Kan et brev redde oss fra klimakrisen?

Verdens næringslivstopper mottok i forrige måned et brev fra Larry Fink- CEO i BlackRock. Verdens største kapitalforvalter etterlyser konkrete tall på hvordan selskapene skal bli klimanøytrale.

Joachim Nahem, The Governance Group. Foto: NTB

Ifølge BlackRocks leder er selskaper som ikke kan fremlegge denne planen og annen ESG- informasjon en dårlig investering. Slike formaninger fra institusjonelle investorer er ikke nytt, men det har litt mer tyngde når det kommer fra verdens største kapitalforvalter. BlackRocks 70.000 milliarder kroner er syv ganger større enn det norske oljefondet. Når Larry Fink sier hopp så hopper verdens største selskaper enda litt høyere enn de gjør for NBIM-sjef Nicolai Tangen.

Ikke nye advarsler

Fink har i lengre tid advart mot klimarisiko og hvordan det vil påvirke verdsettelsen av selskaper. Fysiske klimaendringer kan føre til økte skader på eiendeler, driftsstopp og råvaremangel som følge av hyppigere ekstremvær og økosystemendringer. Bekymringen gjelder også såkalt «overgangsrisiko», det vil si endringer i rammebetingelser som følge av strengere klimareguleringer og endringer i hva slags produkter og tjenester som etterspørres. Kunsten for BlackRock og andre forvaltere er å identifisere hvilke selskaper som er best rustet for å gi god avkastning ved overgangen til et lavutslippssamfunn. Dette har blant annet fått fart på oljegigantene. Equinor og Total må nå forklare investorer hvordan de skal håndtere overgangen til et lavkarbonsamfunn og faktisk tjene penger på det grønne skiftet. Til tross for store fornybarsatsninger og planer om karbonfangst, så virker ikke markedene helt overbeviste.

Strukturell reallokering

Fink fremholdt i sitt forrige brev i 2020 at markedene ville begynne å prise inn klimarisiko, men de færreste trodde at coronakrisen ville sette fart på denne spådommen. Under krisen har hele aksjemarkedet blitt repriset basert på hva som blir sett på som grønt og brunt. Tesla er nå verdt mer enn ExxonMobil, USAs største oljeselskap. På Oslo Børs er det noteringsbonanza for alle som har noe grønt å tilby enten om det er hydrogen, sirkulær teknologi, sol eller vind. Det som oppfattes som «brunt» eksempelvis seismikk, drilling eller oljeservice har stupt i verdi. Selv en stabilisering av oljeprisen har ikke hjulpet nevneverdig. Mange vil kalle dette en grønn boble. Larry Fink derimot påpeker en strukturell reallokering av kapital til ikke bare det som er grønt, men selskaper som generelt tar ESG på alvor. Fra januar til november 2020 ble det investert 288 milliarder dollar i bærekraftige fond. Det er en økning på 96 prosent sammenlignet med 2019. Det er ikke rart at Fink kaller klimaendringene og det grønne skiftet for en historisk investeringsmulighet. EU leder vei for en aldri så liten grønn regulatorisk revolusjon i finansmarkedene. I disse dager vurderes et nytt klassifiseringssystem (taksonomi) som bestemmer hva som kan defineres som bærekraftig aktivitet for investeringsformål. EU vil vri kapitalen til det som er reelt grønt. Aktører som tilbyr bærekraftige finansprodukter, risikerer bøter for grønnvasking hvis de ikke forholder seg til klassifiseringen.

Må skape verdier - ikke bare for eierne  

Som Larry Fink påpeker i sitt brev så har den praktiske utfordringen vært at markedet ikke har hatt god nok ESG-data for å lage grønne porteføljer. The Governance Groups rapport «Bærekraft på børs» viser at de færreste selskapene på Oslo Børs gir nødvendige opplysninger for at BlackRock eller andre investorer kan gjøre gode klimarisikovurderinger. En omfattende kartlegging for Sparebank 1- gruppen viser at de fleste fond er også langt unna å innfri EUs nye krav til bærekraft. Finks kongstanke er at selskaper må skape verdier for flere enn aksjonærene sine – også lokalsamfunn, ansatte, miljø og klima skal det tas hensyn til. Selskaper på verdens børser verdsettes nå i stor grad ut ifra fra fremtidig «ESG-verdi» fremfor bare klassiske finanstall. Så langt har dette vært god butikk for Larry Flink og BlackRock.