For en tidligere aksjemegler er det ikke vanskelig å se likhetene fra dagens offensive børssentiment opp mot hva som preget markedene på vårparten 2000 – tidspunktet da den store børsnedturen for alvor satte inn. Fellesnevnerne er dessverre flere – stadig høyere markedsvolatilitet, stivere selskapsmultipler kombinert med enn så lenge en klar overvekt av positive analytikere. Men den viktigste fellesnevneren er kanskje tilsiget, da som nå, av stadig nye kjøpere, selv etter siste halvårs hesblesende kursrykk – som nå kommer inn på et nivå hvor Hovedindeksen i skrivende stund aldri før har vært. For likviditeten inn mot Oslo Børs er det nå tydeligvis ingen fare med:
– Vi har ekstremt stor pågang av nye bedriftskunder til aksjehandelsløsningen vår på nett. Veksten var veldig høy gjennom fjoråret, men nå har den rett og slett eksplodert, uttalte nylig aksjesjef Thomas Breivik i DNB Markets til Finansavisen. Den voldsomme økningen henger, ifølge Breivik, sammen med at også flere bedrifter – ved siden av privatpersoner – ønsker å ta del i aksjesparing som en del av den langsiktige sparingen sin. Men likviditetstrykket har altså den bieffekt at det siger inn kjøpsordre fra ymse kundesegmenter som ikke nødvendigvis tar hensyn til selskapenes prisingsmultipler. Oppskriften på mange vonde private børshistorier bygger seg dermed potensielt opp.
Flere advarsler
Men noen advarende pekefingre er det, og da fra erfarent aksjehold. Investor og forvalter Jan Petter Sissener er kanskje den i Norge med lengst fartstid fra aksjemarkedene. Han mener investorene like godt bør selge rubb og stubb av det som er notert av såkalte grønne aksjer på Oslo Børs – aksjer som det siste halvåret har skutt i været støttet av det økende tilfanget av mer og mer nyfrelste ESG-investorer. Sissener ser klare likhetstrekk rundt denne type selskaper og hva man så rundt mange teknologiselskaper under dotcom-raset.
Investorene bør også, ifølge Nordkinn-forvalter Bjørn Roger Wilhelmsen, være varsomme opp mot at det i USA nå går mot et rekordstort underskudd på statsbudsjettet. En konsekvens er økende pengeetterspørsel, i seg selv drivende for høyere renter. Likevel – fra kredittmarkedene ser man lite tegn til noen form for akselererende renteuro tatt i betraktning at risikopremien som investorene krever for å investere i kredittobligasjoner fortsatt er på lave nivåer.
Rentene, ja ...
Ikke rent lite oppmerksomhet får økningen særlig i de lange amerikanske statsobligasjonsrentene. Energiprisene kommer opp, det samme gjør prisene på andre råvarer som medfører at blant annet matvarer i USA, i gjennomsnitt, nå er nær fire prosent dyrere enn for ett år siden. Inflasjonstakten, og prisforventningene, bygger seg dermed gradvis opp – og som nevnt i forrige utgave forventer økonomene i den svenske storbanken SEB at inflasjonen i USA, målt ved konsumprisindeksen, vil øke til hele 3,5 prosent om kort tid. Den amerikanske sentralbanken har imidlertid ingen hast med å heve sine styringsrenter, og gir nå markedet føringer om at den ikke vil iverksette noen hevninger før inflasjonen blir liggende over inflasjonsmålet på to prosent. Banken mener fortsatt lave renter og ytterligere obligasjonskjøp vil være nødvendig i lang tid for å støtte oppgangen i det amerikanske arbeidsmarkedet.
Her hjemme begynner man å se et sterkt realøkonomisk oppsving utover annet halvår, med den konsekvens, skal man tro økonomene i DNB Markets, at vår egen sentralbank ser seg nødt til å sette opp rentene i desember. Deretter mener de det vil gå slag i slag med tre rentehevninger i 2022. Også Sissener tror på stigende renter i tiden som kommer, og at det behagelige nullrenteklimaet dermed snart er historie. I forbindelse med årstalen pekte sentralbanksjef Øystein Olsen på at så snart man ser tegn til at de økonomiske forholdene normaliserer seg, vil banken også evaluere pengepolitikken som nå føres.
Når det er sagt – arbeidsledigheten er fortsatt skyhøy i mange bransjer, noe som i sum gir rom for lav kapasitetsutnyttelse, en svak samlet prisstigningstakt og en langt fra aggressiv Norges Bank.
Beholder oljevektingen
Den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs er bare en av mange finansinstitusjoner som nå hever sine oljeprisanslag – og det til dels kraftig. Banken forventer at nordsjøoljen skal komme opp i 70 dollar allerede i andrekvartal og 75 dollar i løpet av tredjekvartal. En sentral prisdriver er utsikter til fortsatt fallende lagre. Oljemarkedet er stramt, og gir jo føringer om at oljeaksjene på Oslo Børs vil stå bra i tiden som kommer.
Vi beholder derfor både DNO og Subsea 7 i porteføljen, samtidig som vi tror det er mer å hente både i Storebrand , Yara og Aker Solutions . Det blir derfor ingen justeringer av porteføljen i denne runden.
