Norges beste “fond”?

Det er vanskelig å være fondsforvalter, ikke minst i dagens marked, der mange av de aksjene som stiger mest, er de aksjene som er vanskeligst å regne hjem.

Petter Slyngstadli Foto: Griff Kapital

For markedet kjennetegnes av motesvingninger, og de aksjene som markedet foretrekker, og som dermed hjelper en fondsforvalter til å distansere markedet og referanseindeksen, skifter fra år til år, og fra tiår til tiår. I dag er det teknologiselskaper, selskaper innenfor helsevern og farmasi og såkalte grønne aksjer som går best. Mange av disse har liten eller ingen inntjening i dag, men de har – i varierende grad – et håp om absolutt verdensherredømme om noen ganske få år. Frem til det forrige sekelskiftet, 2010, var det råvareaksjer vi foretrakk, fra gruver til supplybåter, oljeselskap og dypvannsrigger. Nesten uten unntak har dette vært uheldige investeringer gjennom det siste tiåret.

“Fondet” bedre enn Oslo Børs

Det å finne fond som ikke bare i perioder klarer å hamle opp med markedet, men også å “time” disse motesvingningene, ha olje- og oljeserviceselskaper når disse er i vinden, men også være villige til å danse med luftig prisede vekstaksjer, når disse er det markedet foretrekker, er vanskelig. Men noen lykkes, selv om selv de beste fondsforvalterne har år de gjerne helst vil glemme. Sektorfond er tilsvarende vanskelig å lykkes med. Teknologisektorfond var svært populære frem til 2000, lite populære frem mot 2010, og så mer populære igjen frem til 2020. De fleste offshore- og shippingfondene som dukket opp gjennom “superråvaresyklusen” 2000–2010, er lagt ned i dag.

Men vi har et “fond” vi gjerne vil nominere som et som fungerer oftere enn andre, og som historisk har gitt betydelig bedre avkastning enn Oslo Børs, med lavere volatilitet. I tillegg er det et slags verdifond; aksjene i dette fondet er priset på pris/bok rundt 1, med en egenkapitalavkastning (ROE) normalt på opp under 10, og P/E’er på rundt 10-tallet. Og normalt får man også 4–7 prosent direkteavkastning i form av utbytter. Vi har tall på dette “fondet” helt siden 1995. Siden da har det gitt en årlig meravkastning før kostnader mot Hovedindeksen på Oslo Børs på 5 prosent. Volatiliteten (månedstall) har vært 17,5 prosent mot Oslo Børs’ 20 prosent. Den relative volatiliteten, tracking erroren, er høy, 16,7 prosent. Dermed blir risikojustert meravkastning, Information Ratio, relativt moderat på 0,3. Like fullt, når vi har 307 månedlige observasjoner, får vi likevel en statistisk signifikant meravkastning: Dermed er det bevist (med 99% sannsynlighet) at «fondet» er et bedre produkt enn Oslo Børs. En attest som få fondsforvaltere får!

Egenkapitalbevisene leverer over tid

Hva ligger i dette fondet? Svaret er naturligvis egenkapitalbevisene. Egenkapitalbevisindeksen på Oslo Børs har gitt en årlig meravkastning over Oslo Børs på 5 prosent siden 1995, og sparebankene i indeksen er fortsatt rimelige, med høye utbytter (om Finanstilsynet vil) og høy kapitaldekning.

Hva er haken? Selv egenkapitalbevisene har lange perioder der de ikke hamler opp med referanseindeksen. Det er kjedelige verdipapirer - kjedelig er bra for deg som investor - men dette innebærer at egenkapitalbevisene kan bli liggende bak, for eksempel , svært sterke aksjemarkeder. Så må det også sies at egenkapitalbevisene kan være illikvide, det kan være vanskelig å få tak i store volum, og derfor kan det også være litt vanskelig å replikere egenkapitalindeksen. Men mange har blitt mer likvide, og har man mye i de største, får man også lav differanseavkastning mot indeksen.