Bærekraft(ig) boble

I 2020 har aksjemarkedet for alvor tatt høyde for at alle kortene i energikortstokken skal deles ut på nytt mot 2050.

Andreas Bertheussen. Foto: Iván Kverme

I kjølvannet av EUs Green Deal har selv Kina annonsert at de skal bli karbonnøytrale innen 2060. Og med Biden bak spakene i USA virker den politiske støtten bak klimasaken urokkelig. I lys av denne unike visibiliteten strekker veksten i fornybarmodellene seg godt ut mot 2050, samtidig som spørsmål stilles rundt troverdigheten til oljemodellene etter 2025.

Scatec Solar: Massive vekstutsikter

Den kraftige prisingsforskjellen mellom de brune og de grønne gir enda mer mening når vi titter på et klimanøytralt 2050-scenario. For å nå klimamålene er de fleste analysebyråer enige om at grønne elektroner må stå for minst halvparten av all energiproduksjon globalt innen 2050, opp fra rundt 20 prosent i dag. Dette gir en massiv vekstutsikt i aksjer som Scatec Solar  , Ørsted og Neoen. Men selv om det nye Exxon Mobile av grønne elektroner blir et veldig stort selskap, er det vanskeligere å skape reelle, langsiktige konkurransefortrinn innen denne kategorien. Så langt mener vi for eksempel Scatec Solar  henger godt med i den langsiktige konkurransen, styrket av sitt unike nettverk av utviklingsbanker, diversifiserte geografiske posisjon og rendyrkede fokus på fremvoksende økonomier.

Hydrogen: Svakere stilt opp mot transport

Utover den massive elektrifisieringen av energisektoren må den resterende halvdelen av energikonsumet dekarboniseres på annet vis. I sektorer som transport, industri, kjemikalieprodukjson og varme må batterier, hydrogen og karbonfangst kjempe mot hverandre om markedsandeler, med NEL  og Aker Carbon Capture Acc-me som mulige norske vinnerkandidater. I denne kategorien er den største utfordringen usikkerhet rundt hvilken teknologi som vil ta størst markedsandel. Hydrogen vil trolig ha sterke fortrinn inn mot segmenter som ammoniakk, stålproduksjon og shipping, men stiller betydelig svakere innenfor transportsektoren. Karbonfangst vil trolig være løsningen for de store utslippene som kommer fra sementproduksjonen, men vil også kunne konkurrere i flere av segmentene til hydrogen, dersom teknologien blir billig nok. Totalt skal hydrogen, karbonfangst og batterier svare for et sted mellom 20 og 50 prosent av global energietterspørsel over de neste 30 årene. Det er ikke så rart at kursene har gått langt forbi neste års inntjeningsvekst.

Det finnes tapere

Men til tross for unik vekstvisibilitet er det fremdeles knyttet stor usikkerhet til hvem som blir vinnerne i dette fremtidige energimarkedet. Gjennom Kepler Cheuvreuxs dekning av over tusen selskaper ser vi en klar trend: Markedet ser ut til å vedde på alle de bærekraftige hestene samtidig. Vi stiller ikke spørsmål om hvorvidt trenden er bærekraftig, men oppgaven med å plukke vinnerne blir vanskeligere, ettersom nedsiden blir større ved å velge en taper. Parallellen til internettboblen er tydelig, der man raskt forstod at internett kom til å skape noen av verdens største selskaper. Men i en periode fikk alle selskaper med potensial eksponering reflektert med en opsjonsverdi på at nettopp de kom seirende ut. Fokuset på bærekraft er ikke en boble, men det er ingen grunn til å tro at man er immun mot å vedde på feil hest, selv om den er grønn.