Mot historisk lav ledighet

Inngangen til 2022 vil bli preget av massepermitteringer og oppsigelser innen reiseliv, kultur og serveringsbransjen som følge av omicron, samtidig som norsk økonomi for øvrig går på høygear. Presset i store deler av arbeidsmarkedet kan gi lavere ledighet i 2022.

Strammer seg bare mer til: Behovet for flere ansatte stopper på ingen måte opp. NAV-direktør Hans Christian Holte spår rekordlav arbeidsledighet i 2022.     Foto: Heiko Junge/NTB
Investornytt

Det blir en brutal inngang på det nye året for mange ansatte innen reiseliv, kanskje spesielt hoteller, restauranter, barer og i kulturbransjen, som event-, konsert- og festivalarrangører.  Og uansett om pandemien skulle vare i én eller 12 måneder, vil vi den kommende tiden se mange permitteringer og nedbemanninger, antagelig også konkurser, i disse bransjene. 

Men norsk økonomi for øvrig er midt i en sterk vekstfase. Bare fra andre til tredje kvartal steg eksempelvis bruttonasjonalproduktet med 2,6 prosent, samtidig som sysselsettingsveksten også fortsatte.

Justert for sesongvariasjoner steg sysselsettingen med 61.600 personer, noe som utgjorde en vekst på litt over to prosent. På imponerende vis har arbeidsmarkedet ristet av seg sjokkene etter pandemiutbruddet og en norsk økonomi som gikk i dvalemodus.

På vei inn i det nye året melder Statistisk sentralbyrå (SSB) om et stort press i arbeidsmarkedet der mange bedrifter ikke får tak i den rette kompetansen. Gitt at smittesituasjonen rundt pandemien vil stabilisere seg på et lavt nivå,  vil arbeidsledighetsraten i 2022 falle ytterligere, mener vi i Kapital. Det vil i så fall gi en nominell lønnsvekst som også sikrer arbeidstagerne en positiv reallønnsutvikling.  

Rekordmange ledige stillinger 

I midten av 2020 kom ledigheten, ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU), opp i 5,2 prosent. Gjennom sommeren og høsten i år har den falt markant. I gjennomsnitt for perioden august til oktober var ledigheten på 3,6 prosent, noe som er lavere enn gjennomsnittet fra 2000 til 2019. Kombinasjonen av en kraftig etterspørselsøkning fra de tjenestenæringene som har vært hardt rammet av smitteverntiltakene, samtidig som det har vært få arbeidsinnvandrere i Norge, har åpnet opp betydelige arbeidsmuligheter. 

Det er rekordmange ledige stillinger utlyst, meldte SSB nylig, og flere har koblet seg på arbeidsmarkedet. Byrået forventer at bedringen i arbeidsmarkedet fortsetter, dog i et klart lavere tempo enn hva vi har sett den siste tiden. For inneværende år forventer byrået en gjennomsnittlig AKU-ledighet på 4,6 prosent, mens den til neste år antas å ligge på 3,7 prosent. Det må dog understrekes at disse tallene ble utarbeidet før vi så den raske spredningen av omicronvarianten.

Det forventes også at arbeidsinnvandringen tar seg ytterligere opp, noe som vil kunne dempe noe av presset i arbeidsmarkedet. 

SSBs antagelser om at vi vil se økt arbeidsinnvandring til neste år, noe som kan være med på å skape større likevekt innen visse sektorer på jakt etter flere ledige hender og kloke hoder, kan det stilles spørsmål ved. For fra Sverige tikker det eksempelvis inn fortløpende rapporter om et arbeidsmarked i klar bedring, og mangelen på arbeidskraft i flere sektorer oppfattes nå rett og slett som prekær, ifølge en nylig artikkel i Dagens Industri

I dag er det opp mot 40.000 ledige jobber i Sverige, bredt fordelt, både geografisk og bransjemessig, noe som er klart hemmende for en eventuell bred arbeidsinnvandring til Norge. Også i 2022 tror vi arbeidsmarkedet her hjemme forblir stramt, der potensiell arbeidsinnvandring i liten grad vil kunne demme opp for skjevhetene.

NAV – rekordlav ledighet i 2022 

Ved utgangen av november var 114.500 nordmenn helt ledige, delvis ledige eller arbeidssøkere på tiltak, ifølge NAV. Dette utgjør fire prosent av arbeidsstyrken. Etaten peker også på at det nå er rekordhøy etterspørsel etter arbeidskraft, målt i antall utlyste stillinger.

I likhet med SSB ser også NAV et arbeidsmarked i klar bedring. Etaten forventer en historisk lav ledighetsrate de neste årene. NAVs estimater for antall ledige de neste årene er jekket betydelig ned siden deres forrige rapport i juni. NAV anslo, før de nye strenge smittevernstiltakene trådte i kraft 9. desember, at det i snitt vil være 88.000 helt ledige i år, før det faller til 64.000 i 2022. Det tilsvarer en registrert ledighet på 3,3 prosent for 2021 og 2,2 prosent i 2022. Skulle for øvrig prognosen for neste år slå til, vil det være den tredje laveste noteringen av arbeidsledighet i løpet av de siste 20 årene. 

Arbeidsmarkedsprognosen til NAV bygger på en norsk økonomi i godt driv. Etaten mener at særlig økt konsum av tjenester, kombinert med utsikter til høyere eksport av varer og tjenester til utlandet, vil være de sterkeste etterspørselskomponentene for ytterligere økonomisk vekst. Noen reversering av de optimistiske prognosene, både for norsk økonomi som helhet eller for arbeidsmarkedet, ligger ikke i kortene. I 2023 predikerer NAV et ytterligere fall i ledigheten, ned til 2,1 prosent. 

Ingen festbremser: Sentralbanksjef Øystein Olsen i Norges Bank vil lansere flere renteøkninger fremover, uten at det på noen måte vil hemme et arbeidsmarked i stadig bedring. Foto: Stian Lysberg Solum

Økte renter truer ikke arbeidsmarkedet   

– Den internasjonale innhentingen er for tiden sterk, men trues av to forhold. For det første kan nye bølger av smitte gjøre det nødvendig å iverksette omfattende smitteverntiltak. For det andre kan høy og stigende inflasjon i viktige industriland medføre økte renter, skriver SSB i sin siste konjunkturrapport. 

Samtidig kommer det frem i Norges Banks seneste Regionalt nettverk-rapport at flere bedrifter nå oppgir at fremtidsutsiktene er uvanlig usikre. Usikkerhetsmomentene er spesielt knyttet til smitteutvikling, råvaretilgang, fraktutfordringer og produksjonsbegrensninger hos leverandører. 

Skulle disse faktorene gjøre seg mer gjeldende utover i 2022, vil det kunne hemme arbeidsmarkedet her hjemme, men ikke i særlig stor grad, mener vi. Pandemien har vist oss den underliggende styrken i norsk økonomi. Derfor mener vi at hverken økte renter, eller nye virusutbrudd, utgjør noen trussel for norsk økonomi. 

Utsiktene for arbeidsmarkedet er totalt sett solide, mener vi i Kapital. I 2022 ligger det derfor – problemene i reiseliv, serverings- og underholdningsbransjen til tross – an til nye fall i ledighetsraten. Dette vil, kombinert med en lønnsvekst, sikre de fleste ansatte en hyggelig reallønnsøkning.