Markeder i limbo

Gass var råvaren ingen ville høre om. Så kom den russiske invasjonen av Ukraina. Plutselig ble gass hele Europas bekymring. Det gikk ikke fullt så galt som fryktet.

Junikontrakten på den nederlandske gasshuben TTF har falt rundt 90 prosent fra toppen i august i fjor. Det dramatiske fallet skyldes i stor grad laber asiatisk etterspørsel etter LNG, hvilket har gjort det mulig for EU å hamstre LNG og bygge rekordhøye gasslagre. I dag er EUs lagre 68 prosent fulle. Det internasjonale energibyrået (IEA) estimerte nylig at selv om fyllingstakten halveres sammenlignet med i fjor, vil man fortsatt klare 90 prosent fyllingsnivå når “heating season” starter i oktober.

Det høye fyllingsnivået har lagt betydelig press på de korte kontraktene, som i skrivende stund ligger på rundt 25 euro pr. megawatt-time. Kontraktene for kommende vinter og neste års sommer prises imidlertid til drøyt 40 euro pr. megawatt-time. Langt ned fra toppen, men fortsatt høy prising i et historisk perspektiv.

EU gjennom energikrisen

Årene før invasjonen av Ukraina ble størstedelen av Russlands gasseksport til EU sendt via Belarus, Nordstream 1 og Ukraina. I 2020 halverte imidlertid Russland gasseksporten via Ukraina. Trolig var dette først og fremst et forsøk på å presse igjennom Nord Stream 2, men samtidig la dette press på gassprisen i Europa, og Russland slapp også å betale transittutgifter til Ukraina.

For EUs del skjedde eksportreduksjonen på et ubeleilig tidspunkt, for strømproduksjonen fra EUs vindparker var meget svak i 2021. Resultatet ble økt gassforbruk, lave gasslagre og høye strømpriser, og EU var allerede nær en energikrise da Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022.

Grafikk: ENTSOG, www.entsog.eu

Gjennom 2022 reduserte Russland gradvis eksporten av gass til EU, og mekanismen som utløste dette var i stor grad Gazproms krav om oppgjør i rubler, hvilket kun noen få aktører turte gå med på. Senere ble både Nord Stream 1 og Nordstream 2 utsatt for sabotasje, og de siste månedene har Russland kun eksportert rørgass til EU via Ukraina og Tyrkia.

Et kraftig oppsving i importen av LNG var ikke nok til å kompensere for det kraftige fallet i russisk gassimport, og samtidig hadde Électricité de France (EDF) tekniske problemer med en rekke kjernekraftverk; på det meste var halvparten av dem stengt. Dermed skjedde det uunngåelige – gasskrisen ble også en strømkrise – og 2023-kontrakten for strøm i både Frankrike og Tyskland nådde i august astronomiske 1000 euro pr. megawatt-time, altså 1 euro per kilowatt-time. Omtrent samtidig kostet 1 megawatt-time på TTF rundt 340 euro, tilsvarende 600 dollar fatet målt i oljeekvivalenter.

I etterkant har mye gått EUs vei: Flere medlemsland har økt importkapasiteten av LNG, vinteren var mild slik at man har unngått store lagertrekk, og mye LNG som opprinnelig skulle til Kina, har blitt omdirigert til EU grunnet kinesiske coronanedstengninger. Men hva skjer når Kina gjenåpner?

Markedet undervurderer Kina

Analytiker Ole R. Hvalbye i SEB forventer sterkere gasspriser fremover, spesielt mot slutten av året. Han tror Kina blir den viktigste katalysatoren.

Kina som katalysator: Ole R. Hvalbye, analytiker i SEB, mener gassprisene skal betydelig opp mot slutten av året. Han mener gjenåpningen av Kina er katalysatoren som vil løfte prisene. Foto: Ivan Kverme

Vi ser stadig flere tegn til at Kina nå åpner opp, ikke minst indikerer data fra fly- og skipstrafikken dette. Gjenåpningen av industrien henger imidlertid lenger bak, da det naturligvis krever mer forutsigbarhet for å få verdens fabrikk tilbake i full maskin. Men når fullskala gjenåpning kommer, skal Kina igjen ha sin store del av de globale LNG-volumene, sier Hvalbye.

– De siste månedene har vi registrert at Kina i stor grad har favorisert kull fremfor gass, og prisen har vært hovedårsaken. Nå som landet gjenåpner og globale gasspriser har mer enn halvert seg siden starten av 2023, forventer vi en vridning mot gass, både fra industri og kraftproduksjon. Vi tror myndighetene på lengre sikt igjen vil prioritere renere luft, og da er gass å foretrekke fremfor kull.

– Hvordan forventer du at Kina vil opptre i LNG-markedet fremover?

– Kina har en stor portefølje av lange LNG-kontrakter, men i midten av 2021 ble det ferdigstilt en rekke nye LNG-importterminaler som gjorde det lettere for landet også å bli en aktiv spiller i spotmarkedet. Der har de bygd aggressivt – ofte med et miljøperspektiv. Når Kina trenger LNG, nøler det ikke med å by opp prisene, og dersom spotmarkedet for LNG strammer seg til, vil det primært være EU og Kina som kjemper om lastene.

– Vet man noe om motivasjonen til Kina?

– Kina har lært av sine feil. Tidligere har vi sett at Kina har vært tilbakeholden når prisene har vært høye, med det resultat at både industri og kraftproduksjon har økt forbruket av kull på bekostning av miljøet. Dette har medført smog-problematikk i kinesiske storbyer. De nye importterminalene er bygd med den motivasjon å gradvis omstille seg fra kull til gass der det er mulig, ofte langs kysten i nærheten av storbyene. Selv om det fortsatt bygges moderne kullkraftverk i Kina, er den langsiktige strategien mer gass til industrien, økt utbygging av kjernekraft, og en massiv ekspansjon av fornybar energi. Klima er høyt på agendaen, men landet har også en realistisk tilnærming til at omstillingen tar tid og at de i mellomtiden må investere i “mer av alt”.

På samme måte som høye LNG-priser presser fattige land ut av markedet, bringer lave priser fattige land tilbake i markedet.

– Mange fattige land ble hardt straffet da prisene på LNG gikk i været. Nå ser vi imidlertid at endel av dem begynner å bli mer aktive, ikke minst India, fortsetter Hvalbye.

– Er det noen andre land enn Kina som kan overraske i gassmarkedet fremover?

– Man kan ikke snakke om dagens gassmarked uten å nevne Russland. Vi forventer ingen umiddelbare overraskelser fra bjørnen i øst. Selv om landet ennå selger endel gass til EU, er volumene såpass moderate (10–20% av historisk normal), at det ikke lenger er et strategisk kort for Putin å strupe tilførselen ytterligere. Det er nok mer interessant å fortsette å levere tilsvarende volumer som i dag mot en frisk cashflow. I tillegg til selve gjenåpningen av Kina blir den økonomiske veksten viktig. Dersom flere vestlige økonomier går inn i resesjon, kommer jo ikke Kina til å produsere for full maskin.

EU har vært ekstremt heldige

Øystein Kalleklev er adm. dir. i rederiet Flex LNG, og følger gass- og LNG-markedene tett.

Kina og vinteren: Øystein Kalleklev, adm. dir. i Flex LNG, trekker frem gjenåpningen av Kina og været neste vinter som sentrale temaer i dagens gass- og LNG-markeder. Foto: Iván Kverme

– Det er ingen tvil om at EU har vært ekstremt heldige gjennom energikrisen, sier Kalleklev.

– For det første bidro coronanedstengingene i Kina til at landets etterspørsel etter LNG falt med hele 20 prosent i fjor, og dermed slapp EU priskrig med Kina. I tillegg bidro den uvanlig milde vinteren til at EU kunne kutte forbruket drastisk. Disse to faktorene har vært helt avgjørende for at EU klarte å komme seg helskinnet igjennom energikrisen.

– Mener du at EU kan senke skuldrene nå?

– Nei, vi kan ikke slappe av ennå. Risikoen er definitivt på oppsiden; det er så lite som skal til. Det gjelder for så vidt ikke bare gass, men også strøm. EU er sårbar med tanke på kraftproduksjon fra kjernekraft og fornybar energi.

– Hva mener du blir viktig å følge med på fremover?

– Nøkkelspørsmålene blir hva slags vinter vi får og om det blir en priskrig med Kina.

EUs kraftmarked er ikke friskmeldt

Gass- og kvoteprisene definerer grensekostnadene til gasskraftverk, og dermed påvirker gassprisen strømprisen direkte. Strømprisene gir imidlertid også en pekepinn på hva som skjer i gassmarkedet.

I Frankrike er prisen for strøm med levering i første kvartal 2024 rundt 360 euro pr. megawatt- time. Det er et betydelig fall fra toppen, men fortsatt en meget høy pris som vitner om en krise. EDF guider om en årsproduksjon på mellom 300 og 330 terawatt-timer i 2023, men intervallet virker optimistisk, og blant annet nedjusterte S&P Global Commodity Insights nylig sitt estimat til 304 terawatt-timer. Til sammenligning var produksjonen i kriseåret 2022 magre 279 terawatt- timer, og i 2021 361 terawatt-timer.

I Tyskland vil vi også se redusert kjernekraftproduksjon. Landets tre siste kjernekraftverk ble nemlig stengt forrige måned.

De siste årene har vi også sett endel uheldige sammenhenger i kraftmarkedet. Spesielt byr lange perioder med høye temperaturer på problemer, og dessverre er dette i stor grad EUs nye hverdag. Gass-, kull- og kjernekraftverk er avhengige av kjølevann, og ofte hentes dette fra nærliggende elver. I perioder med høye temperaturer blir vannet i elvene fort for varmt, og kraftverkene må nedjustere eller stenge produksjonen. I tillegg er det krav til maksimum temperatur på vannet som slippes ut, og også dette skaper problemer.

Et annet problem som ofte følger perioder med høye temperaturer er stillestående luft, og da produserer vindkraftverkene lite. I tillegg øker etterspørselen etter strøm som følge av økt bruk av klimaanlegg.

Øystein Kalleklev har nok rett når han sier at den kommende vinteren blir meget viktig. En kald vinter kan skape store problemer for EU, spesielt hvis det blåser lite, og da skal gassprisene kraftig opp. Sommeren kan imidlertid også by på utfordringer, og faren er stor for at EU trenger mer gass enn hva IEA ser for seg (se faktaboks), og i så fall skal også de kortsiktige prisene opp.