. Equinor og Aker Offshore Wind er de to selskapene som har kommet lengst i løpet opp mot flytende havvind. Med en politikervilje som vi tror er tilstrekkelig til å løfte de første virkelig store flytende havvindsprosjektene over de neste 6–12 måneder, er Aker Offshore Wind den eneste noterte aksjen du kan kjøpe i dag som gir ren eksponering innen flytende havvind som utbygger. Og det i seg selv er grunn nok til å eie aksjen – men så kan vi alltids legge til mer enn 150 prosent oppside til kursmålet vårt på 16 kroner.