På rekke og rad har de amerikanske storbankene kommet kraftig ned i kurs. Citigroup har i dag en markedsverdi på rundt 106 milliarder dollar, tilsvarende om lag 1.400 milliarder kroner, etter et kursfall siden årsskiftet på rundt 40 prosent. Bank of America er på sin side ned med rundt 25 prosent, eksempelvis. Den brede finansindeksen Dow Jones U.S. Banks Index har ramlet over 30 prosent så langt i år – og illustrerer kanskje aller best hvor bred og dyp investorenes frykt nå er for bankenes og kredittforetakenes fremtidige inntjeningsevne, samt hvor sterk deres reelle soliditet egentlig er.
Markedssentimentet blir heller ikke bedre når aksjeguru Warren Buffett, via investeringsselskapet Berkshire Hathaway, i løpet av andrekvartal solgte seg kraftig ned i en rekke amerikanske banker – som i Wells Fargo, der Buffett kvittet seg med hele 100 millioner aksjer. At han kjøpte seg ytterligere opp i Bank of America for et beløp tilsvarende 18 milliarder kroner, har på ingen måte endret markedssentimentet.
Så – hvor trykker skoen mest?
Stadig verre kredittkvalitet
Om du som investor skulle la deg friste til plukke inn ymse amerikanske bank- eller kredittforetaksaksjer, merk deg likevel først som sist et begrep som antageligvis blir bare mer og mer aktuelt i tiden om kommer: Criticised loans. En grov kortversjon av begrepet er at når bankkundene skal reforhandle sine lån, så stiller de med pantesikkerhet som vurderes som svakere enn ved tidligere låneopptak. Men verre: Stadig flere bedriftskunder velger nå, frivillig eller ufrivillig, å ty til næringseiendom – commercial property – som sikkerhet for nye låneopptak. Denne type lån karakteriseres som criticised commercial real estate loans. Her er veksten kraftig: Data fra S&P Market Intelligence viser at blant 10 amerikanske banker og kredittforetak de har sett nærmere på, sitter disse foretakene med reforhandlede lån – og med sikkerhet nettopp opp mot næringseiendom – til en verdi av 26 milliarder dollar, vel 235 milliarder kroner. Dette representerer en økning på nesten 150 prosent målt mot nivåer for bare kort tid siden.
Utviklingen skremmer investorene, i en verden der blant annet kontorledigheten øker i takt med mer bruk av hjemmekontor. Teknologigiganten Google har som kjent nylig bedt sine ansatte basere seg på hjemmekontor – til i det minste ut sommeren 2021.
Banker med størst økning i criticised loans er banker som JP Morgan Chase, Bank of America og Wells Fargo. Og enda verre: Kredittanalysebyråene belønner jevnt over criticised loans til en kredittvalør på CCC – eller lavere. Med andre ord mener noen av bransjens dyktigste kredittanalytikere at det er mer enn overveiende sannsynlig at disse lånene aldri vil bli innfridd.
Bankene svarer, til ingen nytte …
Analyser fra den amerikanske sentralbanken, Fed, viser at finansforetakene i USA siden årsskiftet har økt tapsavsetningene med totalt 111 milliarder dollar, tilsvarende vel en billion norske kroner. Men de økte avsetningene har tilsynelatende ikke økt investorenes tiltro til at bankene fint vil håndtere de fremtidige tapsvolumene – illustrert ved bankenes bratte kursfall på Wall Street så langt i 2020. For det er altså på kredittsiden varsellampene blinker som mest – 14. september ble for eksempel aksjekursen til Citigroup banket ned med godt over 5 prosent. Det var langt fra meldinger om noe massivt innsidesalg, eller en tung kursnedgradering, som sendte Citigroup i utforbakke på Wall Street – men rapporter om at amerikanske tilsynsmyndigheter vil ettergå bankens interne kreditt- og kontrollrutiner. Nye rutiner må tydeligvis på plass, og det raskt, en investering som anslagsvis vil koste banken rundt en milliard dollar.
For øvrig viser data fra S&P Market Intelligence at M&T Bank Corporation, en New York-basert bank med en rekke filialer så vel i delstatene New York, New Jersey og Pennsylvania, nå har størst veksttakt av alle amerikanske finansforetak innenfor genren criticised commercial real estate loans. Banken har i dag en markedsverdi på 13 milliarder dollar, vel 117 milliarder kroner – eller rundt halvparten av DNBs markedsverdi – etter et kursfall siden årsskiftet på ikke fullt 40 prosent. Og flere markedsaktører tror åpenbart på større kursnedturer, ettersom vel 2,5 millioner av M&T Banks aksjer er lånt ut til ymse shortinvestorer.
Shortvolumer eser ut
Amerikanske finansaksjer er ikke bare utsatt i en tid der bankene mer og mer må ta til takke med panteaktiva med tilhørende kredittrating CCC. En amerikansk ledighetsrate landet ikke har opplevd på årtier, gir i seg selv langt fra de beste rammer for finansaksjer. Det gjør heller ikke den amerikanske sentralbankens nye uttalelser om at den vil opprettholde sitt lavrente-regime i lang tid fremover – og det selv om man skulle få data som viser en inflasjonstakt høyere enn det banken styrer etter. Som kjent setter lave renter – alt annet likt – press på bankenes rentenetto.
Institusjonene vegrer seg derfor mer og mer for bankaksjer: Analyser fra Bank of America viser at på global basis svarer nå nær 20 prosent av alle institusjonene banken nylig har vært i kontakt med at de er undervektet i finansaksjer. Samtidig er shortinteressen på Wall Street økende opp mot kredittforetak med store utlån opp mot den amerikanske næringseiendomssektoren – nesten ti prosent av aksjene i Bank OZK er nå blitt shortet, for eksempel. Shortinteressen av finansaksjer sprer seg også utenfor USAs grenser. Et av Europas største hedgefond, Marshall Wace, har nylig satt en shortposisjon mot den britiske finansgiganten Lloyds Banking Group på rekordstore 100 millioner pund, vel 1,2 milliarder kroner.
Men selve episentret relatert til aversjonen mot finansaksjer nå, globalt og særlig i USA, synes å være knyttet til den illevarslende veksten i svake pantesikkerheter amerikanske finansinstitusjoner må akseptere. Titulert som criticised loans – og da særlig økningen innenfor kredittsegmentet criticised commercial real estate loans.
