5 grunner til å styre unna grønne aksjefond

Norske småsparere strømmer til grønne aksjefond, som investerer stadig mer av pengene i grønne selskaper på den superhete markedsplassen Euronext Growth. Det er det flere gode grunner til å advare mot. 

Smiler bredt: Børsdirektør Øyvind Amundsen gleder seg over strømmen av ny-noteringer på Euronext Growth, særlig av flere ESG-selskaper. Samtidig blir mange grønne fondssparere eksponert for en rekke ekstra kursfarer. Foto: Iván Kverme
Investornytt

Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, lyder et kjent ordtak, som overført til aksjemarkedet antagelig er mer aktuelt enn noen gang. For norske småspareres higen etter å investere sparepengene politisk korrekt i selskaper som bidrar til å løse klimaproblemer, kan gi en økonomisk bakrus i form av redusert avkastning som få har tenkt over. Årsakene er flere:

Sparer du i et såkalt grønt, aktivt forvaltet aksjefond, vil forvalteren antagelig se seg nødt til å investere en stadig større andel av fondets penger i såkalte ESG-selskaper notert på den super-hete markedsplassen Euronext Growth på Oslo Børs. 

Buzzordet ESG – Environmental, Social and Governance – sier noe om hvilke klima- og miljømessige avtrykk selskapene setter igjen (E). Hvor høyt de scorer på det sosiale, det være seg menneskerettigheter, produkt- og datasikkerhet og likestilling og mangfold (S). Og hvor gode selskapene er på eierstyring (G). Til sammen sier disse ESG-faktorene noe om hvor bærekraftige selskapene er, men det er først og fremst de “grønne” selskapene – de som utgjør E’en – som har fattet investorenes og forvalternes interesse. 

Det har ført til at nye selskaper med grønn profil har strømmet til markedsplassen Euronext Growth (se tekstboks) for raskt å tiltrekke seg nye investorkroner. 

Utfordringen her er at sparepengene er mer utsatt for kraftige aksjesvingninger, inkludert dype kursfall, enn grønne selskaper som er notert på hovedlisten til Oslo Børs. Det er kanskje ikke noe kunderådgiveren din har nevnt for deg som ivrig og miljøbevisst fondssparer?

Kjenner spillet: Aker og Kjell Inge Røkke vet at børseuforien rundt grønne aksjer er høy, og utnytter nå momentet til fulle og tauer en mengde ESG-selskaper over på Euronext Growth. Foto: Eivind Yggeseth

En stille revolusjon

Men i det norske børs- og kapitalmarkedet pågår det nå en stille revolusjon man ikke har vært i nærheten av å se tidligere. For med de relativt enkle kravene som stilles til et selskap for at det skal kunne bli notert på Euronext Growth, sammenlignet med kravene som selskapene på Oslo Børs’ hovedlistene må igjennom, sender nå meglerhusene det ene selskapet etter det andre, gjerne med en grønn forretningsfilosofi i bunn, inn mot handel på denne markedsplassen for små og mellomstore selskaper. 

Bare siden Euronext Growth så dagens lys på Oslo Børs for fem år siden, har over 100 selskaper blitt notert her, mange med en forretningsprofil bygget på mer eller mindre tydelige bærekraftprinsipper. Et eksempel på det er Aker-systemet, som kanskje bedre enn de fleste andre forretningsmiljøer i Norge skjønner hvor lett kapitalinnhentingen nå er for denne type selskaper. Hovedeier Kjell Inge Røkke har derfor i ekspressfart fått notert både Aker Carbon Capture, Aker Offshore Wind, Aker Horizon og Aker Clean Hydrogen på Euronext Growth. Her er også selskaper som eksempelvis Quantafuel, Everfuel og Hydrogenpro notert, og antall noterte grønne selskaper stiger stadig. 

Men det er nettopp denne utviklingen norske fondssparere, som nå pumper inn rekordvolumer i grønne aksjefond, kan komme til å tape store summer på. Og det er det altså flere grunner til.

Euronext Growth

  1. Siden oppstarten i 2016 har litt over 100 selskaper blitt tatt opp til handel på Euronext Growth. Samlet har det blitt hentet inn 52 milliarder kroner i aksjeemisjoner, hvorav 16 milliarder er hentet inn så langt i år. Aker-systemet med Kjell Inge Røkke i spissen er i særklasse den mest flittige buker av Euronext Growth-plattformen. Seneste notering er Akers hydrogensatsing Aker Clean Hydrogen. I forbindelse med noteringen hentet selskapet inn totalt 3,45 milliarder gjennom en rettet emisjon til 16 kroner pr. aksje. I dag ligger kursen på godt under 13 kroner, et kursfall siden IPO-nivået på rundt 20 prosent.
  2. For Euronext Growth er det avvikende regulering i forhold til en hovedliste. Blant annet vil det ikke foreligge krav om et fullt EØS-prospekt, det er ikke krav om å følge internasjonal regnskapsstandard (IFRS), og det er heller ikke regler om flagging. Samtidig gjelder flere sentrale reguleringer tilsvarende som for hovedlisten, for eksempel opp mot selskapenes regler for informasjonsplikt og forbud mot innsidehandel og markedsmanipulasjon.
  3. Grønne aksjefond er svært populære spareobjekter; Storebrand Fornybar Energi toppet listen over Nordnets fondskunders mest populære fond i februar. Ifølge Verdipapirfondenes Forening var det ved årsskiftet rundt 86,9 milliarder i aksjefond som forvaltningshusene selv klassifiserer som ESG-vennlige fond, av totalt 775,8 milliarder. En stor andel av slike ESG-vennlige fond er gjerne fossilfrie og investerer i fornybar energi.
  4. I 2020 strømmet det 55 milliarder inn i slike fond, av totale bruttotegninger på 265 milliarder. Mens slike ESG-fond i 2015 utgjorde fire prosent av bruttotegningene, var de på 21 prosent i 2020. Tenden er økende og tiltagende, ifølge foreningen.

1. Mindre investorbeskyttelse

For at små og mellomstore selskaper skulle få en rask, enkel og strømlinjeformet vei til børs, er opptakskravene og dokumentasjonsbyrden for notering på Euronext Growth lavere enn ved notering på Oslo Børs’ hovedliste, og handelsreglene her er enklere. Euronext Growth er dessuten kun i begrenset grad underlagt Verdipapirhandellovens regler. Selskapene trenger heller ikke å utarbeide noe omfattende emisjonsprosjekt, med omfattende informasjon om de fleste sider ved selskapets forretningsdrift, slik de må for opptak på hovedlisten.

I stedet utarbeides det noe som man i meglerbransjen karakteriserer som en selskapsbeskrivelse. Med andre ord: Forvaltere av aksjefond som investerer i grønne selskaper notert på Euronext Growth, sitter i praksis ikke på like mye detaljert og uttømmende kunnskap om selskapene som de sikkert gjerne skulle hatt (selskapene på Euronext Growth er for eksempel ikke pålagt å følge internasjonal regnskapsstandard, IFRS). 

Likevel innser nok myndighetene at det i sum lett blir et informasjonsvakuum rundt selskapene her, for når selskaper skal hente penger i forbindelse med en notering på Euronext Growth, er det kun såkalte profesjonelle investorer, typisk fondsselskaper, som får anledning til å tegne seg, mens kunder definert som ikke-profesjonelle (dvs. allmennheten), ikke har adgang til å delta i emisjonene.

Innehavere av grønne fond med en stadig bredere eksponering inn mot grønne selskaper notert på Euronext Growth får dermed en gradvis svakere investorbeskyttelse i og med at forvalterne kun sitter med begrenset informasjon om selskapene de investerer i, noe som blant annet kan gjøre det vanskeligere å avdekke irregulariteter og eventuelle ulovligheter i selskapene. Risikoen blir dermed høyere.

2. Lavere likviditet

– Siden i fjor sommer har aksjefond hatt kapitaltilsig, og de siste månedene har tilsiget vært rekordhøyt. Mesteparten av tilsiget går imidlertid inn i passivt forvaltede fond, særlig på grunn av de lave kostnadene, skrev nylig Stig Myrseth i Dovre Forvaltning i Finansavisen. 

Myrseth pekte også på at i det amerikanske markedet utgjør passiv fondskapital rundt halvparten av den totale sparekapitalen, noe som er en dobling de siste ti årene. Tilsvarende fundamentale spareendringer finner vi også i Norge. 

Et passivt forvaltet fond, eller indeksfond som det helst kalles, er et verdipapirfond som forsøker å replikere, altså kopiere, utviklingen i en markedsindeks ved å kjøpe selskaper som representerer denne, som for eksempel Hovedindeksen på Oslo Børs. Det kalles passivt fordi ingen forvaltere aktivt tar stilling til hvilke aksjer og verdipapirer som skal kjøpes og selges, noe som gjør at det har lavere forvaltningshonorer enn aktivt forvaltede fond.

Kapitalen i indeksfond investerer dermed aldri inn i Euronext Growth-selskaper. Dette betyr lavere likviditet i de grønne aksjene som er notert her sammenlignet med likviditeten i tilsvarende grønne aksjer notert på hovedlistene på Oslo Børs. 

Flere ESG-selskaper notert på Euronext Growth har falt kraftig i verdi på bare få uker. Det gjelder bl.a. Hydrogenpro, som i skrivende stund i løpet av den siste måneden er ned med rundt 25 prosent, mens eksempelvis solenergiselskapet Scatec, som er notert på OBX-listen på Oslo Børs, i samme tidsrom er ned med kun ti prosent. 

Noe av denne forskjellen kan antagelig tilskrives at indeksfond plukker inn stadig billigere Scatec-aksjer i takt med fallende kurser, noe som i sin tur begrenser kursfallet. Den stabiliserende effekten som indeksfond representerer, nyter dermed ikke selskaper notert på Euronext Growth fordelen av. I perioder hvor grønne aksjer er under press, som man har sett i det siste, er de som er notert på Euronext Growth mer utsatt for dype kursfall. Fondskundene i verdipapirfondet DNB Miljøinvest er sånn sett direkte eksponert for dette, i kraft av at fondet er høyt på listen over de største eierne i Hydrogenpro.

3. Knapt analysedekning

– I løpet av et par måneder har aksjonærene i Aker Carbon Capture og Aker Offshore Wind et samlet papirtap på nær ti milliarder kroner fra toppnoteringene. Med i dragsuget følger en rekke aksjefond som har satset tungt på det grønne skiftet, skrev vi i forrige utgave av Kapital. Bakteppet var at de nevnte selskapene på kort tid hadde nær blitt halvert i kurs. Og med på den dramatiske kursnedturen var også flere grønnvaskede aksjefond, som Storebrand Norge Fossilfri og DNB Grønt Norden, i kraft av å trone høyt på selskapenes respektive aksjonærlister. En halvering på såpass kort tid kan karakteriseres som reale kurskrakk – nedturer som etter alle solemerker henger sammen med at Euronext Growth-selskaper som Aker Carbon Capture og Aker Offshore Wind følges av langt færre analytikere enn hva andre bærekraftselskaper notert på hovedlistene på Oslo Børs blir, som Nel, Tomra og Scatec. 

Dagens finansforskrifter tilsier at ingen meglerhus kan oppfordre investorer til å kjøpe aksjer i et selskap uten at dette er forankret i en egenprodusert selskapsanalyse. Men kostnadsbevisste meglerhus ønsker ikke å vise for mye analyseressurser til selskaper notert på Euronext Growth-plattformen, noe som til syvende og sist betyr at tilsiget av nye kjøpere, som kunne ha trukket kursene videre oppover, blir lavt. 

4. Hemmes av lave markedsverdier

Flere av de grønne selskapene notert på Euronext Growth har en lav markedsverdi målt mot tilsvarende selskaper notert på børsens hovedlister. Horisont Energi, som jobber opp mot fangst og lagring av CO2, er for eksempel priset til bare litt over en milliard kroner, mens Hydrogenpro har en markedsverdi på rundt to og en halv milliard. Til sammenligning har grønne selskaper notert på Oslo Børs, som Nel og cellulosebedriften Borregaard, en samlet markedsverdi på over femti milliarder. 

Hva så? Jo, norske som utenlandske fond med langt bredere investeringsmandater enn hva de rene grønne fondene har (som må ha et stramt blikk på Euronext Growth fordi så mange grønne selskaper nå blir tatt opp til notering der), heller til å ville investere i ESG-selskaper som kan skilte med høy markedsverdi, som all børshistorikk også viser at tiltrekker seg mer av annenhåndsomsetningen. 

For dette er viktig: Fondsforvaltere er, nettopp for i best mulig grad å kunne ivareta dine interesser som fondskunde, helt avhengig av god likviditet i aksjer slik at de enkelt kan manøvrere seg inn og ut av dem uten at kursene blir for påvirket i den ene eller annen retning. Mange grønne aksjer notert på Euronext Growth har altså lav markedsverdi, noe som i sin tur er hemmende for likviditeten i papiret. Dette rammer  dermed kurspotensialet i disse aksjene ved at brede aksjefond heller søker seg mot grønne aksjer notert på andre og større handelsplattformer der likviditeten er mye bedre.       

5. Høye provisjoner

Siden aktive fond har en forvalter eller et team av forvaltere som bestemmer hvilke aksjer eller verdipapirer som skal kjøpes og selges, og mange av de grønne fondene forvaltes aktivt, vil de også ha en kostnadsstruktur som er klart dyrere enn indeksfondenes. Årlige forvaltningshonorarer kan for eksempel ligge på rundt 1,5 prosent. I tillegg kommer både tegnings- eller innløsningsavgifter på i snitt 0,2 prosent. 

Nordnet tilbyr for eksempel flere indeksfond, som Nordnet indeksfond Norge, der den årlige totalkostnaden til sammenligning bare er på 0,3 prosent. Indeksfondet har en miks som også gir god eksponering mot likvide bærekraftselskaper, opplyser ellers meglerhuset. Med andre ord kan man aktivt posisjonere seg inn mot ESG-foretak på rund baut, men uten å søke rene grønne og aktiv forvaltede fond, som altså i stadig større grad må ta del i det grønne kappløpet som nå utspiller seg på Euronext Growth.

Smører Euronext Growth-maskineriet: I likhet med alle andre større finanskonsern, tilbyr også Storebrand, under ledelse av Odd Arild Grefstad, en rekke grønne fond - og dukker dermed gradvis opp på eierlistene i flere ESG-selskaper notert på Euronext Growth. Foto: Lise Eide Risanger

Proffene advarer

 – Vi har sett en uvanlig stor optimisme i deler av aksjemarkedet, fortalte investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management i forrige Kapital

– Det kommer rekordmange selskaper på børs der de fleste er ferske med en interessant idé, men som er langt unna klingende mynt i kassen. Dersom man regner på verdsettelsen av selskapene på Euronext Growth, finner jeg en P/E på godt over 500.

Næss la til at av de vel 300 børsene han hadde sett på, var det kun en oppstartsbørs i Japan som kunne matche en tilsvarende multippel.  

– Selg dem, uttalte investor og forvalter Jan Petter Sissener til Finansavisen i slutten av februar med henvisning til at verdsettelsen av grønne aksjer var uforsvarlig. 

Og i en fersk kronikk i Finansavisen pekte forvalter Martin Mølsæter på at man nå står overfor et nytt investeringsregime med stigende renter, der vekstaksjer vil tape. Mølsæter minnet i den forbindelse om beregninger fra meglerhuset ABG Sundal Collier som viser at kun ett prosentpoeng høyere avkastningskrav reduserer nåverdien av Aker Offshore Wind, notert på Euronext Growth, med 35 prosert.

Med andre ord: Sparer du i grønne aksjefond, påtar deg du deg ikke bare høy risiko knyttet til det stemningsskifter denne type aksjer nå opplever. For som forklart havner mer og mer av de aktivt forvaltede grønne fondenes kapital også over på Euronext Growth – som altså gir ivrige grønne fondssparere en ekstrarisiko fordi den er en markedsplass med store imperfeksjoner.