Alarmklokkene ringer på Wall Street

Privatinvestorene i USA tar nå ned sine aksjekreditter. Hvis det fortsetter, kanskje særlig i lys av sentralbankens mer aggressive rentetoner, vil salgsordrene flomme inn på Wall Street. Verdenes mektigste børs er mer sårbar for tunge tilbakeslag enn den har vært på lenge.    

Kredittenes venn – til nå: USAs sentralbanksjef Jerome Powell melder at det blir gradvis monetære skjerpelser. Det er dårlig nytt for de utallige amerikanske aksjekredittkundene, som nå så smått synes å skjønne alvoret.   Foto: Brendan Smialowski
Investornytt

“Glem Las Vegas. Det holder å ta turen til Wall Street for å møte aksjegamblere som nå sprer om seg med milliarder av dollar i kreditter på jakt etter enda flere børsgevinster. Aksjekreditter, tilrettelagt av imøtekommende banker, meglerhus og andre finansforetak, eser nå ut i et volum amerikanske tilsynsmyndigheter aldri før har registrert,” skrev Kapital tidligere i vår i forbindelse med vår omtale av at gjeldsberget på Wall Street da hadde nådd ufattelige, og rekordhøye, 7.000 milliarder kroner. 

Nye tall fra tilsynsorganet The Financial Industry Regulatory Authority (FINRA) viser at investorene nå synes å bli mer og mer ubekvemme med sin høye risikotagning. Juli-data slår nemlig fast at for første gang siden april 2020 har den totale belåningen på Wall Street kommet ned. Kredittnivåene er likevel på historiske toppnivåer, og er åpenbart med på å øke sårbarheten for raske, og dype, amerikanske børsfall utover høsten. 

Mindre risikoappetitt over hele fjøla  

Det er ikke bare til nå svært så optimistiske aksjeinvestorer som nå tar en gjennomgang av sin risikoprofil, det gjør også stadig flere forvaltere, de fleste amerikanske, dog i en litt annen form: I augustrapporten til investeringsbanken Bank of America kommer det frem at flere forvaltere de har vært i kontakt med nå velger å øke vektingen inn mot mer defensive bransjer, som helsesektoren og forsikringsselskaper. Derimot tas eksponeringen ned innenfor mer sykliske og konjunkturutsatte sektorer, som råvare- og energirelaterte selskaper. I rapporten vises det også til at bare 27 prosent av forvalterne forventer at det globale makrobildet vil bedres i tiden som kommer. En såpass lav andel makrooptimister har ikke banken registrert på nesten halvannet år. Samtidig tror flere enn på lenge at selskapenes inntjeningsutsikter vil falle utover i 2022. 

Og mens en økende andel privatinvestorer på Wall Street altså velger å gå ut av flere tungt belånte posisjoner, kunne Kapital i forrige utgave rapportere om en massiv inngang til amerikanske såkalte private investeringsselskaper som opererer i det ikke-noterte markedet. En viktig årsak til den omfattende investeringstrenden er investorenes økende skepsis mot den jevnt over stive prisingen av de noterte aksjene på Wall Street. 

Foto: Richard Drew/NTB

Aksjekredittene i USA – potensiell systemrisiko?  

Investorenes mer moderate aksjekredittprofil til tross – den jevne amerikanske kredittager er likevel fortsatt nedsyltet i forpliktelser. Som vi påpekte tidligere i år, har det samlede kredittnivået på Wall Street økt dramatisk på bare kort tid, og var i vår rundt 75 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Kredittnivåene er nå mer enn dobbelt så høye som på tampen av 2007, året før finanskrisen inntraff. Volumene kan rett og slett være faretruende høye. Det britiske forvaltningsselskapet ABP Invest har beregnet at mens aksjekredittene på Wall Street utgjorde rundt tre prosent av USAs bruttonasjonalprodukt både ved inngangen til dotcom-krakket i 2000 og ved oppmarsjen til finanskrisen, ligger andelen i dag på nær fire prosent.

Og i kulissene sitter den amerikanske sentralbanken klar til å sette en sluttstrek for den monetære festen. Det er dårlig nytt, særlig for aksjekredittentusiastene – som fremover helt sikkert vil ta ned sine kredittvolumer. Det betyr i klartekst at Wall Street må stålsette seg for en flom av kommende salgsordre.