Bankoutsider på rett vei

På Stockholmsbørsen henger Handelsbanken klart bak flere av de andre toppbankene. Vi mener det er flere grunner til at kursgapet vil bli tettet frem mot årsskiftet og utover i 2022. Kjøp!     

Aksjonærverdier i sentrum: Sammen med bankstyret drar Carina Åkerström, toppsjef i Handelsbanken, i gang flere initiativer som kommer til å bedre lønnsomheten i årene som kommer. Foto: Janerik Henriksson/TT/NTB
Investeringsanbefalinger

“Til høsten skal de svenske storbankene utbetale rekordstore utbytter. I kulissene jager aktivistiske investorer gigantiske aksjeposter i banker som Nordea. Vi tror det er smart å sikre seg poster i flere av de største bankene notert på Stockholmsbørsen,” skrev vi i slutten av juni. 

Budskapet har definitivt stått seg. Flertallet av de svenske storbankene har fosset frem i kurs, som SEB, som i løpet av de siste tre månedene er opp med rundt 20 prosent. 

Oppturen støttes altså av kraftfulle dividender. Meglerhuset ABG Sundal Collier har tidligere gått ut med prognoser om at banker som Nordea, SEB, Handelsbanken og Swedbank i løpet av halvåret 2021 vil utbetale rundt 65 milliarder kroner i form av utbytte og tilbakekjøp av egne aksjer, totalt sett. SEB tilgodeser aksjonærene nå i fullt monn, og banken vedtok nylig å utbetale ytterligere 4,1 kroner pr. aksje i utbytte. Det er helt identisk med hva aksjonærene mottok tidligere i år, tilsvarende 50 prosent av SEBs nettoresultat for regnskapsårene 2019 og 2020. Bankfesten har også blitt støttet av en serie sterke andrekvartalsrapporter. 

Men kursmessig henger Handelsbanken, målt mot årsskiftet, klart etter flere av de andre svenske storbankene. Derfor mener vi tidspunktet er riktig for å gå inn i Handelsbanken-aksjen. 

Hos Folketrygdfondet er man tydeligvis også av samme oppfatning, ettersom fondet, ifølge Dagens Industri, nå i høst har nettokjøpt nær 700.000 aksjer og dermed topper rangeringen over noen av de største nettokjøperne siste måneder.

Justerer selskapsstrukturen  

Handelsbanken jobber iherdig med å sette opp en mer smidig kapitalstruktur, en struktur som har vært en ulempe for Handelsbankens aksjonærer over flere år. 

– Går vi ti til femten år tilbake i tid, var Handelsbanken en av de nordiske bankene med best lønnsomhet og høyeste multipler på børsen. Dette var blant annet drevet av at banken hadde en lavere kostnadsbase enn konkurrentene. Siden den tid har konkurrentene forbedret kostnadsposisjonen gjennom digital distribusjon og færre bankfilialer. Handelsbanken har ikke redusert kostnadsbasen i tilsvarende grad, og den relative kostnadsfordelen har blitt en ulempe, svarer Håkon Astrup på Kapitals spørsmål om hva DNB Markets-analytikeren tenker er noen av grunnene til at kursen henger etter flere av de andre storbankene. 

Astrup tilføyer: 

– I tillegg har vi sett at banken i senere tid må holde mer egenkapital bak hver utlånskrone, særlig for bankens operasjoner i Storbritannia. Dette har også hatt en negativ effekt på lønnsomheten, sier han. 

Banken jobber altså på flere plan for å lette selskapsstrukturen, og derigjennom bedre lønnsomheten. I fjor bestemte banken å legge ned 200 kontorer og redusere antall ansatte med rundt 1.000 årsverk, blant annet. Og nylig meldte den at virksomheten både i Danmark og Finland avvikles. Den står til sammen for ti prosent av inntektene, tretten prosent av kostnadene og åtte prosent av driftsresultatet til bankkonsernet.  

– Forutsetningene for å drive lønnsom bankvirksomhet i forskjellige geografier har i dag endret seg betydelig sammenlignet med da Handelsbanken utvidet sin geografiske tilstedeværelse, skriver banken blant annet i forbindelse med det nye initiativet.   

Storkjøper: Folketrygdfondet, under ledelse av Kjetil Houg, har i høst kjøpt store aksjevolumer i Handelsbanken. Foto: Eivind Yggeseth

Bunnsolid forretning 

I perioden juli–september fikk Handelsbanken et resultat før skatt på 6,5 milliarder svenske kroner, en oppgang fra 4,2 milliarder målt mot tilsvarende periode i fjor. På forhånd var det ventet et resultat før skatt på 5,8 milliarder, med andre ord ble resultatet vel tolv prosent bedre enn hva analytikerne hadde sett for seg. For den norske virksomheten endte tredjekvartal med inntekter på 1,12 milliarder, noe som er historiens beste kvartal. Egenkapitalavkastningen endte, totalt sett, på 12,4 prosent, til sammenligning fikk DNB en tilsvarende avkastning i samme periode på 11,4 prosent.   

Vi i DNB Markets oppgraderte Handelsbanken til kjøp i slutten av september. Det gjorde vi fordi vi ser både positive tendenser på kostnadssiden og en lav verdsettelse sammenlignet med sektoren.
Håkon Astrup, DNB Markets

Utbytte er en viktig driver for nye kursoppganger i Handelsbanken, som siden årsskiftet er opp med litt over 20 prosent. I vår fikk aksjonærene et utbytte på 4,1 kroner pr. aksje, hvilket motsvarte 25 prosent av bankens nettoresultat for 2019 og 2020. I løpet av høsten vil banken også dele ut én aksje i børsnoterte Industrivärden pr. 65 aksjer i Handelsbanken. Dette tilsvarer verdier for rundt 4,3 kroner pr. Handelsbanken-aksje, slik at aksjonærene for inneværende år kommer opp i en samlet direkteavkastning på rundt åtte prosent. Verdivurderingen er heller ikke krevende, banken prises til P/B på litt over en. Dette er klart under siste femårssnitt på om lag 1,4, ifølge Dagens Industri.

I 2020 vant Astrup Kapitals kåring av landets beste bank- og finansanalytiker. Han tror aksjonærene i Handelsbanken går en lys tid i møte. 

– Vi i DNB Markets oppgraderte Handelsbanken til kjøp i slutten av september. Det gjorde vi fordi vi ser både positive tendenser på kostnadssiden og en lav verdsettelse sammenlignet med sektoren, understreker han overfor Kapital.