Slik blir norsk økonomi i 2022

Etter at nyttårsrakettene er fyrt opp og konfettien har lagt seg vil norsk økonomi som helhet, gitt at det ikke dukker opp noen sorte svaner underveis, etter alle solemerker gå et solid år i møte. Statistisk sentralbyrå tegner et tilsvarende hovedbilde i byråets nye konjunkturrapport. Også SSB forventer at norsk økonomi vil vokse til neste år, dog i et betydelig lavere tempo enn i de foregående månedene. 

Prognosen for 2022 tilsier at økonomien kan karakteriseres som konjunkturnøytral. Blant annet forventer vi at arbeidsledigheten faller ytterligere, samtidig som det private konsumet fortsatt vil øke, og Norges Bank kan komme med tre nye rentehevninger, utover en forventet desemberøkning. Hissige coronamutanter, påfølgende nedstengning av deler av samfunnet og de negative effektene dette vil ha på økonomien, øker imidlertid sannsynligheten for at vi når dette nivået noe senere.

Økte renter til tross, SSB predikerer et fortsatt solid boligmarked med en prisvekst til neste år på litt over fire prosent. Det sterke arbeidsmarkedet gir utsikter til en lønnsvekst i 2022 på 3,3 prosent ifølge byrået, og når de samtidig spår at strømprisene gradvis blir normalisert, ligger det fortsatt til rette, mener vi i Kapital-redaksjonen, for at husholdningene samlet sett blir en viktig drivkraft for norsk økonomi også i 2022. 

Lyse oljeprisutsikter   

Oljeprisoppgangen, kombinert med en raus skattepakke initiert av vår forrige regjering, har gitt en utarmet norsk oljeservicesektor en viss drahjelp i år i form av flere ordre og nye prosjekter under oppseiling. 

Vi tror offshorebransjen går et klart bedre år i møte som følge av at investeringstakten peker gradvis oppover innen stort sett de fleste nisjer. Hovedlinjene i et lengre perspektiv synes også å være solide. Blant annet legger konsulentselskapet Rystad Energy til grunn at det frem til 2050 vil bli investert 6.000 milliarder kroner på norsk sokkel. Oljeprisen er sterk, noe vi tror den også vil være til neste år. Og skulle det pågående virusutbruddet med omicron bre ytterligere om seg, mener vi oljeprisen likevel finner støtte i intervallet mellom 65 og 70 dollar. Flere meglerhus, som SEB, er positive til oljeprisen inn i 2022 og tror på snittpriser i førstekvartal på 80 dollar. OPEC er ellers tydelige på at oljeetterspørselen etter all sannsynlighet drar seg ytterligere til i 2022, der deres langtidsprognose tilsier at olje og gass, tross fremveksten av fornybar energi, likevel vil utgjøre mer enn 50 prosent av den globale energimiksen i 2045. 

Solid boligmarked, tross økte renter    

I november falt boligprisene med 0,6 prosent. Likevel er prisene 6,6 prosent høyere enn de var for ett år siden. Med fallende priser gjennom andre halvår 2021 følger boligprisutviklingen nå et normalt konjunkturforløp, ifølge Eiendom Norge. Statistisk sentralbyrå spår som nevnt en boligprisvekst, i snitt, på litt over fire prosent i 2022. 

Kapital forventer også et solid boligmarked til neste år, der utsikter til litt høyere renter på ingen måte vil hemme et allerede velfungerende marked. Markedet for fritidsboliger vil også i 2022 fortsatt preges av sterke underliggende veksttendenser, mener vi. Imidlertid, etter et råsterkt år, både med tanke på omsetningsvolum og prisutvikling så vel ved sjøen som til fjells, tegner Prognosesentret et litt mer avdempet bilde og tror på en svak nedgang i antall omsetninger og en nullvekst i prisene. Likevel understreker Prognosesenteret at anslagene er relativt usikre, først og fremst med tanke på hvordan pandemien utvikler seg. 

Markedet for næringseiendom vil heller ikke lide av de økte rentene, som tross alt gir et rentenivå i 2022 som i et historisk perspektiv er rekordlavt. Logistikkenheter vil fortsatt være brennhete investeringsobjekter, der transaksjonsvolumene forblir høye.     

Sterk oppdrettssektor 

Vi forventer at oppdrettssektoren går et nytt sterkt år i møte, støttet av høye salgsvolumer til gode produktpriser. Ifølge Norges Sjømatråd eksporterte Norge 127.000 tonn laks i november til en verdi av åtte milliarder kroner. Dette er en klar økning målt mot samme periode i fjor.  Hittil i år er det eksportert sjømat for nær 109 milliarder, dermed er årsrekorden fra 2019 allerede passert. Også blant analytikerne råder optimismen, og i høst er det særlig oppdrettsselskapene som har vært gjenstand for økte inntjeningsanslag. Digitaliseringsbølgen gir forutsetninger for sterke vekstimpulser for hele teknologibransjen. Gode vekstutsikter er det, mildt sagt, også innen fornybar energi. Det internasjonale energibyrået, IEA, påpeker at dette segmentet nå akselererer raskere enn noen gang, noe som i sin tur støtter fremveksten – slik de beskriver det – av den nye globale energiøkonomien. Solcellepaneler, vindturbiner og andre fornybare teknologier fortsetter å bre om seg i ekspressfart, og slike installasjoner ventes å sette nye rekorder i inneværende år, ifølge IEA. 

Brysom inflasjon  

OECD antar at inflasjonstakten i USA kommer opp i hele 4,4 prosent til neste år, noe organisasjonen mener er svært bekymringsfullt. Anslaget er i mer eller mindre grad i tråd med  den amerikanske sentralbanks egne prognoser. Først i 2023 vil inflasjonstakten i USA igjen nærme seg målet om en årlig prisstigningstakt på to prosent, tror OECD. Rammene for økte amerikanske renter er altså gitt, noe vi tror vil virke dempende ikke bare for børsappetitten på Wall Street, men også for de globale børser samt vår egen Oslo Børs. For selv om norsk økonomi vil stå sterkt også i 2022, faller vi likevel ned på at utsikter til mye inflasjons- og rentestøy internasjonalt vil sende Oslo Børs ned til neste år. Og skulle omicronmutanten virkelig bre om seg, kan et fall på opp mot ti prosent ikke utelukkes.