Det toppet seg denne uken, da det ble kjent at forsker Knut Røed ved Frischsenteret og to av hans forskerkolleger ved Frischsenteret og NMBU har publisert en rapport, bestilt og betalt av Nærings- og fiskeridepartementet, om formuesskattens konsekvenser. Stikk i strid med det meste av økonomisk teori og sunn fornuft har Røed og hans kolleger kommet til det oppsiktsvekkende resultatet at høyere formuesskatt (dvs. økte kostnader for eierne) gir økt sysselsetting, og at eierne i bedriftene tar ut mindre i lønn og utbytte ved økt formuesskatt.
Trygve Hegnar kritiserte i sin Finansavisen-leder på onsdag Røed & Co.s forskning fordi den kun omfatter svært små selskaper hvor eierne bare har betalt litt i formuesskatt, og det derfor er for mange tilfeldigheter som spiller inn til å finne kausale sammenhenger.
Vi skal derfor ikke gå nærmere inn på forskningen her, men i stedet se på det prinsipielle. For Røed & Co.s forskning ble umiddelbart omfavnet av Arbeiderpartiet, som er en sterk tilhenger av formuesskatten.
Rollene som henholdsvis uavhengig forsker og rådgiver for et politisk parti er ikke forenlige. De kan dessuten være i strid med generelle forskningsetiske retningslinjer.
Det er derfor blitt stilt spørsmål ved om forskningen inneholder bias, eller partiskhet, som i den seriøse forskningsverdenen regnes som alvorlig. Vi har ikke noe grunnlag for å hevde det her, men synes det er relevant å nevne at Røed tidligere har jobbet som AUF-sekretær, sekretær, politisk rådgiver for Arbeiderpartiet i Oslo og politisk rådgiver for Thorvald Stoltenberg.
DN avslørte dessuten i fjor at Ap-leder Jonas Gahr Støre, som lenge nektet å svare på hvem som var hans økonomiske rådgivere, hadde håndplukket nettopp blant andre forsker Knut Røed til å rådgi ham i den økonomiske politikken. Røed bekreftet også nylig overfor DN at han fortsatt sitter i Aps økonomiske råd.
Som alle andre må også forskere ha ytringsfrihet, selv om det fort kan bli en vanskelig balansegang mellom ytringsfriheten og uavhengigheten. Røed har dessuten, prisverdig nok, hele tiden vært åpen om sin tilhørighet til Arbeiderpartiet. Slik sett er det ikke noe mer alvorlig at han flagger partitilhørighet til Ap enn at andre forskere som Rolf Jens Brunstad gjør det, eller avdøde Frank Aarebrot gjorde det, slik også Høyres Victor Norman gjør – og har gjort.
Men det er vesensforskjeller mellom å ytre meninger og ha politiske verv eller bindinger samtidig som man skal opptre som uavhengig forsker. Knut Røed burde derfor ikke ri to hester samtidig. Rollene som henholdsvis uavhengig forsker og rådgiver for et politisk parti er ikke forenlige. De kan dessuten være i strid med generelle forskningsetiske retningslinjer, som sier at habilitet dreier seg om å unngå sammenblandinger av roller og relasjoner som kan gi rimelig mistanke om interessekonflikter.
Av Røeds egen CV fremgår det dessuten at han/Frischsenteret siden 2006 har mottatt godt over 70 millioner kroner til ulike forskningsprosjekter som han har deltatt på eller vært ansvarlig for. Penger som for det meste er utdelt av Norges forskningsråd, men også av Arbeidsdepartementet.
Vi mener begge institusjoner – i tråd med internasjonale forskningsetiske regler – burde ha som absolutt krav at forskere må være helt uavhengige, og ikke jobbe for politiske partier.
Røde Røed burde ikke få en krone mer i offentlige midler før han sier fra seg rådgiverjobben for Arbeiderpartiet.
Les hele tilsvaret til Knut Røed her
