Utbytte – siste utvei

Rasjonell kapitalallokering bidrar til høyere verdiskapning og dermed meravkastning. Mange selskaper har en feilaktig forestilling om at det er viktig å betale utbytte for å fremstå “aksjonærvennlige”.

Thomas Nielsen, FIRST Fondene Foto: Ivan Kverme

Prioriteringsrekkefølgen for anvendelse av kontantstrømmen er ikke så komplisert:

Første feil er gjerne at selskaper som har altfor mye gjeld heller velger å betale utbytte fremfor å betale ned på lånene sine. Det finnes mange eksempler innen oljeservice og shipping der det har blitt betalt utbytte, og kort tid etterpå har selskapene i praksis gått konkurs. Mange selskaper har gode vekstmuligheter. Det kan være gjennom å investere i F&U, ekspandere geografisk eller gjennom nye produkter, gjøre nyansettelser, bygge ny fabrikk eller gjøre oppkjøp av selskaper eller eiendeler. Det er åpenbart viktig å gjøre en grundig vurdering av lønnsomheten og risikoen i slike investeringer.

Studer egen aksje

Dersom dette ikke er mulig, eller det fremdeles er overskuddskapital, bør selskapet studere og vurdere egen aksje. Dersom investering i egen aksje gir bedre forventet risikojustert avkastning enn andre investeringer (og selskapet bør jo kjenne seg selv godt), kan dette være fornuftig anvendelse av kapital. Handling betyr mer enn ord – om egen aksje faktisk er billig, bør selskaper heller utnytte det gjennom tilbakekjøp enn å hausse den opp gjennom ulik suspekt kommunikasjon.

grafer Foto: n

Utbytte – flere myter

Men om egen aksje også er dyr, da er utbytte siste utvei. Totalt sett synes jeg selskaper allokerer mer kapital til utbytte enn hva som er rasjonelt. Jeg har listet opp noen myter om hvorfor jeg tror det er sånn:

grafer Foto: n

1. Utbytte er aksjonærvennlig. Et selskap skal ikke bry seg om sine aksjonærer utover å gjøre de beslutninger som gir høyest mulig langsiktig risikojustert avkastning. Aksjonærer som ønsker utbytte kan heller selge litt aksjer hvert år, effekten blir den samme.

2. Utbytte signaliserer tro på fremtiden. Det blir for dumt å feilallokere kapital bare for å hausse opp forventningene.

3. Utbytte disiplinerer ledelsen. Implisitt i dette ligger det at ledelsen ikke er til å stole på, og da er det sikkert uansett greit å ikke investere i selskapet.

4. Tilbakekjøp ødelegger likviditeten i aksjen. Det er ikke ledelsens ansvar at aksjen skal være likvid. Med gode prestasjoner inkludert kapitalallokering vil uansett avkastningen bli god på sikt.

5. Selskapet er bundet opp i en utbyttepolitikk. Å skulle betale en definert prosent av overskuddet som utbytte bidrar ofte til suboptimale valg. Utbyttepolitikken bør være fleksibel, fordi hvor mye utbytte et selskap bør betale, er betinget av attraktiviteten til de øvrige mulighetene til å anvende kapital.

Et selskap som har stått imot “presset fra finansmarkedet om å betale utbytte, men heller i helhet har reinvestert sin kontantstrøm i lønnsom vekst, er det svenske eiendomsselskapet Balder. Og de har gjort det langt bedre enn sine konkurrenter og indeksen de siste ti årene, med en årlig avkastning på over 30 prosent.