Dette er børsekspertenes aksjeråd
Klarer Oslo Børs å løfte seg videre, og hva utgjør de største truslene for en videre opptur? Dette bare noen av spørsmålene flere av landets fremste børseksperter svarer på i Kapital.
Foto: Magnus Skjølberg
På Oslo Børs strutter investorselvtilliten, til tross for dager der enkeltaksjer suser ned med over ti prosent. – Grådigheten tar dette videre, uttalte meglersjef Gaute Eie i ABG Sundal Collier til Finansavisen tidligere i år i forbindelse med sine børsspådommer for førstekvartal. Så langt har han hatt rett. For til tross for lange amerikanske renter som stikker til værs, i mange tilfeller heftige prisingsmultipler samt en verdensøkonomi som er under press i lys av de mange virusmutasjonene – stikker altså børsene mot stadig nye rekorder.
Samtidig vil interessen for grønne aksjer nær sagt ingen ende ta. Hos Nordnet ble det for eksempel i februar nettokjøpt aksjer for halvannen milliard kroner, og øverst på interesselisten ligger nettopp en rekke grønne aksjer, som Aker Horizons.
Men med en hovedindeks på rekordnivåer – hva representerer så de største farene for at Oslo Børs kan falle tilbake på bred basis? Og selv om det er rekordkurser på rekke og rad – er det likevel sektorer og enkeltselskaper som har mer å gå på?
Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea Investment Management, forvalter Espen Furnes i Delphi Fondene, aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets og privatinvestor Harald Espedal gir her sine synspunkter rundt disse helt sentrale spørsmålene.
Heftige forventninger
Robert Næss mener det særlig er to faktorer som er spesielt viktige for å vurdere utviklingen fremover, nemlig opp mot inntjeningsutvikling og verdsettelse.
– Når jeg legger sammen analytikerestimatene på selskapene, kommer jeg frem til en forventet inntjeningsvekst på drøye 60 prosent i år. Det er svært mye. De tallene tilsier at alle selskapene lykkes med alt de ønsker, og det skjer neppe. På den annen side ser jeg at inntjeningsestimatene globalt er opp med vel 30 prosent. I tillegg stiger de jevnt fra uke til uke. Det tyder på at 2021 blir et godt inntjeningsår, sier den erfarne forvalteren til Kapital.
Robert Næss, investeringsdirektør Nordea Investment Management. Foto: Iván Kverme
Når jeg legger sammen analytikerestimatene på selskapene, kommer jeg frem til en forventet inntjeningsvekst på drøye 60 prosent i år. Det er svært mye.Robert Næss, Nordea Investment Management
Hva så med verdsettelsen? Den er krevende, mener Nordea-forvalteren:
– Selv om vi legger til grunn den formidable inntjeningsveksten på 60 prosent, så handles Oslo Børs på 20 ganger estimert inntjening i år. Med en sånn prising får vi en earningsyield på fem prosent – for hvis du kjøper en aksje som koster 100 kroner der inntjeningen er på fem kroner, så vil jo P/E være 20, og earningsyield vil da være fem, altså inntjeningen delt på aksjekursen, som er fem prosent, sier Næss.
Han tilføyer:
– Vi liker jo aller helst at aksjer har en risikopremie på fem prosent, og nå ser vi at risikofri rente må være null i all tid fremover for at regnestykket skal gå opp. Vi kan legge til grunn at inntjeningen vokser med prisstigningen, og da er det en realrente på null som vi trenger på lang sikt. Det vil nok neppe skje.
– Men dyre aksjer kan bli dyrere, så at børsen er høy er ikke ensbetydende med svak avkastning fremover. Derfor kan en krevende verdsettelse medføre at børsen faller på nyheter som er litt skuffende, understreker Næss.
Resultatsesongen? Energi leder positivt an
Resultatsesongen viser at selskapene samlet sett har levert bedre enn ventet.
– Da ser jeg ikke på hva inntjeningen ble sammenlignet med de nedjusterte forventningene, men sammenlignet med forventningene som var der i begynnelsen av året. 2021-estimatene har kommet opp med tre prosentpoeng. Innen energi har det vært riktig gode tall, og her har Equinor , Aker BP , DNO sammen med TGS-Nopec og PGS bidratt mest positivt. Av industriselskapene har Yara og Norsk Hydro også sett en betydelig oppjustering av estimatene. Bankene har ellers gjort det greit. Her er estimatene kommet opp med ett prosentpoeng, opplyser Nordea-forvalteren.
Sjømat- og konsumsektoren har derimot skuffet.
– Ja, innen sjømatsektoren har inntjeningsestimatene kommet ned med hele 15 prosentpoeng, og Mowi har bidratt mest negativt i kroner, mens Grieg Seafoods 2021-estimater har kommet ned med hele 41 prosent. Telenor har også skuffet og her har estimatene for inneværende år falt med syv prosent i løpet av den første halvannen måneden.
På spørsmål om det er noen sektorer og enkeltselskaper som kan ha mer å gå på i tiden som kommer, eller andre som har gjort sitt i denne omgang, svarer Næss følgende:
– Tja, jeg har tradisjonelt hatt lite i sjømat, og utviklingen i år med skuffelser opp mot inntjening kombinert med god kursoppgang i februar gjør sektoren enda mindre interessant. Innen konsum er det endel aksjer som ser mer attraktive ut, mener jeg. Fjordkraft har fått tyn av Forbrukerrådet. Selv om Fjordkraft leverte en avkastning på hele 40 prosent på egenkapitalen i fjor, så utgjør resultatet kun 2,5 prosent av kundenes strømregning. I årene fremover tror vi at en nordisk ekspansjon vil bidra til fortsatt god inntjeningsvekst. Andre konsumselskaper som Europris og KID virker også attraktive.
På kort sikt mener Næss det er vanskelig å spå retningen på Oslo Børs.
– Vi har sett en uvanlig stor optimisme i deler av aksjemarkedet. Det kommer rekordmange selskaper på børs der de fleste er ferske med en interessant idé, men som er langt unna klingende mynt i kassen. Dersom en regner på verdsettelsen av selskapene på Euronext Growth, finner jeg en P/E på godt over 500. Når jeg går igjennom alle de vel 300 børsene jeg finner rundt omkring i verden, så er det bare én oppstartsbørs i Japan som kan matche en tilsvarende multippel. Det å kjøpe et bredt utvalg av disse aksjene kan sammenlignes med å råkjøre i 200 km/t på norske veier. Det er sikkert gøy i starten og du kommer raskt frem, men på sikt ender det nok ikke bra, mener investeringsdirektøren og tilføyer:
Det å kjøpe et bredt utvalg av disse aksjene kan sammenlignes med å råkjøre i 200 km/t på norske veier.Robert Næss, Nordea Investment Management
– Det finnes fortsatt mange selskaper på Oslo Børs med fornuftig verdsettelse, så mitt råd er å fokusere på den delen av markedet, og i så fall tror jeg avkastningen kan være grei fremover.
Misliker stigende renter
Lange amerikanske renter, som også norske investorer følger tett med på, har på forholdsvis kort tid kommet kraftig opp og noteres i skrivende stund i spennet mellom 1,5 og 1,6 prosent. Oppgangen kan i første rekke tilskrives stigende inflasjonsforventninger i en verden preget av heftig økning på en rekke råvarer, som olje. Rentebevegelsene uroer Espen Furnes, forvalter i Delphi Fondene.
– Den største utfordringen for aksjer nå er kombinasjonen av en relativt høy verdsettelse av aksjer kombinert med et økende rentenivå. Det siste året har aksjemarkedet uten tvil blitt drevet av rentepenger på jakt etter avkastning, så sensitiviteten mot rentenivået er nok større nå enn det har vært på lenge. Når all den massive pengetrykkingen i verden skal bremses opp, og rentenivåene skal forsøkes bli normalisert, vil dette trolig ramme aksjer, sier Furnes, og legger til:
Den største utfordringen for aksjer nå er kombinasjonen av en relativt høy verdsettelse av aksjer kombinert med et økende rentenivå.Espen Furnes, Delphi Fondene.
– Likevel tror jeg ikke nødvendigvis dette vil trigge et stort børsfall, men det vil heller føre til at den pågående rotasjonen ut av høyt prisede vekstaksjer og inn i lavere prisede aksjer vil fortsette.
Noen sektorer har mer å gå på, mener Furnes, til tross for en hovedindeks som synes å ha etablert seg godt over tusen poeng, et nivå de aller fleste aksjestrateger for bare få år siden mente ville være et urealistisk indeksnivå.
– Vi har fortsatt tro på typiske post-covid-aksjer, som for eksempel lakseaksjene. Etter hvert som verden åpner opp igjen utover i 2021, vil etterspørselen etter laks fra hotell og restauranter komme tilbake og bidra til bedre balanse i laksemarkedet. Dette vil presse laksepris oppover, og inntjeningen vil normaliseres. Også bankaksjene har trolig mer å gå på, primært fordi et høyere rentenivå vil øke bankenes rentemarginer.
Forvalter Espen Furnes, Delphi Fondene. Foto: Eivind Yggeseth
Bankaksjene har trolig mer å gå på, primært fordi et høyere rentenivå vil øke bankenes rentemarginer.Espen Furnes, Delphi Fondene
Delphi-forvalteren tror luften kan være i ferd med å gå litt ut av flere av de høyt prisede fornybaraksjene.
– Ja, for her har det nok skjedd litt for mye på litt for kort tid, og selskapene og nyhetsstrømmen vil nok slite med å holde følge med de høye forventningene. Når det er sagt, ser vi likevel gode muligheter for mange av disse selskapene, men tror at ubalansene som nå har oppstått mellom aksjekurs og underliggende utvikling trolig har blitt for store i denne omgang.
– I sum ser jeg for meg en flatere utvikling for Oslo Børs fremover, men med noe mer volatilitet enn det vi har sett tidligere, sier han.
Frykter vaksinetreghet
Renteutviklingen og den trege vaksineutrullingen bekymrer Paul Harper, aksjestrateg i DNB Markets.
– En inflasjonsdrevet oppgang i rentene er kanskje den største faren for Oslo Børs. Høy prising i markedet er betinget av at rentene er lave. Hvis renten stiger på grunn av høyere vekstforventninger, så tåler markedet noe mer. Samtidig har vaksineutrullingen vært noe tregere enn man kunne håpe på både i Norge og EU. Dette øker risikoen for at nye mutasjoner av Covid-19 kan utsette gjenåpningen av økonomien, sier Harper.
Han tror samtidig investorene gjør lurt i å ha et blikk opp mot energi- og råvaresektoren på Oslo Børs i tiden som kommer.
- Ja, energi og råvarer er de to sektorene som har størst oppjustering i estimatene så langt i år. Med sterk vekst i økonomien i år tror vi oppgangen i olje- og råvarepriser kan fortsette og at disse sektorene kan gjøre det bedre enn den brede indeksen. Defensive aksjer med høye multipler er derimot utsatt hvis rentene øker, mener Harper.
Paul Harper, aksjestrateg DNB Markets. Foto: Stig B. Fiksdal
Med sterk vekst i økonomien i år tror vi oppgangen i olje- og råvarepriser kan fortsette og at disse sektorene kan gjøre det bedre enn den brede indeksen.Paul Harper, aksjestrateg DNB Markets
Han mener det ligger an til et volatilt børsår med moderat positiv avkastning.
– Vi er mer optimistiske for første halvdel av året fordi vekstforventningene, med drahjelp av en ny stimulanspakke i USA samt bedring i smittetallene, fremdeles blir oppjustert. Andre halvdel vil i større grad kunne bli utfordrende fordi inflasjonen da kan bli mer synlig i makrotallene samtidig som ytterligere oppjusteringer av vekstforventningene vil være mer begrenset.
Negative likviditetseffekter av grønne børssmeller
Mens særlig en stigende oljepris gir god støtte til et bredt utvalg energirelaterte aksjer på Oslo Børs, dundrer altså en rekke såkalte grønne aksjer hardt ned i kurs – selskaper som typisk er å finne på Euronext Growth. Markedsplassen har vokst kraftig etter at en rekke nye selskaper har benyttet et euforisk førstehåndsmarked. Antallet selskaper har økt fra 26 til 83 på litt over et år, mens markedsverdien har steget fra drøyt 20 milliarder kroner til over 260 milliarder. At flere av dem har kommet voldsomt ned i kurs på ganske så kort tid kan skape forstyrrelser i andre deler av markedet, frykter privatinvestor Harald Espedal.
– Ja, en av de største farene for at Oslo Børs kan falle tilbake på bred basis mener jeg kan knyttes til kraftige kursfall, endog boblesprekk, i grønne aksjer, som i sin tur gir negative likviditetseffekter for aksjemarkedet generelt, sier den tidligere toppsjefen i Skagen Fondene til Kapital. Han har truffet godt med sine posisjoner i blant annet DNO og i ABG Sundal Collier som siden årsskiftet har gått langt bedre enn markedet ellers.
I likhet med både Næss, Furnes og Harper mener også Espedal at renteutviklingen blir en sentral driver for børsene i tiden som kommer.
En av de største farene for at Oslo Børs kan falle tilbake på bred basis mener jeg kan knyttes til kraftige kursfall, endog boblesprekk, i grønne aksjer.Privatinvestor Harald Espedal
– Lave renter er en bunnplanke og support for aksjemarkedet, understreker han.
Harald Espedal, privatinvestor. Foto: Carina Johansen/NTB
Lave renter er en bunnplanke og support for aksjemarkedet.Harald Espedal, privatinvestor