Den lange perioden med stabilitet har gjort at man nesten har glemt hva markedsuro gjør med avkastningen i porteføljen. Årsaken til at ett fond har hatt høyere avkastning enn et annet, blir avslørt gjennom en langt mer brutal nedgang.
Nytt nøkkeltall: Kreditteksponering
I etterkant av markedsuroen i våres har det vært en bred prosess i Sverige, initiert av Finanstilsynet. Målet har vært å forbedre informasjon, transparens samt markedsfunksjonalitet i kredittmarkedene. Et resultat av prosessen er et nytt obligatorisk nøkkeltall for alle kredittfond. Nøkkeltallet kalles kreditteksponering, og ble utarbeidet og foreslått av Alfred Berg. Også for våre fond i Norge vil vi i Alfred Berg beregne og publisere tallet.
I etterkant av finanskrisen i 2008 kom et krav mot fondsbransjen om et felles europeisk risikotall. Dette skulle basere seg på historiske svingninger, og resultatet skulle illustreres på en skala fra 1 til 7. Det er minst to utfordringer ved denne fremstillingen; skalaen skal favne om for mye, og dermed havner nær sagt alle rente- og kredittfond i bunnen av skalaen og gir feilaktig inntrykk av lav risiko. Dessuten undervurderer måltallet notorisk den underliggende risiko på grunn av kredittmarkedets iboende stabilitet som beskrevet over.
Kreditteksponering er en kapitalvektet sum av kredittdurasjon multiplisert med kredittpåslag. I motsetning til dagens 1–7-skala viser tallet underliggende kredittrisiko uavhengig av om markedet har vært sterkt og stabilt over lang tid. Kort fortalt forteller tallet hvor mye et fond vil tape i verdi ved en dobling av kredittpåslaget. Kreditteksponering gir dermed en enkel og pedagogisk fremstilling av et fonds nedsiderisiko. Det er lett å beregne, og tallet kan brukes til å sammenligne fond. Investor kan dermed ta en langt mer velfundamentert beslutning om sin ønskede risikoeksponering.
Nøkkeltall minsker informasjonsgapet
Tallets beregningsmetode støttes av empirien. Den viser at kredittpåslag har en tendens til å bevege seg relativt sett likt uavhengig av sitt absolutte nivå. Eksempelvis kan vi se for oss to ulike obligasjoner med kredittpåslag på henholdsvis 0,5 og 1,2 prosent. Dersom markedsuro gjør at førstnevnte spreader ut til 0,75 prosent, vil vi forvente at obligasjon nummer 2 spreader ut til om lag 1,8 prosent. Altså samme relative bevegelse. Grafen nedenfor viser dette fenomenet empirisk for europeiske BBB- og A-ratede obligasjoner. Dette fenomenet gjør at kreditteksponering fungerer til å sammenligne fond med ulik underliggende eksponering.
Like sikkert som at det kommer nye kriser, så vil det være investorer som har investert i produkter de ikke fullt ut har forstått. Men med dette nøkkeltallet forsøker vi å minske informasjonsgapet mellom investor og fondsleverandør. Vi håper samtidig på mer fornøyde, bevisste og informerte fondskunder.
