Vi venter på svensk bankfest

Til høsten skal de svenske storbankene utbetale rekordstore utbytter. I kulissene jager aktivistiske investorer gigantiske aksjeposter i banker som Nordea. Vi tror det er smart å sikre seg poster i flere av de største bankene notert på Stockholmsbørsen.   

Tar eieransvar: Aktivistfondet Cevian Capital, med gründer Christer Gardell i spissen, rykker stadig høyere opp på Nordeas aksjonærlister. Utbytter frister – men vil fondet også utøve et mer aktivt eierskap i takt med den høye eierandelen?      Foto: Maija Astikainen
Investornytt

På vei inn i annet halvår synes det mer og mer klart at det er ganske så kraftige kapitalkrefter som er i ferd med å posisjonere seg opp mot de svenske storbankene. Og inntoget er ikke bare tuftet på fundamentale betraktninger når bankene nå eksempelvis igjen kan åpne sine utbyttekraner og dermed tilgodese eierne med konkurransedyktige utbytter. 

Nye mektige eierkonstellasjoner ligger også i kortene når for eksempel Nordeas største eier, finske Sampo, nå er tydelig på at de ikke lenger er å betrakte som en langsiktig eier. Og Nordens mektigste aktivistinvestor, Christer Gardell, ser tydeligvis hva en mye friere kapitalstruktur i Nordea kan bety med hensyn til det fremtidige nordiske bank- og finanskartet. På bare kort tid har han, via Cevian Capital, kjøpt Nordea-aksjer for ytterligere en milliard kroner og har nå kommet opp i en eierandel på 4,75 prosent. Inntoget stopper naturligvis ikke her, i betraktning av at dette altså ikke er et indeksfond som nå hamstrer Nordea-aksjer med begge hender, men en type eier som ikke bare investerer utfra kommersielle hensyn, men ofte også drar i gang strategiske initiativer. Grep som til syvende og sist naturligvis iscenesettes for å kunne maksimere egne investeringer.   

Svimlende utbytter gir god børsstøtte   

Mens Nordeas aksjekurs, som siden årsskiftet har steget med over nær 40 prosent, fortsatt vil få god kursstøtte i lys av de krefter som nå spiller seg ut på eiersiden, er flere av de største svenske banker også verdt å ta med i en bred diversifisert nordisk bankportefølje, mener vi. Den svenske Finansinspektionen (FI), tilsvarende vårt eget Finanstilsyn, hever nå bankenes utbyttebegrensninger – og forutsigbare dividender har historisk vist seg å være en viktig driver for særlig bank- og finansaksjer. Og hos meglerhuset ABG Sundal Collier   antar man nå at det vanker utbytter og tilbakekjøp for milliardbeløp. I en ny sektorrapport, gjengitt i Dagens Industri, estimerer de at banker som Nordea, SEB, Handelsbanken og Swedbank i løpet av det kommende halvåret vil utbetale rundt 65 milliarder kroner i form av utbytte og tilbakekjøp av egne aksjer, totalt sett. 

– Uttalelsene fra Finansinspektionen er en viktig puslebrikke mot en mer normalisering knyttet til verdivurderingen av sektoren. Vi forventer at kapitalutdelingen begynner etter at rapportene for tredjekvartal er lagt frem, skriver ABG Sundal Collier. Av de 65 milliardene som nå samlet sett venter aksjonærene, regner man med at rundt halvparten vil tilgodeses Nordea-eierne. Banken har så langt i år allerede utbetalt et utbytte på rundt tre milliarder, og i andre halvår spår meglerhuset at Nordea vil tilgodese aksjonærene med ytterligere 37 milliarder, der rundt syv milliarder vil være i form av tilbakekjøp av egne aksjer.

Overkapitalisert

Svenske banker er betydelig overkapitalisert, peker ABG Sundal Collier videre på. Dette er helt sikkert noe Cevian Capital også har analysert seg frem til. De sterke bankbalansene, kombinert med at en type langt mer foroverlente investorer posisjonerer seg i banker som Nordea, kan i sum borge for at det bygger seg opp til en runde strukturdebatt innenfor den nordiske bank- og finanssektoren – med utspring i Sverige. Den svenske nisjebanken Nordax Banks bud på Norwegian Finans HoldingNOFI, det børsnoterte morselskapet til Bank Norwegian, kan være en god illustrasjon på hvor det bærer hen. Oppheving av utbyttebegrensningene, overkapitaliserte bankbalanser og aktivistiske investorer som tar større og større bankposisjoner vitner i sum om at svenske banker ikke blir mindre aktuelle å eie i tiden som kommer.