Men aller først en rask presisering: I denne Kapital-utgaven refererer vi i en egen Investorguide-sak til den såkalte SKEW-indeksen, som i skrivende stund tenderer nedover – et signal om at interessen for kjøpsopsjoner blant amerikanske derivatinvestorer nå øker. I praksis vedder altså stadig flere av dem på nye, forestående kursløft på den brede børsindeksen S&P 500, en indeks som inkluderer de aller største børsselskapene i USA. Den mest toneangivende børsindeksen av dem alle er så langt i år opp med rundt åtte prosent, støttet ytterligere av flere svært sterke bank- og teknologikvartalsrapporter.
Verre er det derimot med de mindre selskapene på Wall Street, målt etter markedsverdi og notert innunder samleindeksen Russell 2000. Mens S&P 500-indeksen altså er klart opp siden årsskiftet, er miniputt-indeksen så vidt i pluss etter et fall siste tre måneder på godt over syv prosent. Men indeksavviket til tross – banker og analytikere advarer investorer mot brede kjøpsfremstøt opp mot Russell 2000-selskapene, tross sjarmerende lav snittprising.
Lider under høyere renter
Et svakt kursmomentum sender nå i sin tur også selskapsverdsettelsen klart ned – i skrivende stund prises selskapene på Russell 2000 til en snitt-P/E for den kommende tolvmånedersperioden på kun rundt tolv og en halv, hvilket er signifikant lavere enn om man sammenligner med nivåene ved inngangen til pandemiutbruddet for litt over tre år siden, da tilsvarende snittmultipler lå på om lag 19,5, ifølge Bloomberg.
Til sammenligning sendes S&P 500-selskapene til stadig høyere snittmultipler i takt med de friske kursoppgangene, og handles nå til en P/E-multippel på rundt 21. Men prisingsfordelene de mindre selskapene i USA nå opplever – og det med klar margin – får altså ikke meglerhusene til å kvittere ut massive kjøpsanbefalinger. Tvert om – og JPMorgan peker særlig på den finansielle risikoen mange av småselskapene nå opplever i takt med stadig høyere renter. Den amerikanske investeringsbanken understreker derfor hvilken ekstra finansfare investorer pådrar seg i småselskapene når man vet at rundt 40 prosent av dem lever med flytende rente, sammenlignet med de større børskjempene, der tilvarende andel bare er på cirka 15 prosent.
Refinansieringsbehovet er også mer alarmerende for småselskapene, peker JPMorgan videre på, med en snittdurasjon langt kortere enn hva tilfellet er for de større selskapene. Og hvilke rentepåslag småselskapene da må bite i seg, er et ytterligere risikoelement aksjeinvestorene nå må hensynta.
Meglerkollega Goldman Sachs peker samtidig på den ekstra finansielle risikoen som ligger i at mange av småselskapenes hovedbankforbindelser er knyttet til mindre banker – ifølge den amerikanske investeringsbanken stammer vel 70 prosent av småselskapenes samlede låneopptak fra nisjebanker, foretak som i snitt ikke kan skilte med mer enn rundt 250 milliarder dollar i forvaltningskapital. Og dette er utlånsforetak som vil være særlig utsatt for nye systemreguleringer i lys av den pågående bankuroen i USA, i sin tur hemmende for hvor mye nisjebankene senere vil kunne få låne ut, utelukker ikke Goldman Sachs.
Advarsel – også mot norske miniputter
– Så langt i år har småselskapene på Oslo Børs gjort det klart bedre enn hva Hovedindeksen kan skilte med. Vi ser vanskelig for oss at denne trenden fortsetter, i en verden der inflasjonen synes å bite seg fast med tilhørende nye renteøkninger, skrev Kapital i sin forrige utgave. Her hjemme har altså risikoappetitten vært såpass høy siden årsskiftet, tross all rente- og inflasjonsuro, at investorene likevel har flokket seg rundt de mindre selskapene på Oslo Børs, i motsetning til i USA. Denne særnorske børstrenden forventer vi vil flate ut i tiden som kommer, parallellt med at det altså kommer flere advarsler mot småselskapssegmentet i USA.
Børsene er under et massivt rentepress, som utfordrer aksjemarkedene som sådan – og særlig utsatt er småselskapene, foretak som historisk sett gjennomgående gjør det aller best først når de makroøkonomiske pilene peker i en mye mer overbevisende retning enn hva tilfellet er nå.