Potensielle gigantgevinster i vekstmarkedene

Vekstmarkedene er rekordlavt priset. Og skulle dollaren slutte å styrke seg, så kan det ligge an til et realt oppsving for investorer som nå tør å kjøpe seg inn i fremvoksende økonomier.  

Mindre innblanding? Om Kinas president, Xi Jinping, toner ned sine innsigelser mot store deler av privat sektor, vil det i seg selv stimulere investeringene i fremvoksende økonomier.      Foto: NTB
Investeringsanbefalinger

Utviklingen til signalindeksen MSCI Emerging Markets Index, som i dollar viser utviklingen til en bredt sammensatt aksjebukett på tvers av ulike bransjer i et utvalg ledende fremvoksende økonomier, er dyster lesning. Ved utgangen av september har indeksen, siden årsskiftet, falt med litt over en prosent, det i sterk kontrast til den brede verdensindeksen MSCI World, som i samme periode har løftet seg over 13 prosent. 

En rekke investeringsbanker mener tiden nå er inne for å kjøpe seg inn i de litt mer sofistikerte aksjemarkedene i de såkalte fremvoksende økonomier (EM). Men et viktig premiss er at den amerikanske sentralbanken, via en litt mildere renteretorikk, gjør sitt til at dollaren slutter å styrke seg.   

Hva har gått galt? 

Den kinesiske nøkkelindeksen CSI 300 Index har siden årsskiftet falt med over seks prosent, en nedtur som i stor grad kan tilskrives Evergrande-kollapsen, men også at myndighetene ønsker å øke kontrollen innenfor en rekke bransjer og sektorer, som teknologisektoren. Globale kapitalforvaltere har respondert på innskjerpelsene ved å tone ned sine kinesiske aksjeinvesteringer. Forvaltningsselskapet Invesco rapporterte tidligere i år at et rekordhøyt antall av de kapitalforvalterne de hadde snakket med nå, ville ta ned sine Kina-investeringer utover i 2021. 

Kinesiske aksjer veier tungt i MSCI Emerging Markets Index, rundt 34 prosent, og forklarer derfor mye av indeksutviklingen så langt i år. Også i Brasil har det gått trått – den ledende Bovespa-indeksen er, målt mot årsskiftet, ned med rundt fem prosent. 

Fundamentalt billig     

– Vekstmarkedene er rekordlavt priset, uttalte nylig spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet til Finansavisen. Han tror vekstmarkedene kan få en hyggelig rekyl, og refererte blant annet til data som viste at vekstmarkedenes børsutvikling målt mot tilsvarende utvikling i USA ikke har vært lavere på mellom 20 og 30 år. Det vil si at den såkalte børsrabatten opp mot det amerikanske aksjemarkedet nå er uvanlig stor som følge av seneste års mindreavkastning i vekstmarkedene, pekte Sættem videre på. 

Tilsvarende betraktninger kom nylig den britiske forretningsbanken Standard Chartered Bank også med, gjengitt i Financial Times

– Vekstpessimismen som nå preger fremvoksende økonomier mener vi er overdrevne, og aksjer i disse regionene tror vi nå fremstår som attraktive investeringer, heter det blant annet. 

Som Kapital tidligere har referert til, mener JPMorgan at aksjemarkedene allerede har gått mye, og de forventer således ikke mer enn maksimalt seks prosent avkastning i utvalgte markeder de neste ti til 15 årene – derimot er den amerikanske investeringsbanken særlig optimistisk til fremvoksende markeder. 

Også hos norske Griff Kapital har man stor tro på vekstmarkedene, ettersom aksjer i disse regionene har steget langt mindre enn de vestlige børsene.

Vekstpessimismen som nå preger fremvoksende økonomier mener vi er overdrevne, og aksjer i disse regionene tror vi nå fremstår som attraktive investeringer.
Standard Chartered Bank

Dollaren – viktig! 

Dollarkursen er viktig for hvorvidt mer eller mindre kapital strømmer inn mot fremvoksende markeder – og dermed hvordan aksjemarkedene her vil utvikle seg. Internasjonale fond som investerer i slike regioner, har typisk dollar som hovedvaluta. Dette må veksles om til lokal valuta når man tar posisjoner i de mer sofistikerte aksjemarkedene, enten de er lokalisert i Kina, Russland, India eller Brasil. Men når dollarinvestorer skal regne hjem sine poster, vil de hele tiden forvitres i takt med en stadig dollarappresiering. 

Dersom nevnte investorgruppe forventer en tøffere renteretorikk fra den amerikanske sentralbanken i tiden som kommer, vil også dollaren kunne gå videre på de økte renteforventningene – og dermed hemme en dollarbasert kapitalstrøm inn i de fremvoksende markedene. Dette vil du også som norsk investor lide under, i den forstand at ivrige dollarkjøpere ikke vil gå inn med full tyngde i nevnte markeder – således hemmende for aksjekursene her.  

Nøkkelmann: En mild renteretorikk fra USAs sentralbanksjef, Jerome Powell, vil i sin tur kunne stimulere kapitalinngangen til fremvoksende markeder. Foto: Susan Walsh/NTB

Referanseindeksen MSCI Emerging Markets Index er som nevnt regnet i dollar, og dets negative utvikling i år henger altså klart sammen med dollarstyrkingen – og er ikke bare forankret i svake lokale børsmarkeder.  

Dessuten: Stigende amerikanske renter løfter etter alle solemerker dollaren videre. Dette kan hemme etterspørselen etter flere viktige råvarer, fordi de er dollarnotert. I fremvoksende økonomier er det mange råvarebaserte selskaper som er børsnotert, disse vil med stor sannsynlighet oppleve press på sine topplinjer i takt med en ny dollaroppgang – noe som i sin tur er begrensende for deres respektive aksjekurser.   

Fortatt flere skjær i sjøen 

– Hvis man ikke klarer å få stagget inflasjonstrykket man nå ser globalt, er det ikke utenkelig at man kan stå foran en ny finanskrise, skrev den russiske sentralbanken i sin siste pengepolitiske rapport. Banken er særlig bekymret for at den amerikanske sentralbanken vil se seg nødt til å øke renten raskt for å stagge landets høye inflasjonstakt – dette vil i sin tur kunne gi store finansielle forstyrrelser globalt, ettersom gjeldsnivået både i privat og offentlig sektor verden over har est ut under pandemien. I et scenario der rentene også ellers i verden kommer opp, nettopp for å bremse inflasjonsspøkelset, vil den økonomiske globale veksttakten, regnet årlig, raskt kunne komme ned til beskjedne 1,1 prosent, der særlig fremvoksende økonomier vil være utsatt for økonomiske tilbakeslag gitt deres høye utenlandsgjeld. 

– Konsekvensene av raskt økte renter vil bety signifikant økte risikopremier, landene med høy gjeld vil få problemer med å innfri sine forpliktelser, og en ny global finanskrise vil kunne spille seg ut i førstekvartal i 2023 – det i en størrelsesorden slik man så under 2008-krisen, heter det nå fra russisk hold.

Samtidig vil utsikter til betydelig høyere innenlandske matvarepriser sannsynligvis kunne sende den årlige inflasjonstakten i Brasil ytterligere opp, som nå ligger på rundt åtte prosent. Dette, kombinert med en allerede høy ledighetsrate, kan gi store økonomiske utfordringer for stadig flere brasilianske husholdninger. 

Den makroøkonomiske sårbarheten er altså særlig stor i fremvoksende økonomier, målt mot vestlige økonomier. Dette til tross – investorer vet at vestlige børsmarkeder er priset på rekordnivåer, men et tegn på at villigheten likevel er økende med tanke på å investere i hele bredden av fremvoksende økonomier, kan man lese gjennom den indiske hovedindeksen Nifty 50, som siden årsskiftet er opp med nær 30 prosent. Også i det unoterte markedet i India rapporteres det nå om en massiv kapitalinngang fra utlandet – i sum signaler om at også andre fremvoksende markeder kan gå bedre tider i møte.