Cowboyer og eierskap

Vi trenger gode eiere i Norge, enten det er til å drive vekstselskaper, bensinstasjoner eller barnehager.

I denne utgaven av Kapital har vi viet stor plass til et intervju med Olav H. Selvaag og broren Frederik Selvaag, som kuriøst nok liker å kle seg ut som cowboyer.

De to har nå styrt Selvaag-butikken i 15 år, og er likemenn med en eierandel på ca. 47 prosent hver i morselskapet Selvaag. Frederik er seks år yngre enn Olav.

Selvaag-familien har gjennom historien bygget 60.000 boliger, og brødrene har ledet familiekonsernet under byggingen av en god del av dem. De har vært viktige brikker i utviklingen av Tjuvholmen og avgjørende for byggingen av den nye bydelen Snø på Lørenskog.

De tar på seg komplekse prosjekter der gevinsten ligger mange år frem i tid. Kanskje er det for tidlig å felle en dom, men alt tyder på at Olav og Frederik er gode eiere.

Det finnes mange gode, langsiktige eiere i Norge som ikke jobber for profitt de neste månedene, men ønsker å bruke kapitalen til å utvikle nye næringer, byer eller ny teknologi. Lærdal-familien i Laerdal Medical, Gustav Witzøe som bygget Salmar og Ståle Kyllingstad som ivrer for sitt IKM-gruppen er noen eksempler på aktive eiere som tenker sunt og langsiktig.

Men vi skal heller ikke male noe glansbilde. Hvis du sliter med å betale renter og avdrag på en trang toroms på Løren, er det ikke å forvente at du greier å grave frem stor sympati for Selvaag-brødrenes skattebelastning.

Og ærlig talt, hvorfor er det ikke mulig, med den bakgrunnen og kapitalen Selvaag har, å bygge vakrere? Brødrene bygger seg opp som en av de viktigste kunstsamlerne i Norge, men bygger samtidig kasse på kasse i Lørenskog Stasjonsby. Det er vanskelig å forstå. I andre land greier de å kombinere produksjon av nye boliger med en variert og god arkitektur der folk har lyst til å bo.

Men Norge trenger kapitalsterke boligprodusenter. Boligbyggingen i hovedstaden har stupt, og nå bygges det igjen altfor få boliger i Oslo. Byen er avhengig av at de gidder å fortsette å krangle med Plan- og bygningetaten og betale formuesskatten med glede.

Nå opplever de riktignok at det er tøffere å drive virksomhet i Norge. Nyboligsalget har stoppet opp, eiendomsverdiene må skrives ned, og skattetrykket for slike eiere øker.

I Kapital annonserer brødrene nå at det vil bli mindre penger til risikokapital. Samtidig ser de mer til Sverige. Selvaag har inngått flere avtaler om tomtekjøp i Sverige og vil satse på boligproduksjon i Stockholm. “Det er en mer forutsigbar modell i Stockholm. Vi føler at det er et attraktivt marked,” sier Olav. Han anslår at Stockholm vil bli det nest største området i Selvaag Bolig etter Oslo. Likevel nekter brødrene å si hei til Sveits. På spørsmålet om det er aktuelt å flytte ut av landet, svarer brødrene at de er glad i Oslo og Norge og at de har tatt et valg om å bli.

“Men vi skal ikke være helt absolutte,” føyer de til.

Med et nybyggmarked i knestående har det norske boligmarkedet nok å stri med. Det skulle tatt seg ut at Selvaag-eierne i tillegg satte seg på et fly og sa hasta la vista.

God helg og god lesning

Andreas Klemsdal, redaksjonssjef Kapital