Børsfesten over for denne gang

En cocktail bestående av stigende renter, høyere inflasjon og en potensielt mer og mer omseggripende virusmutant kan sende Oslo Børs ned med ti prosent i 2022.             

Mørket faller på: Vi synes markedsutsiktene for Oslo Børs til neste år er relativt hustrige. Ordentlig mørkt kan det bli om den nye virusmutanten får større økonomiske ringvirkninger enn i dag.     Foto: Stian Lysberg Solum/NTB
Investeringsanbefalinger

Hovedkilden til Kapitals negative prognoser for Oslo Børs i 2022 har sitt utspring i USA, der det ikke hersker noen tvil om at de amerikanske styringsrentene kommer til å heves. Dette tror vi vil være dempende ikke bare for børsappetitten på Wall Street, men også for de globale børsene, samt vår egen Oslo Børs. For selv om norsk økonomi samlet sett vil stå sterkt også i 2022, faller vi likevel ned på at utsikter til mye inflasjons- og rentestøy internasjonalt vil sende Oslo Børs ned til neste år. Og skulle den nye virusvarianten virkelig bre om seg, kan et fall i størrelsesorden ti prosent i 2022 ikke utelukkes.

Avventende strateger 

Flere banker, som Danske Bank, er også avventende til Oslo Børs i tiden som kommer: 

– Vi går fra overvekt til nøytralvekt av aksjer for første gang på over fire år. Det skyldes at aksjer har steget mye og oppgangen har vært drevet av gjenåpning og god inntjeningsvekst i selskapene. Dessverre vil ikke dette kunne fortsette i samme grad de neste tolv månedene. I tillegg har det dukket opp en rekke usikkerhetsmomenter som vi mener ikke nødvendigvis er priset inn i markedet, uttalte seniorstrateg Anders Johansen i Danske Bank til Finansavisen i forbindelse med fremleggelsen av bankens aksjespådommer for 2022. 

Ifølge strategen er usikkerhetsmomentene spesielt knyttet til inflasjonen, vekstutsiktene i Kina og den nye omicronvarianten. Man tror markedssvingningene vil bli større fremover, men aksjer forventes fortsatt å gi bedre avkastning enn renter. Nøytralvekt av aksjer innebærer at Danske Bank forventer en avkastning på mellom null og fem prosent på tolv måneders sikt. 

– Vi forventer moderat positiv avkastning for Oslo Børs i 2022, sier aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets til Kapital. – Starten av innstramningssyklusen har begynt, med renteoppgang i Norge og nedtrapping av kvantitative lettelser i USA.

Harper påpeker at futuresmarkedet i USA priser inn to renteøkninger i 2022, og oppgang i renter pleier å presse 12-måneders forward P/E-multipler ned. Meglerhuset forventer således at kursoppgangen på de fleste børsene i 2022 blir mindre enn inntjeningsveksten. Det er utfordrende for Oslo Børs, fordi det er forventet nullvekst i inntjeningen fra 2022 til 2023. 

– Dette er fordi konsensusestimater legger til grunn fallende råvarepriser, og fordi reduksjonen i inntjeningen for energi- og råvaresektorene tilsvarer inntjeningsveksten for resten av børsen. Imidlertid har vi et litt mer optimistisk syn på oljeprisen og forventer fire prosent oppgang i 2023 sammenlignet med 2022, til 75 dollar fatet. Det gir fremdeles bare moderat inntjeningsvekst for indeksen (selskapene i Hovedindeksen, red. anm.). Så med en liten nedgang i P/E-multiplene blir avkastningen hovedsakelig tilsvarende størrelsen på utbytte.

Harper har relativt sett mest tro på finanssektoren i 2022. 

– En renteoppgang er mest positivt for finanssektoren. Prisingen av banker og av Storebrand er etter vår mening fremdeles moderat. Ettersom vi er litt mer optimistisk til oljeprisen enn konsensus, anbefaler vi en liten overvekt i energisektoren. Når det er sagt, mener vi utsikter til en mer normalisering av gassprisene kan gi noe mer motvind for Equinor   enn for andre aksjer innen sektoren som har en mindre gasseksponering.

Fremover oppfordrer DNB Markets-strategen investorene til å være forsiktig med vekstselskaper som har et kapitalbehov. 

– En oppgang i rentene er mest negativt for vekstselskaper med lav inntjening de nærmeste årene. Høyere renter kan også gjøre at investorer blir mer kresne når det gjelder hva de er villige til å finansiere, noe som øker risikoen for utvanning i selskaper som trenger mer kapital, poengterer Harper. 

Ingen børsvelgjører: Den amerikanske sentralbanken, under ledelse av Jerome Powell, er tydelig på at landets styringsrenter kommer opp. Det er dårlig nytt, også for investorene på Oslo Børs. Foto: Bloomberg

Blandet syn på globale markeder

Til neste år er Danske Bank særlig optimistisk til amerikanske aksjer. Vekstutsiktene for amerikansk økonomi vurderes å være bedre enn for de fleste andre regioner, og USA er den eneste regionen hvor de makroøkonomiske nøkkeltallene for tiden overrasker positivt, ifølge banken. I Europa har man mer industri- og sykliske selskaper, noe som gir problemer ved avtagende vekst. Danske Bank opererer med overvekt i det amerikanske aksjemarkedet, mens de i Europa, fremvoksende markeder samt for Norge har nøytralvekt. 

Ifølge Reuters mener Credit Suisse at europeiske aksjer fremstår som attraktivt priset, blant annet fordi Europa har en tendens til å være en av de best presterende regionene når både inflasjonsforventningene og obligasjonsrentene stiger. Den sveitsiske storbanken forventer at den økonomiske veksten i Europa vil ende på mellom tre og tre og en halv prosent i 2022, og predikerer en gjennomsnittlig resultatvekst på tolv prosent pr. aksje i regionen. 

Investeringsbankene Wells Fargo og Goldman Sachs forventer begge, også det ifølge Reuters, en oppgang for den ledende amerikanske børsindeksen S&P 500 i 2022 på rundt ni prosent. Wells Fargo innser at både logistikkutfordringer og inflasjonspress vil prege 2022, men god underliggende selskapsinntjening vil likevel sikre en børsopptur. 

Goldman Sachs tror også selskapsinntjeningen er drivende for nye børsoppganger, men peker likevel på at med utsikter til avtagende økonomisk vekst i USA, kombinert med stigende renter, bør investorene alt i alt forberede seg på en beskjeden børsavkastning i 2022 på litt under det historiske snittet. Bankkollega Morgan Stanley har derimot et mer negativt syn, og tror S&P 500 skal ned med rundt seks prosent i 2022. 

Et volatilt børsår 

Børsoppturen etter mars 2020 har vært formidabel, og på vei inn i det nye børsåret, preget av svært mange usikre makrofaktorer, ligger Oslo Børs på historiske kurstopper. Børsen handles nå til P/B på rundt 2,2, noe som er høyt målt mot tidligere nivåer. Rapporter tyder også på at seneste tids inntjeningsoppjusteringer blant norske analytikere nå har stoppet opp. I sum gir dette rammer for at Oslo Børs sannsynligvis går et svakt år i møte, der vi i det minste kan garantere lengre perioder med store kurssvingninger – typisk for aksjemarkeder preget av høy usikkerhet.