Slik får du elendig avkastning

I en tale til Harvard-studentene i 1986 snakket Warren Buffetts forretningspartner, Charlie Munger, om hvordan du er garantert å få et ulykkelig liv. Han baserte seg på prinsippet til den tyske matematikeren Carl Gustav Jacobi, som oppfordret studentene til å snu spørsmål på hodet når de står overfor tøffe problemstillinger.

Robin Øvrebø Odin Foto: Silje Sundt Kvadsheim

Det er vanskelig å gi råd om hvordan noen kan få et lykkelig liv. Men ved å snu på problemet ønsket Munger å vise hva man i hvert fall IKKE burde gjøre. Han oppfordret til å unngå 1) rusmisbruk, 2) misunnelse og bitterhet, 3) upålitelighet, 4) å la livets vanskeligheter slå deg overende og 5) å ikke lære av egne eller andres feil.

Når jeg snakker med mennesker som er nysgjerrige på aksjemarkedet, er min erfaring at de ønsker å vite: “Hvordan oppnå fantastisk avkastning?” Det er like vanskelig å svare på som spørsmålet om hvordan du får et lykkelig liv. Ingen tilnærminger eller strategier garanterer fantastisk avkastning.

Jeg liker derfor å snu på problemstillingen og heller spørre:

“Hvilke feil gir høy risiko og dårlig avkastning?”

Feil 1: Ha en tilfeldig prosess basert på magefølelse og det som rører seg i nyhetsbildet

Mange nybegynnere investerer basert på det som rører seg i nyhetsbildet. Det meste av informasjonen der ute er støy. Ved å handle utfra magefølelsen og støyen i markedet, har du gode forutsetninger for å ta høy risiko og få dårlig avkastning. Da er det lett å la følelsene svinge i takt med nyhetsbildet og aksjekursene.

Feil 2: Vær kortsiktig og ha høye transaksjonskostnader

En vanlig misoppfatning er at aksjemarkedet handler om raske penger og kjøp og salg. De som tjener mest på kortsiktighet og høye transaksjonskostnader, er aksjemeglerne. Som investor tjener du mer ved å ta del i den langsiktige verdiskapningen i selskapene og økonomien.

Feil 3: Invester i selskaper med høy gjeld som kontinuerlig trenger finansiering

Jeg opplever at mange har en fascinasjon for selskaper med store gjeldsforpliktelser. Slike selskaper er avhengig av kontinuerlig finansiering og har fått et eget navn, nemlig zombieselskaper. Disse er avhengige av markedets villighet til å tilby finansiering. Hvis markedet endrer seg, blir det kroken på døra for mange av disse selskapene.

Feil 4: Invester i selskaper med dårlig bedriftskultur

Som investor bør du også unngå selskaper med dårlig bedriftskultur. Se for eksempel for deg at du har en venn som driver for seg selv, og du har mulighet til å investere i virksomheten hans. En sikker vei for å minimere din avkastning er å la kameraten utvise ekstravaganse ved ta ut ubegrenset lønn, kjøre fine firmabiler og sløse bort kapitalen ved å investere i tapsprosjekter, men som fremhever hans personlige ambisjoner og status. Kameraten din stikker av med pengene og de gode historiene. Du sitter igjen med dårlig avkastning og en lærepenge.

Feil 5: Invester i bransjer med høy konkurranse

McKinsey gjorde en studie hvor de kom frem til at 50 prosent av verdiskapningen til et selskap kan forklares ut fra bransjen selskapet opererer i (Hirt, Martin, 2018: “Could Roger Federer be as successful playing badminton?”. McKinsey). De skriver at bransjen fungerer som en heis. Du har dermed valget, om du vil ta heisen ned i kjelleren, hvor det er fuktig, kaldt og mørkt, ved å investere i en dårlig bransje med høy konkurranse. Eller du kan ta heisen til takterrassen, hvor det er sol, fint vær og du kan nyte utsikten, ved å investere i selskaper som opererer i bransjer som inviterer til markedsmakt og en sterk konkurranseposisjon.

Kunsten å si nei

Aktiv forvaltning handler ikke om å kjøpe og selge aksjer. Aktiv forvaltning handler i første omgang om kunsten å si nei til risikomomenter og selskaper vi ikke liker, og videre investere i noen få, utvalgte selskaper som vi mener oppfyller visse vilkår. For eksempel investerer globalfondet vårt, ODIN Global, i 25–35 selskaper. Det finnes over 53.000 selskaper globalt. Det betyr at vi sier nei til 99,9 prosent av selskapene. Med andre ord, investeringer er i stor grad en negativ kunst.