Gjestekommentar: Nadia Martin Wiggen, partner og oljeanalytiker i Pareto Securities
Kina blir uten tvil den viktigste faktoren i oljemarkedet i år. Vi tror landets oljeetterspørsel kommer til å øke med hele 1,5 millioner fat om dagen, sammenlignet med fjoråret. Aldri tidligere har man sett tilsvarende kinesisk etterspørselsvekst, og dette til tross for relativt svak vekst i brutto nasjonalprodukt. Potensielt kan veksten komme opp i hele to millioner fat pr. dag, men dette forutsetter at flytrafikken kommer tilbake til nivået vi så før covid-19 og betydelige ringvirkninger til andre asiatiske økonomier.
Sannsynligvis kommer etterspørselen fra kinesiske sluttbrukere til å stige jevnt. Samtidig er Kina verdens største importør av olje og energi, og landet er nødt til å posisjonere seg for full åpning allerede nå. Derfor tror vi prisene vil stige langt raskere enn etterspørselsveksten, og vi tror markedet vil bli spesielt stramt i inneværende halvår. Investorer bør posisjonere seg allerede nå.
President Xi i Kina skrotet landets nullpolitikk knyttet til covid-19 på tampen av fjoråret. Omtrent samtidig gjorde Kina regulatoriske endringer som vil støtte oljeprisen, primært at landets importkvoter for råolje og eksportkvoter for raffinerte produkter ble økt. Landet kom for alvor tilbake i oljemarkedet i den andre uken av januar, og kjøpte olje fra Russland, Brasil, Norge og USA. Vi forventer at Kina vil være svært aktive i oljemarkedet helt frem til sommeren.
Russisk spørsmålstegn
På tilbudssiden i oljemarkedet har vi sett økende produksjon i USA, men Canada, Brasil og Norge klarer neppe å opprettholde veksten fra i fjor. OPEC+ kommer antagelig ikke til å spille en reell rolle før i juni. Da avholdes neste OPEC+-møte. Ting kan imidlertid endre seg dersom markedet ikke håndterer den store veksten i etterspørsel fra Kina. I så fall vil Saudi-Arabia stå klare til å øke produksjonen med 500.000 fat om dagen, og det kan skje raskt.
Russland er selvfølgelig et stort spørsmålstegn. Konsensus er at Russlands produksjon vil falle 800.000 fat om dagen i inneværende kvartal, sammenlignet med fjorårets siste kvartal. Et såpass stort produksjonsfall harmonerer imidlertid dårlig med våre estimater og for så vidt også med det vi har sett av eksportaktivitet fra Russland så langt i år. Det ser faktisk ut til at Russland har klart å øke sin eksport, men det er for tidlig å trekke noen konklusjon, bl.a. fordi sanksjonene som dekker raffinerte produkter ennå ikke har trådt i kraft. Mye avhenger av i hvilken grad shippingindustrien blir rammet av sanksjonene. Dermed representerer Russland en oppside i våre estimater.
Tre risikoer
I år er det tre ytterligere risikoer i oljemarkedet vi mener kan bli viktige. For det første, og da som en oppsiderisiko, det er en betydelig fare for at OPEC+ ikke har stor nok ledig produksjonskapasitet til å dekke den voldsomme etterspørselsveksten fra Kina. I oljebransjen er det mange diskusjoner om hvor mye ledig kapasitet OPEC+ faktisk har. Våre analyser indikerer at vi var nede i 1,1 millioner fat om dagen i september i fjor, mens andre estimater ligger langt høyere på 2–3,5 millioner fat om dagen. Noen, bl.a. råvaregiganten Trafigura, ligger lavere enn oss med 600.000 fat om dagen. Dersom Trafiguras estimat slår til, vil vi de neste par årene se priser langt over våre estimater, da amerikanske skiferoljeprodusenter ikke vil være i stand til å dekke den økende etterspørselen.
Det er også nedsiderisiko i oljeprisen. For det første kan en global resesjon legge betydelig press på etterspørselen etter olje, og dette vil i så fall presse prisene. Selv om inflasjonen i USA begynner å komme under kontroll, har en rekke sentralbanker fortsatt en haukeaktig tilnærming til inflasjon. Vi tror åpningen i Kina vil bedre problemene tilknyttet de globale forsyningskjedene, noe som igjen har bidratt til inflasjonen. Samtidig er det en fare for at åpningen i Kina ikke går etter planen, og i verste fall risikerer vi kortsiktig høye energipriser kombinert med kinesiske fabrikker som ikke åpner. Resultatet vil i så fall bli at vi i andre halvår i år får for mye olje på markedet.
Den siste nedsiderisikoen gjelder USAs strategiske oljereserver. Selv om reservene er på det laveste nivået siden 1980-tallet, så er det en reell risiko for at de reduseres ytterligere. Når det er sagt, tror vi faren for ytterligere lagerreduksjoner er begrenset, ettersom det er valg til neste år.
Fortsatt muligheter
Oljeindustrien er inne i en langvarig oppgangsperiode, noe som er helt nødvendig for at det skal produseres tilstrekkelig olje på mellomlang sikt. Skiferoljen i USA kommer fortsatt til å spille en viktig rolle de neste par årene, og OPEC+ kommer fortsatt til å opptre disiplinert, slik at det investeres i økt produksjonskapasitet det neste tiåret.
Avslutningsvis mener vi russisk produksjon vil falle drastisk på mellomlang sikt, ikke minst fordi vestlige olje- og oljeserviceselskaper har forlatt landet. Dette gir betydelige muligheter for produksjon og leting i nøkkelmarkeder som Guyana, Brasil og kanskje Norge.
Våre oljeprisestimater er 100 dollar fatet for 2023 – over 100 dollar fatet i første halvår, 100 dollar fatet for 2024 og 70 dollar fatet på lang sikt.
