Håndtering av offentliggjøringsforordningen

Europas investeringer skal bli mer bærekraftige, og fondene skal klassifiseres, derfor har EU vedtatt SFDR (Sustainable Finance Disclosure Regulation) eller offentliggjøringsforordningen. Anna Strömberg, bærekraftsansvarlig og fondsforvalter i Carnegie Fonder, og David Östman, bærekraftsanalytiker i Carnegie Fonder, forklarer begrepene.

Anna Strömberg, bærekraftsansvarlig og fondsforvalter i Carnegie Fonder Foto: Carnegie Fonder
Gjestekommentar

CFO

Techstep ASA • Oslo

Bærekraftige investeringer er et ekstremt populært og mangfoldig begrep. De mange tolkningene gjør det vanskelig for kundene å navigere mellom tradisjonelle fond som unngår kontroversielle produkter, fossilfrie fond, impact-fond og så videre.

I Sverige har det skjedd en harmonisering av rapportering og markedsføring i bransjen. Denne harmoniseringen tar nå et ytterligere skritt på europeisk nivå når Europakommisjonen vedtar SFDR, som er en del av EUs “bærekraftspakke” for aktører på finansmarkedet. Det overordnede målet med SFDR er delvis å motvirke såkalt greenwashing, men først og fremst å kanalisere kapitalstrømmene inn i bærekraftige investeringer. Direktivet trekker noen nye grenser som  finansnæringen må forholde seg til fremover.

David Östman, bærekraftsanalytiker i Carnegie Fonder Foto: Carnegie Fonder

Fondsklassifisering

Første trinn innebærer en klassifisering av fondet i henhold til enten artikkel 6, 8 eller 9.

Artikkel 6 – integrering av bærekraftsrisiko

Fondsforvalteren må ta et veivalg og bestemme hvorvidt det skal gis informasjon om hvordan bærekraftsrisikoen integreres og forventes å påvirke fondets avkastning. Hvis man bestemmer seg for å vente til senere, må man forklare hvorfor. Denne kategorien kalles også “grå”.

Artikkel 8 – fremme av miljømessige eller sosiale karakteristikker

Dette er en bred kategori, og man har diskutert frem og tilbake hva som menes med å fremme bærekraftige karakteristikker. For øyeblikket finnes det heller ingen terskler for hvor stor andel av investeringene i et fond som må anses å “fremme” disse karakteristikkene. Pr. i dag er praksis i det svenske markedet at man i fondene har strategier for å velge ut, velge bort og påvirke selskapene man investerer i – som man deretter bruker til å fremme disse karakteristikkene i investeringene sine. Denne kategorien kalles også noen ganger for “lysegrønn”.

Artikkel 9 – bærekraftig investering som mål

Hva som skal tolkes som å ha bærekraftig investering som mål, og i så fall hvilke grenseverdier som gjelder, er etter vår mening vanskelig å finne ut av basert på den informasjonen som for tiden er tilgjengelig. Det vil sannsynligvis komme krav om at en minsteandel av fondet må oppfylle kravene i EU-taksonomien eller ha impact-strategier som er målbare på andre måter. Denne kategorien kalles noen ganger for “mørkegrønn”.

Viktigste negative konsekvenser for bærekraftig utvikling

Et annet sentralt begrep er viktigste negative konsekvenser, eller principal adverse impacts på engelsk. Kravet i SFDR er at fondsselskapet skal rapportere på nettstedet sitt om hvorvidt det tar hensyn til investeringsbeslutningenes viktigste negative konsekvenser for bærekraftsfaktorer. Forslaget som ble offentliggjort av EU-kommisjonen i februar 2021, inkluderte utkast til tekniske standarder der disse var tilgjengelige. Man bør imidlertid ta i betraktning at disse ennå ikke er vedtatt og kan bli endret.

EUs taksonomi og offentliggjøringsforordning

Den såkalte taksonomiforordningen, eller EUs taksonomi, er litt forenklet en definisjon av “grønn” virksomhet hos selskaper. Der SFDR har en bredere tilnærming til det som kalles bærekraftig investering, blant annet med hensyn til foreslåtte indikatorer på negative konsekvenser, retter taksonomien pr. i dag utelukkende søkelyset mot miljøet. Det pågår imidlertid et arbeid for også å inkludere sosiale faktorer, og man diskuterer en “brun” taksonomi for miljøskadelige aktiviteter. Det meste tyder på at når vi som fondsselskap skal rapportere i henhold til SFDR, vil vi måtte bruke taksonomi som et rammeverk for å klassifisere hva som er bærekraftige investeringer, selv om det i teorien (slik det ser ut nå), er mulig å bruke en bredere definisjon.