Bedriftene venter mer hjemmekontor, men beholder kontoret

Mange kontorarbeidere har vent seg til å jobbe fra både hjemmekontoret, kjøkkenbordet og hytta det siste året som en følge av restriksjoner vi aldri har sett maken til. Nå forventer bedriftene at coronapandemien fører til permanente endringer. DNB Næringsmeglings kontorundersøkelser viser at bedriftene planlegger både mer hjemmekontorbruk og mer fleksibilitet for de ansatte, men de vil beholde kontoret.

Thomas Ramcilovic  DNB Næringsmegling Foto: DNB

DNB Næringsmegling har gjennomført to undersøkelser blant store kontorbrukere siden corona traff oss for et snaut år siden. Den første undersøkelsen fant sted relativt kort tid etter at strenge smittevernstiltak ble innført i fjor vår, den andre i desember 2020 og januar 2021. Våren 2020 befant bedriftene seg i en situasjon som kort tid i forveien hadde vært helt utenkelig. Mange jobbet med kortsiktige løsninger og vurderte samtidig permanente endringer. Et halvt år senere hadde kontorleietagerne funnet rutiner for smittevern, mens planene for en endret hverdag også etter pandemien var mer konkrete. Én ting var tydelig i begge undersøkelsene – nær alle forventet at hjemmekontoret vil benyttes klart mer også etter coronapandemien. Bedriftene oppga en forventning om at de ansatte vil jobbe hjemme snaue to dager i uken, noe de anslår å være en økning på en snau dag pr. uke i snitt i forhold til før coronaen.

Mener produktiviteten opprettholdes

Selskapene vi pratet med pekte på at man rekordraskt hadde lært å bruke nye digitale verktøy, som en positiv effekt av nedstengninger det siste året. De færreste mente at produktiviteten hadde blitt redusert på hjemmekontoret, spesielt mindre reisetid og færre forstyrrelser ble trukket frem på plussiden, men de fleste påpekte at enkelte jobber egnet seg dårlig for hjemmekontoret. I sum skulle man kanskje forvente at bedriftene planla kutt i kontorarealet for å spare leiekostnader, men to av tre forventet å trenge omtrent like mye kontorareal fremover tross flere hjemmekontordager. Årsakene inkluderte at man i perioder forventer å ha flesteparten på kontoret. Bedriftene ventet videre en drastisk reduksjon av jobbreiser grunnet flere videomøter, altså vil færre være på reisefot. Og ikke minst svarte over halvparten at de forventer litt mer plass pr. ansatt for de som er på kontoret.

Leiebesparelser versus produktivitetstap

Når endel leietagere planlegger å bruke mer plass pr. ansatt som er på jobb, skyldes det nok blant annet at flere på hjemmekontor gir muligheten uten å øke kostnadene. En påtvunget ny kontorhverdag har også ført til en oppblomstring av debatten om åpne landskap versus cellekontor, og om hvor trangt man egentlig kan sitte før produktivitetstapet overgår leiebesparelser. Knapt noen av våre respondenter ventet et comeback for cellekontoret, men mange planla flere små møterom/stillerom og aktivitetsbaserte plasser. Dermed kan arbeidstagerne lettere velge en plass tilpasset dagens gjøremål.

Litt ekstra plass er billig

Trolig er det lurt av bedriftene å ikke benytte hjemmekontorøkningen til å skvise enda noen kvadratmeter av kontorarealet etter en lang periode med effektivisering. I Norges dyreste kontorområde, Vika og Aker Brygge, må man ifølge Arealstatistikk ut med omtrent 4.000 kroner pr. kvadratmeter pr. år i leie. Hvis en virksomhet reduserer kontorarealet med hele fem kvadratmeter pr. ansatt har man altså spart 20.000 kroner i året pr. hode. Hvis trangere kontorplasser fører til noen prosent dårligere produktivitet fra ansatte, som koster syvsifrede beløp i året alt i alt, er besparelsen borte. Bedriftene ønsker også at de ansatte er på kontoret de fleste dagene selv om de er innstilte på å være mer fleksible. I en fersk Barclays-undersøkelse som dekket flere europeiske land, forventet arbeidstakerne færre hjemmekontordager etter koronapandemien enn arbeidsgiverne. Trolig ønsker mange seg tilbake til kontoret, spesielt om man får med seg noen av fordelene med hjemmekontor – muligheten til å jobbe uten for store forstyrrelser.