Regelen er omtrent like nærliggende som at uttak av bankinnskudd ikke er skattepliktig. Men den er praktisk viktig, og den kan brukes til tilpasninger. Da skatt på aksjeutbytte ble innført i 2006, var det mange som tok ut aksjeutbytte mens det fortsatt var skattefritt og skjøt det inn igjen som aksjeinnskudd, som så kunne tas ut skattefritt i de følgende årene i form av tilbakebetaling av innbetalt kapital. Helt skattefritt er det riktignok strengt tatt ikke, for aksjens inngangsverdi (kostpris) skal reduseres med den tilbakebetalte kapitalen. Dette innebærer at en skattepliktig gevinst ved salg av aksjen blir tilsvarende høyere (eller tap tilsvarende lavere).
Problemstillingen er mest aktuell der aksjonæren er en person. For hvor aksjonæren er et selskap, er aksjeutbytte uansett som regel skattefritt etter fritaksmetoden (med unntak av tre prosent).
Komplisert
Regelen er blitt forstått slik at den knytter seg til innbetalt kapital på den enkelte aksjen, og at det den første aksjonæren skjøt inn – ved stiftelsen av selskapet eller ved senere kapitalutvidelser – er det beløpet som kan tas ut skattefritt, også etter at aksjen er blitt overdratt til andre. Hvor selskapet har vært igjennom kapitalutvidelser, kapitalnedsettelser, fusjoner og/eller fisjoner og aksjen kanskje kan ha blitt omsatt flere ganger, kan det bli svært komplisert – i praksis ofte umulig – å finne ut hva gjenstående innbetalt kapital på den enkelte aksjen er.
I den senere tid har det vist seg at regelen kan anvendes til uønsket skatteplanlegging. Sett at innbetalt kapital på aksjene i et selskap er 100, men at selskapet har tapt det meste av sine verdier, slik at aksjene kan kjøpes billig. En person kan være tjent med å kjøpe aksjene og så tilføre selskapet inntektsskapende aktivitet. Denne inntekten kan personen så ta ut av selskapet uten utbyttebeskatning innenfor rammen av de 100 som utgjør innbetalt kapital i selskapet.
All utbetaling skattepliktig?
Disse reglene foreslår Skatteutvalget endret vesentlig. Utvalget reiser først spørsmålet om kanskje alle utbetalinger fra selskapet bør gjøres skattepliktige som aksjeutbytte, altså også hvor det dreier seg om tilbakebetaling av innbetalt kapital. En slik endring ville innebære at inngangsverdien på aksjene ikke skal reduseres, slik at det strengt tatt “bare” er spørsmål om tidspunktet for skattlegging. Men det kan gå lang tid før aksjene selges, og utvalget forkaster derfor denne løsningen fordi den vil gjøre innskudd av egenkapital mindre fleksibelt.
Selskapets forhold avgjørende
Utvalget går altså inn for å beholde regelen, men foreslår vesentlige endringer, som vil gjøre den lettere å praktisere og vil motvirke uønsket skatteplanlegging.
Forslaget består i to hovedgrep. For det første foreslås at fastleggelsen av hva som er innbetalt kapital på aksjene, skal avgjøres på selskapsnivå og altså ikke på aksjonærnivå for den enkelte aksje. Innbetalt kapital på den enkelte aksjen i selskapet blir da aksjens forholdsmessige andel av innbetalt kapital hos selskapet. Dette vil være en vesentlig forenkling. Men det innebærer en ganske vesentlig endring. I dag kan aksjer ha svært ulik innbetalt kapital, typisk når de er tegnet på forskjellige tidspunkter. Sett at person A tegner aksjer til 100 ved stiftelsen av selskapet som eneaksjonær. Selskapet går godt, og når selskapets verdier er 500, skal person B komme inn som aksjonær og eie 50 prosent av selskapet. Person B må da betale inn 100 i aksjekapital og 400 i overkurs. Slik overkurs er også innbetalt kapital som kan tas ut uten utbyttebeskatning. Etter gjeldende regler er innbetalt kapital på As aksje fortsatt 100, mens innbetalt kapital på Bs aksje er 500. Etter forslaget er samlet innbetalt kapital i selskapet 600 (100 fra A, 500 fra B), og hver av aksjene får en innbetalt kapital på 300.
Endringen vil ofte være fordelaktig for skatteyter, fordi man får utnyttet innbetalt kapital bedre ved kapitalnedsettelse. Sett i eksemplet at kapitalen nedsettes med 400, slik at A og B skal motta 200 hver. Dette er helt ut skattefritt for B som tilbakebetaling av innbetalt kapital, men for A er bare 100 tilbakebetaling og de øvrige 100 altså skattepliktig utbytte. Etter forslaget vil det være tilbakebetaling av innbetalt kapital fullt ut for begge. Dagens regler kan ofte slå urimelig ut for skatteyterne, som ofte ikke tenker på at aksjer – også de som eies av samme aksjonær – kan ha ulik innbetalt kapital knyttet til seg. En kapitalnedsettelse som beløpsmessig ligger innenfor samlet innbetalt kapital, kan likevel utløse utbytteskatt fordi innbetalt kapital er ujevnt fordelt på aksjene. Forslaget avhjelper altså dette.
Hvor det foreligger både innbetalt kapital og opptjent kapital, er det hovedregelen i gjeldende rett at den enkelte aksjonæren kan velge om utbetalingen skal anses som tilbakebetaling av innbetalt kapital eller utbetaling av opptjent kapital, som i så fall er skattepliktig som aksjeutbytte. Utvalget foreslår denne valgretten videreført, men at valget må foretas av selskapet med bindende virkning for alle aksjonærene.
Inngangsverdi som “tak”
Den andre endringen gjelder hvor stort beløp den enkelte aksjonær kan ta ut som skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital. Etter gjeldende rett kan, som nevnt, en aksjonær som har kjøpt aksjen, ta ut det beløpet som første aksjonær i sin tid skjøt inn, uansett hva den senere aksjonæren har kjøpt aksjen for. Forslaget går ut på at skattefri tilbakebetaling er begrenset til aksjonærens inngangsverdi på aksjen, det vil typisk si det han har kjøpt den for. Om første aksjonær betalte inn 100 som aksjeinnskudd, men en senere aksjonær har kjøpt aksjen for 80, kan altså denne aksjonæren etter forslaget bare ta ut 80 som skattefri tilbakebetaling av innbetalt kapital. Utvalget henviser til at dette er i god overensstemmelse med et hovedprinsipp om at skatteyters egne skatteposisjoner (her skatteyterens kostpris på aksjene) skal legges til grunn ved skattleggingen.
